Mari Blokhus Nordtun

Norwegian Wood Cluster arrangerte årsmøte og etterfølgende eiermøte på Prøysenhuset den 28. april 2026. Der var det full oppslutning om alle framlagte saker og god stemning blant delegatene.

Etter valgene har Norwegian Wood Cluster følgende tillitsvalgte:

Styret

Styreleder: Jan Tore Meren (uavh.)

Nestleder Magne Vikøren (Moelven Industrier ASA)
Personlig vara Vera Flatebø (Moelven Industrier ASA)

Styremedlem Tarje Braaten (Dynea AS)
Personlig vara Hans Olav Wedvik (SpareBank1 Østlandet)

Styremedlem Kristian Hanssen (Forestia AS)
Personlig vara Jan Helge Nordby (Statskog SF)

Styremedlem Glenn André Jensen (Bergene Holm AS)
Personlig vara Marthe Lie (ARE Treindustrier AS)

Styremedlem Line Brynhildsen Løvli (Stangeskovene AS)
Personlig vara Jørn Nørstelien (Gausdal Treindustrier SA)

Styremedlem Øyvind Moshagen (Norconsult Region innlandet)
Personlig vara Jørn Reiner (Kontur Arkitekter AS)

Styremedlem Lone Ross (NIBIO)
Personlig vara Audun Øvrum (Treteknisk)

Styremedlem Katrine Gilje Aalstad (Innsikt)
Personlig vara Vibeke Tronrud Teslo-Andersen (Viken Skog SA)

Valgkomiteen

Leder Mads S. Lo (DNB Bank ASA)
Personlig vara Lars Storslett (Moelven Industrier ASA)

Nestleder Anita Ihle (Glommen Mjøsen Skog SA)
Personlig vara Per Morten Wangen (Stangeskovene AS)

Medlem Morten L. Johansen (Splitkon AS)
Personlig vara Eva Skagestad (Skogkurs)

En verden i endring

KPMGs topplederrapport 2026 åpnet programmet. Rapporten bygger på intervjuer med toppledere i noen av Norges største selskaper og tar opp usikkerheten i verden, teknologiske endringer og behovet for omstilling for å sikre konkurransekraften.

– Vi trenger opplyste, handlekraftige og nytenkende ledere mer enn noen gang for å møte det nye alvoret, sa styreleder Stein Erik Lund i KPMG.

– Bærekraft beskrives fremdeles som forretningskritisk, selv om debatten har stilnet noe I samtalene trekkes bærekraft frem som konkurransefortrinn, men det etterlyses mer politisk vilje og tempo i omstillingen, sa Thore Kleppen.

– Nå opplever vi stor geopolitisk usikkerhet i det globale markedet med krig i Europa, krig i Gaza og nå krig i Midtøsten. Konsekvensen er store drivstoffpåslag på frakten og at vi for eksempel ikke får sendt varer til kunder Midtøsten, sa Withbro-Svendsen.

Tøft marked preget av stor usikkerhet

Bergene Holm har økt produksjonen kraftig de seinere årene og eksporterer i dag halvparten av produksjonen. På eiermøtet fortalte salgssjef eksport Marius Withbro-Svendsen hvordan situasjonen i verden påvirker selskapet.

– Det er ingen tvil om at byggeindustrien er i en svært krevende situasjon der man sliter med høyere priser på innsatsfaktorer og høy rente. Under pandemien opplevde vi hvordan økt konkurransen om råstoffet i Norge økte trelastprisene kraftig. Selv om prisene er på tur ned, er snittprisen fortsatt for høy til at sagbrukene kan få tilstrekkelig lønnsomhet, sa Withbro-Svendsen.

– Nå opplever vi stor geopolitisk usikkerhet i det globale markedet med krig i Europa, krig i Gaza og nå krig i Midtøsten. Konsekvensen er store drivstoffpåslag på frakten og at vi for eksempel ikke får sendt varer til kunder Midtøsten, sa Withbro-Svendsen.

Brutale konsekvenser

Adm.dir. Tarje Braaten fortalte om konsekvenser av den internasjonale situasjonen for Dynea og Dyneas kunder.

– Vi definerer Dynea som en del av den trebearbeidende verdikjeden. Dynea leverer lim til treindustrien både i Norge og til kunder i hele Europa, sa Tarje Braaten.

Situasjonen i Midtøsten med stengningen av Hormuzstredet påvirker Dynea direkte.

