Splitkon nytt medlem i Norwegian Wood Cluster
Splitkon AS er landets største produsent av bærende konstruksjoner i massivtre og limtre og har produksjonslokaler og lager på Åmot i Modum kommune. Splitkon har ca 70 ansatte.
Felles utfordringer og deling
– Vi har fulgt utviklingen i Norwegian Wood Cluster med interesse og ser at aktivitetene og nettverket er meget relevant for Splitkon. Nå ønsker vi å bli en del av klyngen og tar sikte på å delta aktivt i de fleste av klyngens faggrupper, sier adm. dir. Morten L. Johansen i Splitkon.
– Bransjens dokumentasjonsbehov er eksempel på et område der vi har forventninger til nytten av å delta i Norwegian Wood Cluster. En tydeligere og samlet ressursbruk innenfor bærekraft og miljø er et viktig område for Splitkon, sier Johansen.
– Vi mener det også bør ligge til rette for felles internasjonalisering av medlemmenes virksomheter og er fornøyd med at NWC nå oppretter egen faggruppe innenfor dette området, sier Johansen.
Han peker på at Splitkon har relevante erfaringer som bedriften vil dele i klyngen.
– Norwegian Wood Cluster har medlemmer fra store deler av verdikjeden, og vi ser fram til å bli kjent med og bygge langsiktige nettverk med medlemmer i NWC. Kanskje kommer vi etter hvert også fram til konkrete samarbeidsprosjekter med andre medlemmer, sier Morten L. Johansen i Splitkon.
Leveranser til mange kjente bygg
De seinere årene har Splitkon markert seg med leveranser til mange kjente trebygg i Norge. Det gjelder bl.a. næringsbyggene SporX i Drammen og Krohnen i Bergen, leilighetsbygget Fyrstikkbakken 14, Oslo, kontorbygg som HasleTre, Oslo, og Lumber Teknopark, Kristiansand, samt flere barneskoler.
Viktig aktør blir medlem
Klyngeleder Berit Sanness ønsker Splitkon velkommen som nytt medlem i Norwegian Wood Cluster.
– Splitkon har de siste årene demonstrert sin kompetanse og leveringsdyktighet på en rekke flotte trebygg rundt i landet. Bedriften sitter med veldig interessante erfaringer gjennom disse prosjektene, og vi ser fram til aktiv deltakelse fra Splitkon i klyngens arbeid framover, sier Sanness.
Formelt er det styret i Norwegian Wood Cluster SA som behandler søknad om medlemskap i klyngen. Splitkon AS ble tatt opp som medlem den 9. sept 2025.
Kraftsamling for ombruk i byggebransjen
Vi fikk også besøke kvarter Återbruket i Gøteborg, et prosjekt med ambisjoner om 50% ombruk, og hvor blant annet Moelven-produserte limtredragere fra en ishall i nærheten er brukt i konstruksjonen. I tillegg fikk vi oppleve World of Volvo, et imponerende byggverk, sirkelformet og nøye tilpasset omgivelsene, og med bæresystem i limtre og en stor andel KLT (krysslaminerte treelementer). Nå er vi klare for å øke ombruk i byggebransjen, sammen.
Circular Bioeconomy Arena
Norwegian Wood Cluster er den norske eieren av interregprosjektet Circular Bioeconomy Arena. Svensk eier er Paper Province, og prosjektleder er Gry Lenschow Andersen hos Paper Province. I prosjektet samarbeider vi nært med Innovatum Science Park, Dalerna Science Park, Byggdialog Dalerna, Sting Innovation, Klosser Innovasjon, Kjeller Innovasjon og Circular Packaging Cluster. Sirkulært trebyggeri har sterkt fokus i prosjektet. Det har også arbeid overfor oppstartsbedrifter på norsk og svensk side som jobber innenfor skoglig bioøkonomi.
Prosjektet er finansiert av Interreg Sverige-Norge og EU-midler, samt med støtte fra Innlandet fylkeskommune, Akershus fylkeskommune, Buskerud fylkeskommune, Østfold fylkeskommune, Region Värmland, Region Västra Götaland, Region Dalerna, Vinnova og DNB.
