Toppledersamling med ny innsikt
Samlingen ble innledet med besøk hos Dynea AS for å lære om utvikling og produksjon av lim til treforedlingsindustrien. Vi lot oss imponere av et aktivt og innovativt lab- og testmiljø som utvikler og tester lim til ulike treslag og produkter til europeiske, asiatiske og amerikanske markeder. Administrerende direktør Tarje Braaten og innovasjons- og utviklingssjef Kristin Grostad viste frem en bedrift med lange tradisjoner, men samtidig en sterk, innovativ vilje, noe som er nødvendig når man leverer limprodukter til ulike treslag og bruksområder, og til regioner med ulike klimaforhold og regelverk for lim i trebygg.
EUs avskogingsforordning på agendaen
Etter besøket på Dynea, fortsatte samlingen på Losby Gods hvor Emma Berglund i Skogsindustrierna og Johan Freij, rådgiver og tidligere skogsjef i Danske Bank, var invitert for å dele tanker og kunnskap om kommende regelverk og fremtidens tømmermarked.
Emma Berglund er Skogsindustriernas ansvarlige for skogsaker i EU og internasjonalt, og følger prosessene rundt EUs avskogingsfordning (EUDR). Hun var invitert for å gi oss en status for EUs arbeid med EUDR og tegne et bilde av hva vi må forberede oss på.
Avskogingsforordningen skal hindre at varer som har forårsaket avskoging eller forringelse av skog, omsettes i EU. Forordningen inkluderer krav til aktsomhet, sporbarhet og informasjon. Selv om ikrafttredelse av forordningen trolig blir utsatt til 30. des 2025, er det store utfordringer knyttet til implementeringen.
Før regelverket kan omsettes i praksis i EU, er det en rekke spørsmål som må besvares. Både definisjoner av begreper som «skogødeleggelse» og «plantasjeskog», men også spørsmål rundt produktforbud og sporbarhet.
Regjeringen har fortsatt ikke bestemt om EUDR skal delvis eller fullt innlemmes i norsk rett, så foreløpig er Norge å anse som tredjeland. Dette er uheldig, og industrien ønsker avklaring så snart som mulig.I Norge følger Treindustrien opp utviklingen med regelverket på vegne av industribedriftene, og administrasjonen i NWC holder dialog med Treindustrien om saken.
Kampen om råstoffet – den nye virkeligheten
Tilgangen på råstoff til tremekaninsk industri påvirkes av politiske vedtak, naturavtalen, billeangrep, skogbrann og krigen i Ukraina. Hvordan vil dette påvirke situasjonen i Norge, kan vi bygge så mye med tre som vi ønsker fremover? Og hvordan vil konkurransen mellom tre og andre materialer i bygg kunne utvikle seg framover i lyset av naturkrise og klimakrise? Til å titte inn i krystallkula hadde vi bedt med oss Johan Freij, nå frittstående rådgiver, men tidligere mangeårig skogsjef i Danske Bank.
I en tid da byggemarkedet står stille, ser det mørkt ut for treindustrien. Men Freij var opptatt av det langsiktige bildet og forsikret om at bedre tider vil komme. Blant annet fordi man på verdensbasis har sett en stor utbygging av kapasiteten for produksjon av tremasse, og dermed vil få en brist på langfibret virke av gran og furu, som er viktig for lettere og sterkere produkter. Vårt nordiske bartretømmer vil ifølge Freij bli stadig mer ettertraktet som både massevirke og byggemateriale.
For tiden er vi inne i en global lavkonjunktur og kraftig brist på virke. Hvordan blir det når konjunkturen snur, vil mangel på virke bli en trussel eller en virkelighet?
– Jeg tror at den som er «vedsnålast» (snål=gjerrig) og får mest ut av stokken, vil bli vinneren i fremtiden, sa Freij. Han ramset opp utnyttelse av grot*, tynnere sagblad, fingerskjøting, liming, sammensatte materialer og gjenvinnbare og demonterbare produkter.
– Og husk at luft er billigere enn tre. Det er ikke rasjonelt å bruke massivtre hvis man kan fylle kjernen med luft eller dårligere kvaliteter, sa han. Freijs avslutningsord var at det bare er å «gilla läget» og jobbe med forbedring av logistikken og utvikling av nye produkter.