– Råvarene Dynea bruker er til en stor grad basert på naturgass eller olje, og vi opplever nå kraftig prisøkning på innsatsfaktorer og frakt. Råvareprisene til Dynea har steget så mye at vi har måttet øke prisene til våre kunder. Vi har forståelse for at dette er krevende i en industri hvor våre kunder ofte sitter med lengre prisavtaler med sine kunder, sa Tarje Braaten.

Virkemidler som styrker konkurransekraften

Treindustrien spiller nøkkelrollen i å fremme næringens synspunkter på virkemidler overfor myndigheten. I møtet orienterte konst. adm.dir. Tina Sletbak-Akerø, Treindustrien, om de viktigste næringspolitiske sakene organisasjonen jobber med for tiden. 

– Norsk treindustri og byggenæringen er sterkt påvirket av makrobildet. Forutsigbarheten har nærmest forsvunnet. Nå trenger vi tiltak for å få i gang byggingen av både boliger og der må industrien med i en tidlig fase i prosjektene for å kunne utvikle de gode løsningene med økt produktivitet og reduserte kostnadene, Sletbak-Akerø. 

– Treindustrien støtter innføringen av klimakrav i TEK17, men er opptatt av at alle faser i livsløpet tas med i beregningene. Vi må også i større grad ta i bruk de byggene vi allerede har bygget gjennom ombruk. rehabilitering, energieffektivisering og påbygg., sa Sletbak-Akerø.

Reisen til Byggma-konsernet 

Konsernsjef Conrad Lehne Drangsland, Byggma ASA, fortalte hvordan stor endringsvilje har gitt resultater for konsernet. 

– Byggma har i løpet av de siste 30 årene kjøpt opp eller kjøpt eierandeler i en rekke selskap som har komplettert virksomheten og gjort at konsernet i dag er en ledende leverandør og produsent av trebaserte byggevarer i Norden. Ledelse er imidlertid ikke en popularitetskonkurranse, så det har også vært nødvendig å legge ned noen virksomheter i den samme perioden, sa Drangsland. 

– Konsernet har et «Hands on»-eierskap med korte beslutningslinjer som legger vekt på kulturbygging. Vi har også vilje til å investere i mennesker, maskiner og FOU, sa Conrad Lehne Drangsland. 

Omstilling for nye produkter og markeder

Daglig leder Steinar Lyseng i Vyrk Innovasjon AS og Vyrk AS fortalte hvordan selskapet har omstilt seg gjennom utvikling av nye produkter og posisjonering i nye markeder. 

Vyrk har kjøpt opp selskaper som kompletterer hovedproduksjonen i Rogne, og som har gjort det mulig å levere ferdige veggløsninger. 

– Vi har blant annet utviklet en patentert løsning som gjør det mulig å demontere og flytte innervegger i kontorbygg, sier Lyseng. 

– Et annet eksempel er at vi tar inn himlingsplater, perforerer dem og leverer tilbake løsninger med forbedret akustikk. 

Forskningsrådet lyste nylig ut midler til å støtte innovasjonsprosjekter i næringslivet (IPN) for 2026. Der er det øremerket midler til prosjekter innen landbasert bioøkonomi, inkl. verdikjeden skog- og tre. 

Det er ingen søknadsfrist, så søknadene behandles fortløpende. 

46 mill. til landbasert bioøkonomi

I 2026 har Forskningsrådet satt av 46 mill. kroner til prosjekter innen temaet landbasert bioøkonomi. Ett av hovedområdene er Skog og tre, som omfatter: 

• skogbruk og skogforvaltning 

• foredling av tømmer og trelast 

• utvikling og bruk av trevirke i bygg, interiør og andre produkter for ute- og innemiljø 

Det betyr at utlysningen favner hele verdikjeden vår. 

Formålet er å støtte forsknings- eller utviklingsdrevne innovasjonsprosjekter som skal utvikle ny teknologi, produkter eller tjenester i verdikjedene innenfor de landbaserte bionæringene. Prosjektene skal bidrar til bærekraftig verdiskaping og utvikling av den landbaserte bioøkonomien i Norge, både i eksisterende og i nye verdikjeder. 

Innovasjonsprosjekter i næringslivet (IPN)

IPN-ordningen til Forskningsrådet: 

• Inntil 50 % støtte til prosjektkostnadene (avhengig av bedriftens størrelse og type FoU-aktiviteter) 

• Mulighet til å søke 1–10 mill. kroner i støtte 

• Prosjektvarighet fra 12 til 48 måneder 

• Krav om samarbeid med minst én FoU-partner eller annen bedrift 

• Kan kombineres med SkatteFUNN or ytterligere økonomisk effekt 

Bedømming

Bedømmingen av søknadene i IPN-utlysningen 2026 ser på kvaliteten på søknaden, hvilke effekter prosjektet kan oppnå og evnen til å gjennomføre prosjektet. 