Nyttige ombruksdata fra Ragn-Sells
Ombrukskonferansen i regi av interreg-prosjektet Circular Bioeconomy Arena i Gøteborg 1.-2. september hadde «Nye roller og logistikk» som eget tema, og her fikk deltakerne gleden av å høre Jon Lille-Schulstad, direktør for forretningsutvikling i Ragn-Sells AS, fortelle om resultatene fra testingen som er gjennomført i Norge.
Konkret testing og analyse
I likhet med Norwegian Wood Cluster har Ragn-Sells vært partner i det omfattende Grønn plattform-prosjektet SirkTRE som nå er avsluttet. SirkTRE har hatt som mål å kartlegge og etablere en sirkulær verdikjede for returtre ved å tilrettelegge for og demonstrere gjenbruk og materialgjenvinning av gjenvunnet trevirke i praksis.
– Normalt behandles brukte materialer slik at de er umulige å ta igjen til ombruk. Vi har deltatt i SirkTRE og forskningsparallellen CircWOOD for å bidra til innsikt og erfaringer i håp om å finne konkrete løsninger som kan oppskaleres. I CircWOOD har vi tilrettelagt for analyser, gitt data i mengder og kvaliteter på treavfall, samt informasjon om håndtering og sortering, sa Jon Lille-Schulstad til en lydhør forsamling i Gøteborg.
Datafangst i Moss og på Hamar
NIBIO gjennomførte plukkanalyser ved Ragn-Sells anlegg i Moss og på Hamar. Totalt 46,4 tonn avfall ble gjennomgått. Plukkanalysen viste at treavfallet som kom fra bygg og anlegg hadde en større andel umalt tre eller treavfall enn det som kom fra husholdninger/gjenbruksstasjoner. Treavfallet som kom fra industri og tjenesteytende næringer besto i hovedsak av treemballasje i form av paller.
– Mens engangspaller og emballasje i utgangspunktet er utmerket råvare til plateproduksjon, er det mer krevende å samle inn og håndtere brukte trematerialer, sa Jon Lille-Schulstad.
Erfaringer fra byggeplass
– Vi erfarte at for å få hentet inn returmaterialer er man ikke minst avhengig av en engasjert byggeledelse og god informasjon og opplæring av de ansatte. Dessuten må sorteringsløsningen på byggeplass være lett tilgjengelig, sa Jon Lille-Schulstad.
– Ragn-Sells testet flere løsninger for innsamling av materialer på byggeplass. Erfaringen var at vi med rett løsning økte fyllingsgraden, vi fikk få avvik og oppnådde å samle inn trematerialer med god nok kvalitet til å kunne gå rett til ombruk, sa Jon Lille-Schulstad. Han fortalte at NIBIO og Treteknisk i den visuelle kvalitetsvurderingen av innsamlet returtre bedømte at mer enn 50% hadde god eller utmerket kvalitet.
Samarbeid Ragn-Sells og Norsk Massivtre
– Som del av SirkTRE-prosjektet testet vi ut bruk av innsamlet returtre hos Norsk Massivtre. Her gjorde vi så interessante erfaringer at vi nå videreutvikler dette samarbeidet etter at SirkTRE-prosjektet er avsluttet, sa Jon Lille-Schulstad, direktør for forretningsutvikling i Ragn-Sells AS.
Circular Bioeconomy Arena
Norwegian Wood Cluster er den norske eieren av interregprosjektet Circular Bioeconomy Arena. Svensk eier er Paper Province, og prosjektleder er Gry Lenschow Andersen hos Paper Province. I prosjektet samarbeider vi nært med Innovatum Science Park, Dalerna Science Park, Byggdialog Dalerna, Sting Innovation, Klosser Innovasjon, Kjeller Innovasjon og Circular Packaging Cluster. Sirkulært trebyggeri har sterkt fokus i prosjektet. Det har også arbeid overfor oppstartsbedrifter på norsk og svensk side som jobber innenfor skoglig bioøkonomi.
Prosjektet er finansiert av Interreg Sverige-Norge og EU-midler, samt med støtte fra Innlandet fylkeskommune, Akershus fylkeskommune, Buskerud fylkeskommune, Østfold fylkeskommune, Region Värmland, Region Västra Götaland, Region Dalerna, Vinnova og DNB.