Stor deltakelse på fagmøte om klima i byggebransjen
Samarbeid og dialog vil bli viktigere etter hvert som kravene til bærekraft i byggeprosjekter blir mer omfattende. Når prosjekt Klimavennlige bygg Innlandet har hatt møter og samlinger med aktørene i bransjen, har gjengangeren vært at «vi trenger en møteplass». For å diskutere løsninger, muligheter og risiko, og dele gode og dårlige erfaringer.
Derfor tok prosjektet initiativ til denne første fagsamlingen under overskriften «Fremtidens byggenæring i Innlandet». På agendaen sto kunnskapsformidling og deling fra prosesser og byggeprosjekter.
Omveltning i byggebransjen
Byggebransjen står for 40% av klimautslippene på verdensbasis og i overkant av 20% på landsbasis, så vi vet alle hvorfor utslippene må ned. Likevel er det fortsatt mange ubesvarte spørsmål om hvordan, hva, hvem og når. Eivind Selvig fra Civitas og prosjekt Klimavennlige bygg Innlandet tegnet et bilde av alle ambisjoner og krav som bransjen må oppfylle fremover. En god blanding av forventet og planlagt skjerping av krav i EU-regelverk og norsk regelverk.
For å møte kravene trenger man blant annet metoder, kunnskap, tverrfaglig samarbeid, utvikling og utprøving av nye produkter og løsninger. Leverandører må dokumentere klima- og miljøegenskaper til sine produkter og leveranser. Offentlige anskaffelser vil stille krav eller invitere til konkurranse om de beste leveransene.
– Vi står ovenfor et paradigmeskifte i hele byggebransjen. Ombruk av bygg, bygningsdeler og materialer vil bli den nye normalen. Vi må se på byggene som en materialressurs, både når vi rehabiliterer, bygger om til andre bruksområder og når vi demonterer hele bygg. Vi må med andre ord tenke sirkulært i hele prosessen, gjennom byggets levetid og finne løsninger som forlenger levetiden. Vi kan lære mye av å gå tilbake og se hva og hvordan man gjorde med laftede hus, det er glimrende eksempler på sirkulære løsninger med lang levetid, de er demonterbare, flyttbare og ombrukbare, sa Selvig.
Veileder for klimagassreduksjoner i bygg
Når regelverk og metoder stadig er i endring, kan det være vanskelig å vite hvilke tiltak man skal prioritere å sette i gang med. Entreprenørforeningen bygg og anlegg (EBA) anbefaler å starte med det som koster minst, men har stor klimaeffekt, noe som er beskrevet i EBA sine veiledere:
Marianne Åvik Bråten er leder for bygg og bolig i EBA og ga oss en innføring i hvordan veilederne kan benyttes som verktøy i planlegging av et bygg. Del 1 beskriver noen grunnprinsipper av stor betydning for klimagassutslippene som er felles for alle prosjekter. Del 2 handler om materialbruken i et byggeprosjekt og tar for seg de mest kostnadseffektive tiltakene vurdert opp mot mulig CO2-reduksjon ved valg av løsninger.
– Ved å gå gjennom veilederen og vurdere bygningsdelene, ser du hvordan du bør vurdere utskifting av materialer for å redusere utslipp. Dette er en forenkling og kan ikke benyttes som en plukkliste, men det setter i gang de små grå når vi skal jobbe med prosjekter, forklarte Bråten.
Samtidig bemerket hun at det er viktig å se det store bildet. – Noen tomter skal man kanskje ikke bygge på. Og vi må bygge varige bygg som står seg for fremtiden og klimaendringene vi står ovenfor, blant annet med vanntette kjellere. Samtidig må vi bygge inn endringsdyktighet slik at vi kan tilpasse byggene og bruke dem til andre formål senere. Det er mange valg å ta, og tidlig involvering av utførende entreprenør vil ofte være viktig, påpekte hun.
Som et resultat av stadig flere og bedre produkter på markedet, er EBA i gang med å oppdatere veilederen med nye CO2-verdier. Den nye utgaven er planlagt lansert før jul.
Erfaringer med klimakutt i byggeprosjekter
Prosjekteringsleder Kjetil Kjærnes presenterte prosjektet «Stasjonsveien 7-9» hvor Syljuåsen har vært både byggherre og entreprenør. Bakgrunnen var en litt annerledes utlysning fra Løten kommune hvor bestillingen var et bygg som kunne huse et legesenter i Løten sentrum, mot at kommunen stilte med en langsiktig leieavtale.