Nærmere informasjon

Les mer om utlysingen her: Innovasjonsprosjekt i næringslivet: Landbasert bioøkonomi 2026 

Nåværende klyngeleder Berit Sanness (68) varslet for et år siden at hun ønsket å gå av som klyngeleder i august 2026 for å gå over i en friere stilling. Nå er rekrutteringsprosessen over, og styret har ansatt Ona Flindall (41) som ny klyngeleder i Norwegian Wood.

Ona Flindall er utdannet arkitekt fra Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo og har en bakgrunn fra frivillighetssektoren i Storbritannia. Hun har tidligere vært daglig leder i Oslotre AS og kommer nå fra stillingen som gruppeleder for trekonstruksjonsjoner i Sweco Norge.

– Med Ona Flindall får vi inn en ressursperson som har de beste forutsetninger for å bidra til å videreutvikle Norwegian Wood Cluster, sier styreleder Jan Tore Meren. Han peker på at Ona Flindall har et stort nettverk og personlige egenskaper som passer meget godt til å fylle rollen som klyngeleder.

– Vi har vært ute etter en relasjonsdrevet leder som er strategisk sterk og vil videreutvikle en klynge i vekst. Nettopp dette mener vi å ha funnet i Ona, sier Meren.

Engasjert i trebyggeri

Den påtroppende klyngelederen i Norwegian Wood har et sterkt personlig engasjement for å bygge i tre.

– Jeg har et sterkt engasjement for utviklingen av trenæringen vår. Jeg kjenner Norwegian Wood Cluster fra tidligere roller og gleder meg til å ta fatt på klyngelederjobben i august. Det blir spennende å bli kjent med medlemsbedriftene, og jeg ser fram til samarbeidet med resten av klyngeadministrasjonen, sier Ona Flindall.

Ona Flindall tiltrer som klyngeleder i Norwegian Wood Cluster den 17. august 2026.

– Vi henvender oss nå både til studenter som skal velge masterprogram og folk som er i jobb og ønsker påfyll, forteller Thomas Haavi, førsteamanuensis og ansvarlig for det nye masterstudiet i bygningsinformatikk og trekonstruksjoner ved NTNU Gjøvik.

Kombiner jobb og studier

Studiet er i utgangspunktet et 2-årig studie på fulltid, men det er mulig å få en tilpasset studieplan over flere år. Kommunikasjon med studentene foregår via en digital platform, der forelesninger, oppgaver og annen relevant informasjon legges ut. I mange av forelesningene blir det også gjort videopptak. I enkelte emner kan det være obligatoriske krav som krever fysisk oppmøte på enkelte dager, som for eksempel i forbindelse med labøvinger.

Opptakskrav

Du må ha bachelorgrad i ingeniørfag med minst 25 studiepoeng i matematikk, 5 studiepoeng i statistikk og 7,5 studiepoeng i fysikk, eller tilsvarende utdanning. Studiet passer for alle ingeniører med interesse for bygg.

Jobbmuligheter

Byggebransjen er en av Norges største næringer, der det er stort behov for digital kompetanse og stadig større fokus på bærekraftige, sirkulære løsninger. Du kan blant annet jobbe på arkitektkontorer, i rådgivende ingeniørselskaper og hos entreprenører. Vanlige arbeidsoppgaver er blant annet prosjektledelse, prosjektering, oppføring og drift og vedlikehold av bygg.

Mer om utdanningen og hvordan du søker om opptak

Video med relevant informasjon om studiet: Studieprogram NTNU

Du søker opptak her: https://www.ntnu.no/studier/mibit/opptak

Kontaktperson hos NWC: Knut Amund Skatvedt

Høringsforslaget er utarbeidet av Direktoratet for byggkvalitet (DIBK) og foreslår endringer i Byggteknisk forskrift (TEK17). Høringsfristen er 5. mai 2026.

Hva er nytt i høringsforslaget?