Vil øke kunnskapen om massivtrebygg og fukt
Felles løft for fuktsikre massivtrebygg
De to klyngene går nå sammen om å søke støtte til en ny bransjeveileder – et viktig initiativ for å redusere risikoen for fuktskader i massivtrebygg. Fukt kan være en krevende utfordring som i verste fall fører det til kostbare utbedringer og svekkede konstruksjoner.
– Vi ser at etterspørselen etter massivtre øker i takt med den grønne omstillingen. Da er det helt avgjørende at vi bygger med kvalitet og lang levetid. Denne veilederen skal hjelpe hele bransjen med å forebygge fukt på en helhetlig måte, sier prosjektleder i CCC, Niklas Pedersen.
En veileder for hele verdikjeden
Den planlagte veilederen vil samle erfaringer fra både norske og internasjonale aktører, og gi praktiske råd til alle som er involvert i bygging med massivtre, fra arkitekter og rådgivere til entreprenører og byggherrer. Målet er å skape en felles forståelse og metodikk for hvordan fukt kan forebygges gjennom hele byggets livsløp, fra planlegging og prosjektering til drift og vedlikehold.
– Vi ønsker å gjøre det enkelt for alle aktører i verdikjeden å ta de riktige valgene. Med denne veilederen kan vi unngå dyre feil og samtidig heve kvaliteten på massivtrebygg i Norge, sier klyngeleder i Norwegian Wood Cluster, Berit Sanness.
Arbeidet så langt
Gjennom våren har CCC arrangert tre innledende møter med medlemmer. 15 ulike bedrifter – inkludert arkitekter, rådgivere, entreprenører, brannrådgivere og bygningsfysikere – har delt verdifulle innspill om hva veilederen bør inneholde. Blant temaene som er løftet frem er behovet for tydelig rolleforståelse, bedre tverrfaglig samarbeid og konkrete tiltak for kvalitetssikring i alle prosjektfaser.
Vil samle bransjen
De to klyngene søker nå innovasjonsmidler fra Akershus fylkeskommune, med frist 1. september 2025. I den forbindelse inviteres medlemmer til å bli med i en tverrfaglig referansegruppe som skal bidra med innspill til veilederen underveis.
– Dette er en unik mulighet til å dele erfaringer og bidra til å løfte bransjen i fellesskap. Vi ønsker oss en referansegruppe som representerer hele bredden av fagmiljøene, sier Niklas Pedersen.
Samler inn plast i lange baner
Trelast og byggevarer må beskyttes for å beholde kvaliteten, men all emballasjebruken i plast er et vedvarende hodebry. I disse dager samles det derfor inn plastfolie hos både Blåne AS, Gausdal Treindustrier SA og Gausdal Landhandleri AS. De deltar alle i prosjekt «Sirkulære trelastfolie» i regi av Norwegian Wood Cluster.
Forventninger til prosjektet
– I denne fasen av prosjektet gjør vi konkrete erfaringer med logistikk. Østlandet Gjenvinning AS og Litra Containerservice AS sørger for å hente den innsamlede plasten og levere den til Norfolier GreenTec AS sitt anlegg i Folldal, sier logistikksjef Paul Erik Hattestad, Gausdal Landhandleri. Han opplyser at når volumet er tilstrekkelig, vil Norfolier produsere granulater av resirkulert plast. Granulatene går deretter til Haagensen Plast AS som lager den resirkulerte trelastfolien. Deretter blir det testing av kvaliteten i bedriftene.
– Vi er selvsagt spente på om kvaliteten blir god nok, ettersom vi ønsker å løse emballasjebehovet på en måte som gir lavere klimagassutslipp, sier Paul Erik Hattestad, som sitter i prosjektgruppen til «Sirkulær trelastfolie».
-Dette prosjektet er helt i tråd med bærekraftstrategien til Gausdal Landhandleri, og vi ser fram til resultatet. Vi har allerede endret plastbruken vår. Blir det vanskeligere å resirkulere plast med påtrykt logo, må vi tenke nytt her også, sier salgs- og markedssjef Unn Elisabeth Tofthagen i Gausdal Landhandleri.
Positiv respons i varehusene
Innsamlingen av plastfolie er godt i gang på bl.a. Gausdal Landhandleri sitt varehus på Jevnaker, som er ett av de største varehusene i konsernet. Varehussjef Atle Roen forteller at det største volumet samles inn i selve varehuset, der kundene plukker ut sine materialer fra hyllene.