– Når man er utbygger, er forventet eiendomsverdi i fremtiden av stor betydning. Derfor fikk vi en klar anbefaling om å Breeam-sertifisere i dette prosjektet. Men slike sertifiseringer er kostbare og det brukes store summer innleide konsulenter. Er det på denne måten vi får mest miljø for pengene? spurte Kjærnes.
Kjærnes løftet også frem noen praktiske erfaringer med vekting av klima i offentlige anskaffelser. – Det er fullt mulig å vektlegge miljø ved å stille krav i kravspesifikasjonen, og ikke i anskaffelseskriteriene. Så tenker vi at miljømålene bør knyttes direkte opp mot CO2-utslipp i stedet for å angi eksakt byggemetode. Kan vi ha konkurranser på prosentvis reduksjon av klimagassutslipp, slik at det vi får til ut over minstekravet vil gi noen fordeler? sa han.
Offentlige anskaffelser: Aktørdialog er viktig
Regelen om 30% vekting av klima i offentlige anskaffelser ble innført 1. januar 2024. Hvordan rigger man disse anbudene for å størst mulig miljøeffekt samtidig som man sikrer at lokale og regionale tilbydere kan delta i konkurransen? Vi inviterte kommunene Hamar og Alvdal til å si litt om sine erfaringer.
Hamar kommune fortalte om erfaringer fra sin markedsdialog med bygg- og anleggsentreprenører og Maskinentreprenørenes forbund (MEF). – Vi ønsket å få svar på noen viktige spørsmål; hvor mener markedet at det er mest miljøgevinst å hente, og hva tenker de om våre forslag til miljø- og klimakrav, fortalte Östgård, bærekraftingeniør i Hamar kommune.
I prosessen ble tildelingskriteriene fra DFØ sin veileder brukt som bakteppe. – Noen av erfaringene vi gjorde, er at markedet i Innlandet er modent for fossilfrie (ikke utslippsfrie) bygge- og anleggsplasser, og at mange er opptatt av transport, materialbruk og gjenbruk av masser, forklarte hun. Planen er å videreføre markedsdialogen, blant annet med avfallsaktørene.
I Alvdal har regional innkjøpsrådgiver Hanne Maageng Olsen engasjert seg i tidligfase av planlegging for nye omsorgsboliger, hvor man ønsker å bruke klimavennlige materialer og samtidig bygge lokal kompetanse. – Forankringen er veldig viktig, og vi har fått vedtak i kommunestyret om at vi skal gå videre med «grønt bygg» og at vi skal se videre på mulige entrepriseformer, innledet hun.
I oktober inviterte kommunen til et dialogmøte med leverandørene. Ett av mange innspill, var at man ikke må stille for høye krav til antall referanseprosjekter, hvis man ønsker at lokale entreprenører skal delta i konkurransen. – Deltagerne var veldig positive til en slik dialog, og kommunen fikk gode innspill til videre arbeid sa Maageng Olsen.
Ønsker en fast møteplass
Fagsamlingen ble avrundet med en Menti-undersøkelse om nytteverdi og hvilke tanker aktørene har om å etablere en fast møteplass for «Fremtidens byggenæring i Innlandet». Oppsummert var de fleste veldig positive, både til form og faglig innhold. Et overveiende flertall ønsker seg to slike møteplasser i året, og gjerne mer tid til å mingle.
Prosjekt Klimavennlige bygg Innlandet følger opp innspillene i samarbeid med aktørene som deltok i planlegging av fagsamlingen; EBA Innlandet, Arkitektforeningen Hedmark og Oppland, Innlandet fylkeskommune, Hamar kommune, Østlandet Gjenvinning og Tema Eiendom.
Prosjekt Klimavennlige bygg Innlandet
Målet med prosjektet er å få fart på omstillingen til å bygge mer klimavennlig i regionen. Klimavennlig materialbruk står sentralt i prosjektet, og det formidles kunnskap om blant annet klimagassberegninger/-budsjett, sertifiseringsordninger, entrepriseformer, rehabilitering og ombruk.
Varighet: Februar 2023-februar 2026
Målgruppe: Alle aktører som bestiller eller leverer tjenester/produkter til bygg i Innlandet
Ledes av: Norwegian Wood Cluster, Civitas og Norconsult
Finansiert av: Innlandet fylkeskommune og Innovasjon Norge. Statsforvalteren støtter prosjektet.