1. Flere bygningstyper omfattes av krav om klimagassregnskap

I 2022 ble det innført krav om å utarbeide klimagassregnskap for boligblokker og yrkesbygg. Nå utvides kravet til å gjelde større småhusprosjekter over 1 000 m² bruksareal (for eksempel større rekkehus- eller feltutbygginger)

2. Flere bygningsdeler må inngå i klimagassregnskapet

Dagens regelverk har et relativt begrenset omfang av bygningsdeler. Høringsforslaget utvider dette til å dekke de mest utslippsintensive delene av bygget, også fundamenter og grunnkonstruksjoner. Klimagassregnskapet skal minst omfatte:

• Bæresystem (dekker, søyler, bjelker og bærende vegger)
• Yttervegger, etasjeskillere og tak
• Fundamenter og grunnkonstruksjoner

Tekniske installasjoner (VVS og elektro) er foreløpig ikke inkludert.

3. Grenseverdiene måles for hele bygget

Grenseverdiene for klimagassutslipp skal måles i kg CO₂-ekvivalenter per m² bruttoareal (BTA). Det stilles ingen krav til spesifikke materialtyper, og det er det samlede utslippsnivået som avgjør om bygget tilfredsstiller kravet, ikke nivået til de enkelte bygningsdelene.

4. Utslippene skal dokumenteres ved ferdigattest

Forslaget stiller tydeligere krav til hvordan grenseverdiene skal dokumenteres:

• Det skal utarbeides et klimagassregnskap basert på anerkjent metode (livsløpsanalyse)
• Dokumentasjonen skal være en del av tiltakets underlag i byggesaken
• Klimagassregnskapet skal:
  • Foreligge ved ferdigattest
  • Kunne fremlegges ved tilsyn
  • Overleveres til byggets eier

Rapporteringen skjer ikke til en sentral nasjonal database, men inngår i ordinær byggesaksbehandling i kommunen. Ansvar følger øvrige ansvarsregler i plan- og bygningsloven, med tydeligere forventninger til prosjekterende og utførende.

Hva betyr forslaget om klimakrav i TEK for byggebransjen?

For byggevareprodusentene vil klimakravene føre til at dokumentert lavt klimafotavtrykk (EPD-er) og materialers levetid vil bli tillagt økt verdi. Mens bestillere og entreprenører vil få et større ansvar for valg av materialer, svinn og prosesser.

I første omgang er de fremlagte klimakravene ikke veldig ambisiøse – men vil bidra til at de «dårligste i klassen» også løfter seg opp på et minimumsnivå. Det foreligger også et alternativt forslag til 10% strengere klimakrav, noe flere mener er et mer fornuftig utgangspunkt. Uansett må vi tro at forslaget markerer starten på en gradvis innstramming av klimakravene i byggsektoren.

Norwegian Wood Cluster arrangerer teamsmøte for medlemmene 27. mars, i samarbeid med Treindustrien. Der vil vi orientere nærmere om høringsforslaget og diskutere felles uttalelse fra klyngen – også rundt håndteringen av biogent karbon.

Hva sier organisasjonene om høringsforslaget?

NHO Byggenæringen

«Når fokuset flyttes fra enkeltkrav til faktisk klimaresultat, kan vi rydde opp i et fragmentert regelverk og fjerne krav som gir høy kostnad og liten effekt» sier næringspolitisk direktør i NHO byggenæringen, Guro Hauge.

Les hele innlegget fra NHO Byggenæringen

Byggevareindustrien

«De byggeprosjekter som vil få problemer med å oppfylle kravene er nok de som primært baserer seg på importerte byggevarer. Om man bruker norskproduserte byggevarer, er man rimelig trygge på å nå dette moderate kravsnivået» sier teknisk sjef i byggevareindustrien, Trine Dyrstad Pettersen.

Les hele innlegget fra Byggevareindustrien

Treindustrien

«Det er på tide at vi får krav som bidrar til faktiske klimaforbedringer, og ikke kun dokumentasjon. Den viktigste investeringen er allerede tatt ved at produsentene har utarbeidet miljødokumentasjon i form av EPD for sine produkter. Nå handler det om å gi disse investeringene verdi» sier Heidi Finstad, administrerende direktør i Treindustrien.

Les hele innlegget fra Treindustrien

Entreprenørforeningen Bygg og Anlegg

«Vi mener også kravene til grenseverdier legger seg på et fornuftig nivå som gjør det forutsigbart og forsvarlig innenfor tekniske løsninger, men vi kommer til være tydelige på at vi ikke ønsker krav som innfases raskere enn hva EU kommer til å gjøre, sier Audun Blegen, administrerende direktør i Entreprenørforeningen Bygg og Anlegg (EBA).

Les hele innlegget fra EBA

Vil du forstå mer av bakgrunnen for klimakrav i TEK?