– På Jevnaker har vi også et stort regionlager for varehusene og sluttkundene i Oslo, Akershus og Buskerud. Her er det mindre plastavfall enn i varehuset, ettersom det gjerne er hele pakker som går inn og ut av lageret, men vi samler selvsagt inn dette også, sier Roen.
Gausdal Landhandleri er kjent for god logistikk.
-Vi får kundepakkede varer innpakket i plastfolie rett fra Gausdal Treindustrier. Dette sampakkes og sendes videre. En effektiv løsning, sier Lars Ole Magnussen, som er driftsleder for regionlageret på Jevnaker.
Både Atle Roen og Lars Ole Magnussen er positive til prosjektet og håper på nyttige resultater som gjør at plastbruken får lavere klimagassutslipp framover.
Håper å kunne oppskalere
Trelastfolie er som oftest laget av et materiale som egner seg til materialgjenvinning. Likevel forsvinner en betydelig andel av den innsamlede emballasjeplasten fra byggebransjen ut av kretsløpet og blir tapt som råvare til ny trelastfolie. Innsamlet plast sendes ofte til energigjenvinning.
– Norwaste holder på å kartlegge den nasjonale situasjonen og gir oss nyttig basisgrunnlag. Dersom den resirkulerte plasten holder tilfredsstillende kvalitet, har vi grunnlag for nasjonal oppskalering, sier Julie Gedde-Dahl, som nylig overtok som Norwegian Wood Clusters prosjektleder for «Sirkulær trelastfolie».
Prosjekt «Sirkulær trelastfolie»
Prosjekt «Sirkulær trelastfolie» eies av Norwegian Wood Cluster og gjennomføres i samarbeid med Gausdal Treindustrier SA, Gausdal Landhandleri AS, Blåne AS, Østlandet Gjenvinning AS, Litra Containerservice AS, Norfolier GreenTec AS og Haagensen Plast AS. I tillegg utfører Norwaste oppdrag for prosjektet. Klyngens faggruppe Bærekraft er referansegruppe for prosjekt.
Målet til prosjekt «Sirkulær trelastfolie» er å utvikle og teste i industriell skala et lukket kretsløp av trelastfolie for å bidra til redusert ressursforbruk og økt sirkularitet av plast i treindustri og byggenæringen. I tillegg har prosjektet som mål å bidra til redusert bruk av plast i treindustri og byggenæringen. Prosjektet støttes av Innovasjon Norge og varer 2025-2026. Julie Gedde-Dahl er prosjektleder.
Skreddersydde utdanningstilbud til treindustrien
Norsk arbeidsmarked preges av høy sysselsetting og lav ledighet, noe som gjør det krevende å rekruttere nye medarbeidere med riktig kompetanse. Prosjektet Heartwood har hatt som hovedmål å heve kompetansen hos ansatte i den tremekaniske industrien, med spesiell vekt på livslang læring, digitalisering og avansert vareproduksjon.
Presset arbeidsmarked
Etter to og et halvt års målrettet arbeid ble Heartwood-prosjektet, initiert og ledet av Norwegian Wood Cluster, offisielt avsluttet med en vellykket konferanse i Mjøstårnet 20. juni 2025. Her ble det klart at resultatene etter to og et halvt års arbeid, svarer godt på industriens utfordringer.
Et presset arbeidsmarked gjør krevende å rekruttere nye medarbeidere med riktig kompetanse. Denne utfordringen forsterkes ytterligere i den tremekaniske industrien, som gjennomgår raske teknologiske endringer og derfor har et økt behov for å utvikle kompetansen også blant eksisterende ansatte.
Behov for skreddersydd kompetanse
Gjennom Heartwood-prosjektet har det blitt tydelig at det er et betydelig behov for tettere samarbeid mellom næringsliv og utdanningsinstitusjoner. Ringsaker videregående skole opplever at få lærere har bakgrunn fra tremekanisk industri, dette gjør det utfordrende å gi elevene bred innsikt i næringen. Prosjektet oppsummerer med at det er behov for å etablere tettere kontakt mellom skole og bedrift. Det pekes spesielt på at det bør legges til rette for hospitering, noe som vil medføre konkret samarbeid mellom skole og bedrift.