Les mer og meld deg på nyhetsbrev: www.klimavennligebygg.no
Kristiansand viser vei
Kristiansand kan i dag vise fram spennende kontorbygg, leilighetsbygg og studentboliger i tre. Det er ikke tilfeldig. – Politikerne ga oss klare føringer om å sikre økt bruk av tre i større bygg. Dette har vi fulgt opp, sier plan- og bygningssjef Venke Moe i Kristiansand kommune.
Klare politiske føringer
I 2015 ble Kristiansand medlem av Nordiske Trebyer. På den tiden manglet Kristiansand større referanseprosjekter i tre, og politikerne etterlyste bruk av tre i bygg.
– I 2018 var det formuleringer i samfunnsdelen av den nylig vedtatte kommuneplanen som slo fast at al utbygging skulle baseres på miljøvennlige materialer og lave klimagassutslipp, men fortsatt ble skolebygg planlagt i betong og stål. Det likte ikke politikerne, og den politiske bestillingen om økt trebruk i større bygg ble derfor skjerpet, sier plan- og bygningssjef Venke Moe i Kristiansand kommune.
– Vi innhentet vurderinger fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet for å være sikre på at føringene vi ønsket å bruke var i henhold til Plan- og bygningsloven. Departementet bekreftet at vi hadde hjemmel til å pålegge bruk av tre i bygningskonstruksjoner i reguleringsbestemmelsene, sier Moe.
Etter den tid har det poppet opp en rekke spennende trebygg i kommunen.
Besøkte spennende trebygg
Som følge av den interessante utviklingen i Kristiansand de seinere årene, arrangerte Norwegian Wood Cluster nylig en studietur til Kristiansand-området for sine medlemmer. Også et par representanter for Innotre-klyngen i Agder deltok. Programansvarlig for turen var Jørgen Tycho, arkitekt og grunnlegger av Oslotre.
I tillegg til å møte plan- og bygningssjef Venke Moe fikk deltakerne se på studentboliger, leilighetsbygg og kontorbygg i Kristiansand by. Dessuten ble turen også lagt innom Aanesland Treindustri og Vennesla Kulturhus i nabokommunene.
Ønsker flere studieturer
Alle fant det interessant å høre byplansjefen fortelle historien bak den bevisste tresatsingen i Kristiansand. Deltakerne signaliserte også interesse for at Norwegian Wood Cluster organiserer nye studieturer.
– Kristiansand-turen var Innholdsmessig på topp og inkluderte forberedte og lærerike innlegg. Både nyttig og inspirerende. Jeg håper det blir flere studieturer, sier arkitekt og partner Jørn Reiner i Kontur Arkitekter.
– Dette ga mersmak. Det har absolutt verdi å besøke gode eksempelbygg og ikke minst møte arkitekt, byggherre og entreprenør for å høre deres vurderinger og erfaringer, sier avdelingsleder Eivor Slåtten, Norconsult.
– Det var interessant å besøke de ulike byggene og få kontakt med både utbyggere og entreprenører. I tillegg til det faglige utbyttet fungerte turen som en nyttig møteplass for nye koplinger, sier daglig leder Steinar Lyseng i Vyrk innovasjon.
Aanesland Treindustri tenker sirkulært
Spesialiteten til Aanesland Treindustri er å dreie og frese store ting, men fabrikken har veldig variert produksjon, inkludert flaggstenger. Eksport utgjør ca 25 %, i hovedsak leveranser til lekeapparater og master til båter. Fabrikken flyttet inn i nye lokaler i tre i 2022.
– Vi valgte selvsagt tre i det nye industribygget. Det reduserte CO2-utslippet med 42%, så selv om bygget ble ca 10% dyrere, tok vi et bevisst valg her. Det er positivt for ansatte å jobbe i et miljøriktig bygg og mange kommer innom for å se bygget, sier styrelederen, som forteller at alle bygningskomponentene er merket slik at det muliggjør fremtidig ombruk.
– Vi har erfart at knutepunkter i tre møter motstand fra ingeniører, men slike typer løsninger ble gjort av våre forfedre, så da må det være mulig nå også. Aanesland Treindustri er en av partnerne i «SirkTRE»-prosjektet, og vi er opptatt av å utvikle nye løsninger som også kan demonteres. For å kunne levere til det nye vikingmuseet, utviklet vi en ny løsning til taket, med et stort antall ulike deler. Artig å utvikle og levere den løsningen, sier styreleder Gunnar Adolf Aanesland.