Her kan du lese om Opprop om klimakrav i TEK som ble startet av Grønn Byggallianse, Futurebuilt og Skift i 2025 og er signert av 288 virksomheter. Samt Utredning av klimakrav i TEK, rapporten fra utredningen som Asplan Viak gjorde på oppdrag for DiBK, for å se på et mulig klimakrav i TEK17 og hvordan kravet kan utformes.

Det er foreløpig ingen lovkrav om at produsenter må lage miljødeklarasjoner (EPD/Environmental Produkt Declaration), men stadig flere utbyggere etterspør EPDer for å kunne dokumentere den totale miljøbelastningen fra materialene i et bygg.

Livsløpsanalysen er grunnlaget

Før man kan lage en EPD, trengs en livsløpsanalyse (LCA) som forklarer miljøpåvirkningen produktet har gjennom hele sitt livsløp, fra råstoffet som kommer inn i fabrikk, til produksjon og transport ut til kunden, bruk og avhending på slutten av livsløpet. Målet er at produktets «livsløp» skal gi lavest mulig miljøbelastning, og at man kan se hvor i livsløpet det monner å gjøre endringer. For de fleste produsenter av trevarer, vil det være i råvare- og produksjonsfasen (A1-A3) av et livsløp man har størst mulighet til å påvirke miljøpåvirkningen.

Livsløpsanalysen danner grunnlag for tallene som skal inn i miljødeklarasjonene/EPDene.

Miljødeklarasjonen følger produktet

Prosessen med å lage miljødeklarasjon/EPD for produkter, gjennomføres gjerne i samarbeid med en tredjepart som sitter på nødvendige dataverktøy. I en typisk prosess i samarbeid med Treteknisk, vil man starte med et oppstartsmøte for å planlegge datainnsamlingen. Deretter vil både bedriften og Treteknisk gjøre en prosess med å samle data og mater dette inn i en demoversjon. Etter noen runder med kvalitetssikring av dataene, kan miljødeklarasjonen/EPD endelig ferdigstilles. Treteknisk bistår verifiseringen hos EPD Norge, og deretter er EPDen klar for bruk.

Datainnsamlingen

Så hvilke produkt- og fabrikkdata er det som etterspørres? Det kan vær f.eks. skurutbytte, energibruk og transportavstand på innkjøpte materialer og råvarer. Dette er data som produsenten har kontroll over. Her er det viktig å spørre seg om man kan benytte data som er samlet inn i andre sammenhenger, slik at man kan gjenbruke tall fra for eksempel økonomisystemet eller logistikksystemet, istedenfor å gjøre regneoperasjoner helt på nytt.

I tillegg trenger man generiske data, det vil si bransjedata som ikke kommer fra egen produksjon. For et sagbruk kan dette for eksempel gjelde data om utslipp fra skogbruket eller tømmerbiltransporten (men transportavstand legges inn spesifikt, inkl. returlast).

Miljødokumentasjon og fremtidens marked

Det er varslet at det vil komme digitale produktpass gjennom EU-systemet, slik at man kan finne disse dataene digitalt. Det foregår arbeid med forenklinger i EUs byggevareforordning, og dermed kan vi også forvente at prosessene for å utvikle EPD vil bli enklere i fremtiden.

Arkitekt Christian Fredrik Morgenstierne, som også er daglig leder og partner i TUNR AS, forteller at selskapet har som formål å drive rådgivningstjenester innenfor praktisk, strategisk rådgivning og konseptutvikling innen bolig- og stedsutvikling samt arkitekttjenester. Bedriften har forretningsadresse Oslo.

– Som byggherrerådgiver bistår vi eiendomsbesittere, utviklere og kommuner. Tjenestene spenner fra mulighetsstudier og reguleringsplaner til rammesøknader, prosjektledelse og juridisk rådgivning, forteller Christian Fredrik Morgenstierne.

– Vi mener økt bruk av tre er avgjørende for å nå fremtidens bærekraftsmål innen eiendomsutvikling, og vi ønsker å bidra aktivt til denne omstillingen. Gjennom medlemskap i Norwegian Wood Cluster ønsker TUNR å være del av et faglig sterkt nettverk som jobber systematisk for å utvikle, dokumentere og fremme trebaserte løsninger i bygg- og eiendomssektoren, sier Christian Fredrik Morgenstierne.

Han leder et nystartet selskap som ønsker å bidra til at flere aktører ser de økonomiske, miljømessige og kvalitative fordelene ved økt bruk av tre, både i bolig- og områdeutvikling. TUNR jobber med prosjekter der helse, fellesskap og bærekraft er sentrale verdier.