– Vi har i dag en situasjon hvor vi i stor grad må lære opp folk internt i bedriftene våre. Det er ikke bare trelast lenger, men også mye produksjonsteknikk og kjemi som er viktig for oss, uttalte Berit Nordseth Moen fra Alvdal Skurlag under konferansen. Hun fremhevet industriens ønske om et fleksibelt deltidstilbud for fagbrev i produksjonsteknikk, spesielt tilpasset distansene i Innlandet.
Konkrete fremskritt og fremtidige tilbud
En av de viktigste milepælene som ble presentert under konferansen, var Innlandet fylkeskommunes tilsvar for et nytt fagbrevtilbud i produksjonsteknikk, skreddersydd for tremekanisk industri. Dette kurset starter 9. januar 2026 på Gjøvik, vil bestå av 10-12 samlinger og vil kombinere fysiske og digitale samlinger. Fylkeskommunen vil og komme med et tilbud om deltidskurs i logistikk.
– Vi rigger nå et tilbud som er et direkte svar på næringens behov. Det er avgjørende å ha et fleksibelt tilbud som treffer behovene i industrien og som vi kan gjenta årlig, understreket Anita Paulsen Barlund, Karriere Innlandets kontaktperson mot treindustrien.
Fokus på mikrokurs og mentorrollen
Et annet sentralt tema under konferansen var utviklingen av «mikrokurs» og viktigheten av mentorrollen i bedriftene. Treteknisk fremhevet verdien av kortere, praksisnære opplæringsenheter som kan benyttes under driftsstans eller som del av team-bygging. En viktig erfaring var at når bedriftene utnevner en mentor som har personlig ansvar for opplæringen øker både læringen og gjennomføringsevnen.
Mikrolæringskursene ble omtalt av flere av bedriftene som «noe av det beste som har kommet ut av Heartwood».
«Mikrokurs adresserer utfordringen med begrenset tid til opplæring i hverdagen. Med en varighet på ett- til tre kvarter kan planlagte og ikke planlagte stopp utnyttes til kompetansetilførsel», uttalte Hilde Slettvoll, personalsjef ved Forestia, Braskereidfoss.
Fremtidens kompetanseløft
Norwegian Wood Cluster, med Knut Amund Skatvedt i spissen, vil fortsette sitt arbeid som et viktig bindeledd mellom industrien og kompetanseleverandører som Kompetanse Innlandet og NTNU. Målet er å sikre at treindustrien har den nødvendige kompetansen for å møte fremtidens utfordringer, spesielt med tanke på økende automatisering og behovet for tverrfaglig kompetanse som kombinerer produksjonsteknikk med trekompetanse.
«Vi ønsker å kombinere det beste fra to fagretninger; moderne industriell tenkning og inngående kunnskap til tre som bærekraftig materiale», uttalte Skatvedt til de nær tretti møtedeltakerne.
Avsluttende ord fra avtroppende prosjektleder Karl Einar Røste
“Heartwood-prosjektet har vist at tremekanisk industri som bransje har store ulikheter i kompetansebehov og arbeid med kompetanseutvikling. Felles for alle er at oppdatert fagarbeider-kompetanse er viktig for å utnytte ny teknologi og økende krav til produktivitet.
Mange bedrifter står foran generasjonsskifter som vil kreve fokus på kompetanseoverføring og livslang læring.
Prosjektet har i tillegg til erfaringsdeling mellom bedrifter gitt nyttig dialog med Innlandet fylkeskommune for å finne hensiktsmessige og bærekraftige løsninger for fagbrevutdanning.
Deltakere i Heartwood-prosjektet:
Moelven Industrier, Hunton Fiber, G3 Gausdal Treindustrier, Forestia, Begna Bruk
Kontaktpersoner:
Berit Sanness, klyngeleder Norwegian Wood Cluster, 901 01 843
Berit Nordseth Moen, leder Alvdal Skurlag, 992 20 405
Nytt medlem Hersleth AS satser på innovativ byggemetode
– Gjennom mer enn 30 år har vi bidratt til å skape gode hjem, attraktive næringslokaler og nye og viktige byggverk innen kultur, helse og kunnskap i Østfold, Follo og Oslo. Siden 2007 har vi satset på elementproduksjon, og de senere årene også massivtre. Dette er bærekraftig og effektivt, og bidrar til kortere byggetid, sier Reinert Hersleth, konsernsjef i Hersleth AS.