Ny prosjektleder ansatt i klyngen
Arkitekt Julie Gedde-Dahl, Lillehammer, kommer fra stillingen som prosjektleder og partner hos LPO Arkitekter. Hun har en master i arkitektur fra NTNU og har solid erfaring med prosjektledelse og prosessledelse fra store komplekse prosjekter som flyplass, skoler og kontorbygg.
Julie Gedde-Dahl har jobbet tett med utbyggere, entreprenører og tekniske fag, hatt ansvar for teams, budsjetter, fremdrift og gjennomføring. Hun har også jobbet mye med bl.a. designkonsept og materialbruk. Denne erfaringen vil hun nå ta med seg in i klyngen.
Liker tverrfaglig tilnærming
– Selv om jeg trives godt der jeg jobber i dag, er jeg nå motivert for å gå inn i en ny rolle. Jeg har veldig sans for klyngens visjon om å gi verden innovative og bærekraftige byggeløsninger i tre og vil gjerne bidra i den prosessen. Jeg opplever visjonen som både fremoverrettet og meningsfull, sier Julie Gedde-Dahl.
Hun har 21 års erfaring innenfor arkitektbransjen og sitter på solid kompetanse og erfaring som vil bli nyttig for Norwegian Wood Cluster. For tiden er hun sterkt involvert i Ny Lufthavn Mo i Rana. Der har hun ledet samspillsfasen, forprosjekt og delprosjekt og har vært prosjektansvarlig siden 2022.
– Jeg er glad i å jobbe tverrfaglig slik at vi kan dra nytte av hverandres kompetanse i prosjekter. Det tror jeg vil passe fint i rollen jeg nå skal gå inn i hos Norwegian Wood Cluster, sier Julie Gedde-Dahl.
Styrker satsingen på trekonstruksjoner
– Jeg er veldig fornøyd med at Julie har takket ja til å bli vår nye prosjektleder. Hun har en sterk kompetanse og relevant erfaring. I tillegg har hun en personlig drive som passer veldig godt inn i jobben som prosjektleder hos oss, sier klyngeleder Berit Sanness.
– Vi ønsker å løfte arbeidet vårt innenfor trekonstruksjoner. Dette er jo kjernen i oppgavene til faggruppe «Fremtidige byggeløsninger». Med Julies kompetanse og erfaringer vil vi styrke denne satsingen betydelig. Jeg har derfor store forventninger til at vi får et løft på dette området og ønsker Julie hjertelig velkommen til klyngen, sier Sanness.
Den nye prosjektlederen starter i Norwegian Wood Cluster den 1. januar 2025.
Bergene Holm kapper EKSAKT
Klyngeadministrasjonen i Norwegian Wood Cluster besøkte nylig Bergene Holms nye flaggskip i Hof i Vestfold. Der fikk vi presentert det nye kappeanlegget som er koplet til et finurlig system med sorteringslommer for å sortere trelast etter kundens eksakte bestilling.
Minst mulig avfall
– I Bergene Holm er vi opptatt av bærekraft, og her har vi tatt et viktig grep for å redusere avfallsmengden i verdikjeden, sier bærekraftsjef Hege Voll-Midtgaard hos Bergene Holm.
Hun forteller at en elementfabrikk i gjennomsnittlig har 5-6 % avfall, mens avfallet på byggeplass kan komme opp i hele 25 %.
– I tillegg kapper vi bort gjennomsnittlig 2,5% når man går fra fallende lengder som skogen gir, til fotkappet last som kundene etterspør hos Bergene Holm. Dette er ressurser som burde vært benyttet bedre, og det har vi gjort noe med gjennom EKSAKT-konseptet, sier Voll-Midtgaard.
Opptatt av produktutvikling og innovasjon
– Vi jobber kontinuerlig med produktutvikling og innovasjon. De siste årene har det vært et særlig fokus på avfallsfrie byggeplasser, og det er bakgrunnen for satsingen vår på EKSAKT, sier innovasjonssjef Mona Gran Sukke, Bergene Holm.