– Vi håper å kunne bidra til å omsette klyngens kunnskap og innovasjon til realistiske, gjennomførbare og salgbare prosjekter i markedet. Sammen med øvrige medlemmer i Norwegian Wood Cluster ønsker vi å utvikle økonomisk og teknisk gode løsninger som senker terskelen for å velge tre i fremtidige byggeprosjekter. Vi mener det er viktig at også aktører på utviklersiden er representert i klyngen, og vi ser medlemskapet som en naturlig og strategisk forlengelse av TUNR sitt arbeid og verdigrunnlag, sier Morgenstierne.

Daglig leder og partner Christian Fredrik Morgenstierne er gründeren bak selskapet TUNR AS.

Utvider kompetanse og nettverk i NWC

Klyngeleder Berit Sanness ønsker TUNR AS velkommen som nytt medlem i Norwegian Wood Cluster. Hun peker på at det har stor verdi for klyngen å komplettere medlemsmassen ved å få inn en aktør som er byggherrerådgiver og samarbeidspartner for utviklere og offentlige aktører.

– Med TUNR som medlem får vi utvilsomt inn ny innsikt og nettverk i Norwegian Wood Cluster, så vi ser fram til å bli bedre kjent med bedriften, sier Sanness.

Formelt er det styret i Norwegian Wood Cluster SA som behandler søknad om medlemskap i klyngen. TUNR AS ble tatt opp som medlem den 12. februar 2026.

Forum Wood Building Nordic er den nordiske utgaven av Forum Holzbau, verdens viktigste konferanse for trekonstruksjoner. At arrangementet nå kommer til Norge, gir en sjelden mulighet til å være tett på både kunder og marked på hjemmebane.

16.–17. april samles byggherrer, rådgivere, arkitekter, entreprenører og leverandører til to dager med tung fagkompetanse, gode samtaler og sterke nettverksarenaer – på Oslo Congressenter/Folkets Hus. Norwegian Wood Cluster er stolt medarrangør av konferansen. Det inviteres også til en Pre-tour onsdag 15. april, med besøk til innovative og spennende byggeprosjekter i Oslo-området.

For våre medlemsbedrifter er dette en unik mulighet til å:

• møte eksisterende og potensielle kunder i en faglig og uformell setting
• bruke konferansen som ramme for kundemøter og oppfølging
• posisjonere egen virksomhet i et marked i sterk utvikling

Programmet er lagt opp med rikelig med pauser, lunsj midt i utstillerområdet og en stemningsfull konferansemiddag torsdag kveld – alt tilrettelagt for relasjonsbygging.

Eksklusive medlemspriser for Norwegian Wood Cluster (ved bestilling innen 15. mars 2026):

• Sponsor: 15 % rabatt
• Utstiller: 15 % rabatt
• Deltaker: 30 % rabatt

Tilhører du en av våre medlemsbedrifter, kan du melde deg på som deltaker med 30% rabatt.

Påmeldingsfrist 19. mars

Ønsker din bedrift å benytte seg av muligheten som sponsor eller utstiller? Kontaktpersoner:

Tobias Schauerte i Forum Wood Building Nordic

Mari Blokhus Nordtun i Norwegian Wood Cluster

Norwegian Wood Cluster samler ledende industri-, teknologi- og skogbaserte virksomheter som sammen utvikler fremtidens bærekraftige byggeløsninger i tre.

Tar du stafettpinnen?

– Vår klyngeleder blir pensjonist i løpet av 2026, og nå leter vi etter hennes etterfølger. Vi ser etter en relasjonsdrevet leder som er strategisk sterk og vil videreutvikle en klynge i vekst, forteller styreleder Jan Tore Meren.

Som klyngeleder får du det overordnede ansvaret for å lede og videreutvikle Norwegian Wood Cluster. – Som vår frontfigur, får du jobbe tett på toppledere, fagfolk, forskere, myndigheter og innovasjonsaktører, og du er med og sikrer at våre medlemmer får verdi av klyngesamarbeidet, sier Meren.

Arbeidsted er Mjøsbrygga i Brumunddal og stillingen gir stor grad av frihet og mulighet til å drive frem prosjekter som har betydning både regionalt og nasjonalt.

Søknadsfrist for stillingen er 25. januar.

Har du spørsmål om stillingen?

Ta kontakt med Styreleder Jan Tore Meren på jt@meren.no eller Tlf 905 92 622.