Kortere byggetid, økt kontroll på produksjonen og klimagevinst
Hersleth Entreprenør har drevet prefabrikasjon av ytterveggselementer i tre til både større og mindre bygg i egne lokaler på Årvoll i Rygge siden 2016. Ved å produsere elementene i tørre, lyse og rolige omgivelser sikrer entreprenøren full kontroll under produksjonen. Tre til fem tømrere er sysselsatt ved anlegget, og produserer årlig mellom 5-8000 m2 veggelementer til både bolig, butikklokaler, idrettshaller og næringsbygg.
– Oppsummert har vi erfart at denne byggemetoden gir svært mange gevinster i form at den er mer industriell, den sikrer en optimal kombinasjon av tre, stål og betong, gir enklere og mer forutsigbar byggeplasslogistikk, og ikke minst et bedre CO2-regnskap i form av lavere klimagassutslipp, sier Hersleth.
At byggene i tillegg blir demonterbare skaper også fleksibilitet for fremtiden.
Tidlig involvering av ulike fagområder en viktig suksessfaktor
Entreprenøren har erfart at det gir store gevinster i prosjektene når premissene for byggemetoden ligger til grunn fra start. Prosjektene organiseres som tradisjonelle prosjektorganisasjoner, der de ulike fagområdene bidrar med kompetanse og prosjektering i de ulike prosjektfasene, både i skisse-, forprosjekt og detaljprosjektering/utførelse.
Det legges også til rette for at arkitekt prosjekterer overordnet bygningsstruktur og geometri allerede i skisse- og forprosjektet. Deretter kvalitetssikrer og bidrar de ulike fagene med premisser og styrende løsninger underveis i prosjektet. Dette inkluderer alt fra føringer på spennvidder i konstruksjoner, høyder og detaljsnitt, materialbruk og detaljløsninger. Brann og lyd baseres på trygge og gode prinsipper. På denne måten tilpasses og optimaliseres metoden kontinuerlig både innad i prosjektet, samtidig som entreprenøren tar med seg verdifull erfaring til nye prosjekter.
Stort nabolag med 180 leiligheter
I Vestby utenfor Oslo bygger Hersleth Entreprenører 64 leiligheter fordelt på 5 bygg i 3 og 4 etasjer. Prosjektet heter Vestbyhagen og er lokalisert sentralt i Vestby. Samtlige bygg oppføres med kortreiste, egenproduserte ytterveggselementer i kombinasjon med massivtre.
De to første byggene, hus C og D, ble ferdigstilt sommeren 2024, mens hus A ble overlevert i 1. kvartal 2025. Hus B og E er under oppføring og blir ferdigstilt i løpet av 2025.
Når hele nabolaget står klart om fem til seks år, vil det være oppført totalt 180 enheter på området.
Velkommen i klyngen
Klyngeleder Berit Sanness ønsker Hersleth AS velkommen som medlem i Norwegian Wood Cluster.
– Det er spennende å få med Hersleth i klyngen. Entreprenører og eiendomsutviklere har en nøkkelrolle i byggebransjen, og det er ekstra spennende å få med en aktør som Hersleth, som er opptatt av å utvikle nye, klimavennlige byggemetoder. Norwegian Wood Cluster har som et av sine strategiske satsingsområder å bidra til bedre ressursutnyttelse og bærekraft i hele verdikjeden.
Formelt er det styret i Norwegian Wood Cluster SA som behandler søknad om medlemskap i klyngen. Hersleth AS ble tatt opp som medlem den 21. mai 2025.
Om Hersleth AS
Hersleth AS er et familieeid konsernselskap for Hersleth Entreprenør AS og Hersleth Eiendom AS.
Hersleth Entreprenør har nedslagsfelt i Follo, Østfold og Oslo Syd. Selskapet tar oppdrag innen nybygg, ombygging og rehabilitering i privat og offentlig sektor, og omsatte for over en halv milliard kroner i 2024. Prosjektene spenner fra tradisjonelle boligprosjekter til næringslokaler og monumentale bygninger, som for eksempel kirkebygg, kulturbygg, politistasjoner, tinghus, hoteller og andre kulturbærende prosjekter. Selskapet har ca. 80 ansatte fordelt på 40 fagarbeidere og 40 funksjonærer. Hersleth Eiendom er involvert i utviklingen av over 3000 boliger som skal utvikles og bygges de neste 30 årene, inkludert prosjektet på Vestbyhagen.