Hun forteller at de har sju fallende lengder liggende foran saga for å kunne optimalisere kappingen best mulig i den nye anlegget. Disse syv lengdene optimaliseres mot flere kappeordre, slik at kappemaskinen til enhver tid kan utnytte hver treplanke med minst mulig avkapp. Dermed utnyttes alt råstoff til minimalt svinn i egen produksjon, samtidig som man ikke leverer avfall til neste ledd i verdikjeden.
– Med det nye anlegget kan vi levere eksakte lengder, eksakt merking, eksakt pakking og leveranse. Målet er eksakt montering i industriproduksjon og på større byggeplasser. Med EKSAKT er avfallet på byggeplass minimalt, sier Gran Sukke.
Viktig å redusere avfall
– Det er veldig interessant å se hvordan Bergene Holm har funnet en måte å minimere avfall på byggeplass, i elementproduksjon og i egen industri. I avfallspyramiden er dette det øverste nivået, så her har man tatt fatt på tiltaket som har størst verdi og funnet en løsning på det, sier klyngeleder Berit Sanness i Norwegian Wood Cluster.
På Bergene Holm avd Haslestad rigges det for vekst. Det investeres for nærmere 250 millioner i ny råsortering, nye tørkekanaler og nytt inntak på justerverket, i tillegg til EKSAKT kappeanlegget. Når vi er ferdig med alt dette løftes Haslestad til en kapasitet på 400 000 m3 tømmer.
Flere gjenvinningsaktører inn i NWC
I den nye strategi til Norwegian Wood Cluster har sirkulære løsninger fått sterkere plass. Ett av de strategiske målene til klyngen er å utvikle framtidens bærekraftige byggeløsninger i tre og styrke sirkulært fokus. Dermed er det meget relevant å komplettere verdikjeden som er representert i klyngen med bedrifter som er langt ut i verdikjeden.
Interkommunalt samarbeid
Innsikt er et samarbeid mellom de interkommunale renovasjonsselskapene GLØR, SØIR, HRA, Horisont og Sirkula som dekker til sammen 20 kommuner i Innlandet, Buskerud og Akershus. Innsikt-selskapene har til sammen ca 400 ansatte med ulik fagbakgrunn.
Vil bidra til økt sirkularitet
– I Innsikt er vi opptatt av å øke materialgjenvinningsgraden og finne nye løsninger for trefraksjonen. Derfor ønsker vi å jobbe sammen med andre aktører i verdikjeden for å både redusere mengden trevirke og finne andre bruksområder for kassert virke, sier leder Katrine Gilje Aalstad i Innsikt.
– Bedriftene som deltar i Innsikt jobber aktivt for å samordne avfallsvolumene sine, slik at de kan være leverandør av større volum tilpasset mulige industrialiseringsprosesser. Sammen har vi ambisjoner om å øke sirkulariteten innenfor flere av våre avfallstyper og vi har allerede prosjekter knyttet til gjenbruk av blant annet byggevare, sier Aalstad.
Styrker klyngens sirkulære fokus
Klyngeleder Berit Sanness ønsker Innsikt velkommen som medlem i Norwegian Wood Cluster.
– Skal vi lykkes med nye sirkulære løsninger er det bl.a. nødvendig å få med flere aktører som befinner seg langt ut i verdikjeden, der hvor trevirket i dag defineres som avfall og går til energigjenvinning. Det er derfor veldig positivt at Innsikt ønsker å bli medlem i Norwegian Wood Cluster, sier Berit Sanness.
– I tillegg til å redusere avfallsmengden, må vi tenke nytt, slik at trevirke som i dag brennes, kan materialgjenvinnes og bidra til økt verdiskaping og lavere klimafotavtrykk, sier Sanness.
Formelt er det styret i Norwegian Wood Cluster SA som behandler søknad om medlemskap i klyngen. Innsikt ble tatt opp som medlem under styremøtet 16. september 2024.
Hvordan kan digitale tvillinger være til nytte i industrien?
Leverandør Moicon har spesialisert seg på digitale tvillinger for industrien, og har samarbeidet med de to bedriftene om å lage en digital «kopi» av industrivirksomhetene. For det er nettopp det en digital tvilling er; en kopi av bygget, maskinene, lagrene, utstyret – laget i 3D i en digital løsning. Slik at man kan øve eller teste ut prosesser og endringer i en digital verden før man setter dem ut i livet. Litt som et dataspill, egentlig.