Les mer på www.hersleth.no
Årsmøte i Norwegian Wood Cluster
Klyngen holdt årsmøtet på Frich Hotel utenfor Hamar den 6. mai 2025. Etter de formelle sakene og valg, var det duket for eiermøte med meget spennende innledere.
På årsmøtet orienterte styreleder Jan Tore Meren om arbeidet i klyngen.
– Vi mener klyngen er i en god utvikling. Trass i et tøft marked for medlemsbedriftene er deres engasjement i klyngen fortsatt meget tilfredsstillende. Sammen jobber vi godt for å nå klyngens visjon om å gi verden innovative, bærekraftige byggeløsninger i tre. Planen nå er å søke opptak i Innovasjon Norges klyngeprogram for 2026-2028. sa Jan Tore Meren.
– Mens Norwegian Wood Cluster startet i Innlandet, er klyngen nå en nasjonal klynge med hovedtyngde i Innlandet. Valgkomiteen har derfor lagt vekt på å reflektere dette, sa Tor Henrik Kristiansen da han presenterte valgkomiteens enstemmige innstilling for årsmøtet.
Etter årsmøtet består styret i Norwegian Wood Cluster av:
Styreleder Jan Tore Meren
Nestleder Magne Vikøren, Moelven Industrier ASA
(pers. vara: Vera Flatebø. Moelven Industrier ASA)
Styremedlem Tarje Braaten, Dynea AS
(pers. vara: Hans Olav Wedvik, Sparebank 1 Østlandet)
Kristian Hanssen, Forestia AS
(pers. vara: Jan Helge Nordby, Statskog SF)
Glenn Andre Jensen, Bergene Holm AS
(pers. vara: Marthe Lie, ARE Treindustrier AS)
Styremedlem Berit Nordseth Moen, Alvdal Skurlag AS
(pers. vara: Jørn Nørstelien, Gausdal Treindustrier SA)
Øyvind Moshagen, Norconsult Region Innlandet
(pers. vara: Jørn Reiner, Kontur Arkitekter AS)
Erik Trømborg, NMBU
(pers. vara: Vibeke Tronrud Teslo-Andersen, Viken Skog SA)
Ny valgkomite:
Leder Mads Severin Lo, DNB Bank ASA
(pers. vara: Lars Storslett, Moelven Industrier ASA)
Nestleder Ylva Kleiven, Gausdal Treindustrier SA
(pers. vara: Eva Skagestad, Skogkurs)
Medlem Anita Ihle, Glommen Mjøsen Skog SA
(pers. vara: Per Morten Wangen, Stangeskovene AS)
Leverer boliger av moduler til Ukraina
De siste årene har Moelven Byggmodul levert moduler til alt fra rigger på slepebåt, til foreldreovernatting på Rikshospitalet og til Studentboliger. I 2024 leverte bedriften modul nr 100 000 – en milepæl. De siste par årene har imidlertid Moelven Byggmodul også sett nærmere på hva bedriften kan gjøre i forbindelse med gjenoppbyggingen i Ukraina og har gjennomført en pilot for å høste erfaringer. En oppgave med ekstra mening.
Blir Europas største byggeplass
Med 6.5 millioner uten permanent bolig er behovet for nye boliger enormt i Ukraina. Så lenge krigen pågår, trenger dessuten soldatene midlertidige boliger for å samle krefter mellom de brutale kampene på slagmarken. Også her er behovet stort.
– Med så mange menn i krigen er det mangel på arbeidskraft innen byggesektoren. Gjennom undersøkelsene våre ble vi bevisst både betydningen av prefabrikkerte løsninger og tilgang på materialer, sa adm.dir. Frode Henning Killi i Moelven Byggmodul til eiermøtet i Norwegian Wood Cluster.
Fra betong til tre
Ukraina har ikke vært vant med trebygg, men mange ønsker nå å gå fra betong til trekonstruksjoner for å frigjør seg fra russisk byggeskikk.
– Det er imidlertid store regionale forskjeller og behov for å endre lovverket for å muliggjøre trebyggeri, så her må det gjøres en jobb, sa Killi.
Han understreket betydningen av å forstå kulturen og hvordan beslutningsprosesser foregår. Moelven har valgt Itera som samarbeidspartner ettersom Itera har lang erfaring med å jobbe i Ukraina. Det har vært et nyttig samarbeid.
En jobb med mening
-Moelven finner det meningsfylt å jobbe med dette. Vi kan bygge hus, skoler, barnehager etc. for å hjelpe. I samarbeid med våre leverandører kjører vi nå en pilot for å prøve alle aspekter med leveranser til Ukraina. Huset er bygget av 8 prefabrikkerte moduler og vil bli tilbudt fire legefamilier i en kommune med legemangel. Vi vet at behovet for nye bygg er formidabelt. Foreløpig er imidlertid finanseringen av nye bygg ikke løst, sa Killi.
– En avsluttende refleksjon; En imponerende stor del av Ukraina fungerer. En tredjedel av Ukraina er nesten ikke berørt av krig, en tredjedel er veldig berørt i form av mange interne flyktninger og i den siste tredjedelen er krigshandlingene. Det er virkeligheten i Ukraina nå, sa Killi.
Oppatt AS inn i klyngen
I 2023 startet Lars Thorsrud selskapet Oppatt AS, med adresse Lillehammer. Selv kan han skilte med lang fartstid i bransjen og et stort nettverk.
Ansvarlig ressursbruk
Oppatt AS har utviklet et modulbasert byggesystem som produseres av rest- og ombruksmaterialer fra trevareproduksjon, byggeindustrien og gjenvinningsstasjoner.
– Vi har utviklet et byggesystem som forlenger levetida til materialer, ved å skape nye ledd på eksisterende verdikjeder, sier daglig leder Lars Thorsrud i Oppatt AS.
-Vi må utnytte fullt og helt det naturen gir oss og kaste minst mulig. Vi må rett og slett tenke omatt og bruke oppatt, sier Thorsrud.
Bærekraftig produksjon
Sammen med industrimiljøet på Raufoss har selskapet utviklet produksjonsprosesser tilpasset arbeids- og inkluderingsbedrifter.
– Kjernen i idéen til Oppatt AS er å produsere byggeklosser med en patentert låsemekanisme som både er enkle å produsere, sette sammen og ta fra hverandre igjen. Slik kan de brukes oppatt og oppatt, på nye måter og på nye steder, sier Thorsrud.
De standardiserte byggeklossene leies ut og kan bl.a. brukes av arrangører og utstillere på festivaler og arrangementer. Gjennomsnittlig kan de enkelte klossene benyttes, bygges ned og bygges opp igjen i hvert fall 20 ganger før de blir såpass slitt at de går til bioenergi.
– Det har en ekstra verdi for oss at produksjonen av byggeklossene kan gi innholdsrike og meningsfylte arbeidsdager for flinke mennesker hos lokale arbeidstreningsbedrifter, så det er vinn, vinn med lite svinn, sier Thorsrud.
Ambisjoner
Oppatt AS har vekstambisjoner og ser for seg etablering i 10-12 regioner i Skandinavia i løpet av neste 3-5 år.
– Vi sier at vi bygger uendelige muligheter for mennesker og miljø. Nå ser vi fram til å bli en del av Norwegian Wood Cluster, der vi gjerne bidrar med vår kompetanse og nettverk for å realisere klyngens muligheter, sier daglig leder Lars Thorsrud i Oppatt AS.
Interessant aktør
Klyngeleder Berit Sanness ønsker Oppatt AS velkommen som medlem i Norwegian Wood Cluster.
– Det er spennende å få inn Oppatt AS som medlem i klyngen. Dette er et interessant oppstartselskap som er opptatt av ansvarlig ressursbruk. Norwegian Wood Cluster skal styrke sirkulært fokus framover og har også som et av sine strategiske satsingsområder å bidra til bedre ressursutnyttelse og bærekraft i hele verdikjeden. Oppatt AS sine verdier og løsninger passer veldig godt inn i dette bildet, sier klyngelederen.
Formelt er det styret i Norwegian Wood Cluster SA som behandler søknad om medlemskap i klyngen. Oppatt AS ble tatt opp som medlem den 14. april 2025.