Et verktøy for kommunikasjon
Bjørn Eriksen i Moicon kaller den digitale tvillingen for et kommunikasjonsverktøy. – Vi lager en digital replika av fabrikken din, som gjør at du kan kommunisere visuelt, og det er mye mer effektivt, forklarte han.
Han viste oss hvordan visuell kommunikasjon trumfer det skriftlige, gjennom å dele ut byggesett i lego med ulike bruksanvisninger. Noen fikk et ark med tekst som forklarte hvordan legobilen skulle bygges. Andre fikk tegninger som viste byggeprosessen steg for steg. Kan du gjette hvem som løste oppgaven raskest?
Enorm hjelp når fabrikk skulle flyttes
I 2022 investerte Hapro i mye nytt utstyr. Dette sammen med et behov for å optimalisere produksjon og vareflyt, førte til en beslutning om å bygge om fabrikken. – Dette hadde vi aldri turt uten en digital tvilling, fortalte fabrikksjef Roy Hansen. Ved hjelp av tvillingen har man visualisert ulike oppsett for den nye fabrikken og latt alle ansatte komme med innspill, sett fra sitt ståsted og sin arbeidsoperasjon. I tillegg er alle mål på rom og utstyr helt eksakte.
Mange positive effekter
– Det at folk kjenner seg igjen i en visuell 3D-figur, gir mange fordeler. HMS blir for eksempel ivaretatt ved at rømningsveier, medisinskap og industrivern er på plass, og vi kan simulere «what if»-scenarier uten å bruke mye tid på å flytte prosessene fysisk, forklarte LEAN-koordinator Inge Storstein, som har vært sentral i arbeidet med den digitale tvillingen. Han la til at tvillingen er mobil og vises i en nettleser.
Med tvillingen kan man også se på flyten mellom linjene. Vareinntak, tørking, produksjon, vasking og pakking. – Da ser vi fort hvor det er mye tråkking og unødvendige metere, og det har blant annet resultert i at vi lagde en ny døråpning i fabrikken, fortalte Roy Hansen.
Utviklingsprosjekt hos Hunton på Gjøvik
Erling Leine er IT-rådgiver hos Hunton som etablerte en digital tvilling for sin fabrikk på Skjerven (trefiber-isolasjon) i 2022. – Vi brukte omtrent en uke sammen med Moicon for å få satt opp en modell av fabrikken. Dette ble gjort i forkant av en stor internkonferanse for bedriften, og vi ba alle ansatte om forslag til hvordan tvillingen kunne brukes, fortalte han.
I treindustrien har man store maskiner som ikke flyttes så ofte, til forskjell fra Hapro eller bilindustrien som har et stadig behov for endringer og ombygging. Men hvordan kan en digital tvilling likevel være nyttig?
– Hos oss var industrivernet raskt på med et forslag om å bruke den digitale tvillingen til 3D-branntegninger. Hydranter og slanger, slukkere og branndører ble lagt inn med såkalte «Mark ups» slik at du ser dem visuelt godt i den digitale tvillingen, forklarte Leine. Da kunne man planlegge fiktive brannøvelser, legge ut slanger og se hvor brannvesenet kan komme til, hvor langt slagene rekker og så videre.
Drifts- og vedlikeholds-teamet var også raske med forslag, blant annet om å merke utstyret med grønt, rødt eller gult flagg avhengig av behovet for vedlikehold. De ønsker seg dessuten sensorer som kan varsle feil og slitasje. – Og en digital tvilling kan også brukes til opplæring av nye operatører. De kan få et bilde av linja og visuelt se hva som befinner seg hvor, fortalte Leine.
Hos Hunton står det ikke på ideene om hvordan tvillingen kan brukes som verktøy. Til kvalitet og rapportering, hvor på linja skjer det feil, og hvor trenger vi flere sensorer? Til prosjektarbeid for å planlegge nye linjer og maskiner eller simulere trafikk fra ansatte og lastebiler. Og mye mer. – Vi ser mange spennende muligheter med en digital tvilling, og gleder oss til å få realisert alle ideene våre og bruke tvillingen mer aktivt, sa Leine.
Hvordan komme i gang?
Leine har noen klare anbefalinger til bedrifter som vurderer en digital tvilling: – Test ut ulike verktøy og programmer og finn noe som passer for dere. Husk at 3D-filene er det dere som eier, så når bygg og maskiner først er skannet, kan de importeres og eksporteres til ulike systemer (som Moicon). Og terskelen er mye lavere enn du tror!
Norsk-svensk samarbeid om ombruk av tre i bygg
Målet med workshopen var todelt; å utveksle erfaringer med ombruk i praksis for å lære om hva som fungerer godt, og samtidig identifiserte hindringer for oppskalering.
Ombruk fra ulike ståsted
Innlederne på workshopen representerte begge land og ulike deler av verdikjeden.
Kristine Nore, prosjektleder for det sirkulæreprosjektet «SirkTre», tegnet et bilde av markedssituasjonen for ombruk av trevirke. Nina Jacobsson Stålheim fra Göteborgs Stad viste oss hvordan byen jobber aktivt med å nå sine ambisiøse mål om å bli en «økologisk bærekraftig by» innen 2030. Morten Dybesland fra Statsbygg åpnet med et anslag til diskusjon: «Hva kan Statsbygg få til sammen med treindustrien?».
Fra byggevarekjeden Beijer presenterte Peter Bergengren en rekke tiltak som er gjort for å redusere avfall på byggeplass og tilrettelegge for gjenbruk av materialer i nye bygg. Fra norsk side var byggevarehandelen representert ved Optimera og Saint-Gobain Distribution, der Ingrid Kalstad og Kathrine Backe trakk frem logistikken som en vesentlig nøkkel til å lykkes.
Matnyttige diskusjoner
Det var lagt opp til god tid for diskusjoner under workshopen, for å samle så mye erfaring som mulig fra deltakerne. Hvilke muligheter og hindringer er det når det gjelder bruk av tre som er utnyttet fra tidligere byggeprosjekter? Hvilke behov for støtte ser bedrifter som allerede jobber med gjenbruk? Hvordan kan man ta mindre eksperimenter med gjenbruk og skalere dem opp?
Workshopen ble arrangert av Interreg-prosjektet Circular Bioeconomy Arena som eies av Paper Province og Norwegian Wood Cluster, i samarbeid med Omtre AS, som leder SirkTre-projektet i Norge. På svensk side er Innovatum Science Park og Dalarna Science Park samarbeidspartnere i interreg-prosjektet. På norsk side er Kjeller Innovasjon, Klosser Innovasjon og Circular Packaging Cluster viktige leverandører til prosjektet.
NWC med fagbrev-tilbud
Målgruppen er ansatte i NWCs medlemsbedrifter, og kurstilbudet er gratis for bedriftene. Vi tar imot både praksiskandidater (med minimum fem års praksis) og «Fagbrev-på-jobb»-kandidater (med minimum ett års praksis), og målet er eksamen i produksjonsteknikk (PRT3103) høsten 2025 med påfølgende fagprøve.
Samlinger
Karriere Innlandet har tidligere erfaring med tilsvarende opplæring, både digitalt og samlingsbasert. Erfaring og evaluering av tidligere kurs, tilsier at det er krevende med rene, digitale samlinger. Derfor vil det nye tilbudet bli en kombinasjon av fysiske samlinger (2-4 stk.) og samlinger på Teams (10-12). Deltakerne må disponere egen pc til digitale samlinger og eksamen. Plassering av de fysiske samlingene bestemmes ut fra hvilke bedrifter som deltar, og det kan bli aktuelt med regionale samlinger i tillegg til fellessamlinger.
Karriere Innlandet Kongsvinger arrangerte fagbrevkurs for tremekanisk bransje i 2023, med Sveinar Sætherberget som tilrettelegger og organisator. De styrker nå industrisida med ansettelse av Jo-Andre Brenna fra 1. september, og vil i tillegg trekke inn ressurspersoner fra bransjen på enkelte fagområder.
Kostnad
Fylkeskommunen gir tilskudd til Fagbrev-på-jobb, og selve opplæringen er derfor gratis for bedriftene. Men det forventes at bedriften har en kontaktperson/veileder som bistår kandidatene. Eventuell godtgjøring av ansatte for deltakelse og reise avtales med bedriften.
Infomøte
Nå ønsker vi kontakt med bedrifter som har aktuelle kandidater til fagbrevopplæringen. Tirsdag 10. september klokken 8.30-9.00 inviterer NWC og Karriere Innlandet til infomøte for bedriftene, ta kontakt med prosjektleder i NWC Karl-Einar Røste for mer informasjon:
Karl.einar.roste@nwcluster.no | Mobil 480 06 715