Mari Blokhus Nordtun

Skal vi endre dagens byggepraksis, må vi møtes og dele kunnskap og erfaringer i alle ledd av bransjen. Derfor var det gledelig at det blant de 60 fremmøtte var både utbyggere, byggevareprodusenter, arkitekter, entreprenører og gjenvinningsaktører.

Trafikklysmetode for ombruk i rehabiliteringsprosjekter

Da Betonmast Trøndelag fikk i oppdrag å rehabilitere og bygge på Trondheim Katedralskole i 2022, var det et tydelig ønske fra oppdragsgiver Trøndelag fylkeskommune at man skulle se på eksisterende bygg som en kilde til ombrukte materialer. Sondre Synnevåg i Betonmast presenterte prosjektet som hadde en utviklingsfase med samspill, og hvor man gjorde en ombrukskartlegging for å se hvilke materialer som kunne egne seg til ombruk, samt hvor lett de lar seg demontere.

Alle materialer som ble definert som «egnet til ombruk», ble satt inn i en beslutningsmatrise for å avklare om det ville være lønnsomt med gjenbruk. Der ble «Trafikklysmodellen» etablert, hvor Grønn = lavterskel å ombruke, Gul = usikker på demonteringen eller ombrukspotensialet, Rød = passer ikke i vårt prosjekt. Det som falt innenfor kategorien Rød, var det opp til byggherre å bestemme om skulle rives/kastes, eller om det skulle selges andre steder – og i så fall ble inntekten ført til prosjektet.

Rehabiliteringen av Trondheim Katedralskole har vist at det er mulig å gjøre ombruk av materialer til en lønnsom del av et byggeprosjekt. Anbefalingen fra entreprenør er at man ikke må være redd for å gå inn i problematikken, men sørge for å ha alle beslutninger klare før man skal starte å rive og bygge. Heather Mason i fylkeskommunen la til at prosjektet hadde søkt midler fra Enova og Klimasats, ikke store summer, men nok til å gi et handlingsrom til å prøve nye ting og samtidig risikoavlaste entreprenør.

Vil du lære mer om trafikklysmetoden og prosjektet Trondheim Katedralskole?

• Se opptak av webinaret «Kontraktsformer for ombruk» (Sirkulær ressurssentral 27.11.2023)

• Les mer om byggeprosjektet hos Betonmast Trønelag

Gladsak fra NTNU Gjøvik: Denne høsten tilbys en nytt 2-årig Master i Bygningsinformatikk og trekonstruksjoner (MIBIT). Gjennom dette masterstudiet utdanner man seg til sivilingeniører med kunnskap innen bygningsinformatikk, bærekraft og trekonstruksjoner.

Søknadsfristen er 15. april.

Viktig kompetanse
Det nye masterstudiet setter søkelys på bygningsinformatikk og hvordan digitaliseringen blir stadig mer viktig for bransjen, samt bruk av tre i bygningskonstruksjoner og hvordan man gjennom digitalisering og riktig design kan legge til rette for mer effektiv produksjon.

Sentralt i studiet står utfordringen i hvordan man kan utnytte de muligheter som digital informasjon gir til å bygge bærekraftige bygg med effektive prosesser fra design til produksjon. Tre som byggemateriale kan bidra til å redusere miljøbelastningen på flere områder, men krever god kompetanse både om materialegenskaper, utforming og produksjon.

Både obligatoriske og valgbare emner

Studiet består av obligatoriske og valgbare emner basert på valg av fordypning. Du kan velge fordypning innen digitalisering, eller bærekraftig og sirkulær bruk av tre, eller en kombinasjon av dette. Fordypningen starter med et fordypningsemne i andre semester, deretter prosjekt i tredje semester og masteroppgave i fjerde semester. Fordypningen kan foregå i samarbeid med en bedrift.

Mer informasjon

Opptaksgrunnlaget er fullført bachelorgrad i ingeniørfag eller tilsvarende utdanning.
Studiet kan kombineres med f.eks. jobb, da mye av undervisningen kan følges digitalt og studieplanen kan tilpasses din livssituasjon.

For mer informasjon: https://www.ntnu.no/studier/mibit/

Søknadsfrist: 15. april

Er du nysgjerrig på det nye studiet, anbefaler vi en titt på denne videoen:

Administrasjonen i Norwegian Wood Cluster dro nylig til klyngemedlem Sweco på Lillehammer for hentet inspirasjon om moderne trebyggeri og påbygg i høyden.

– Det er velkjent at Sweco sitter med spisskompetanse på trekonstruksjoner. For oss var det veldig verdifullt å bli oppdatert på Swecos arbeid knyttet til høye trebygg og påbygg i høyden, sier klyngeleder Berit Sanness.

På skrytelisten har Sweco bl.a. Mjøstårnet i Brumunddal der Sweco leverte detaljprosjekteringen av byggteknikk, bygningsfysikk, akustikk, brann og prosjektledelse på oppdrag. Sweco hadde også ansvar for detaljprosjekteringen for limtre- og massivtre samt global statikk og dynamikk for konstruksjonen for Moelven Limtre AS. Mjøstårnet-prosjektet er et godt eksempel på innovasjon innenfor høyhus i tre. De 30 «treskallene» i Sweco er fordelt på kontorene på Lillehammer og i Oslo.

– Det er riktig at Sweco har prøvd å rendyrke tremiljøet på disse to kontorene, som tar på seg oppdrag over hele landet. Vi er samtidig opptatt av riktig bruk av materiale, og ikke tre for enhver pris, sier regionleder Sweco Innlandet Asgeir Kvam. Han forteller at rådgivningsselskapet dekker alle fag innenfor arkitektur, bygg, Infrastruktur, samt prosjektadministrasjon.

– Sweco har stor bredde i kompetanse totalt sett. Vi har også en egen avdeling for rehabilitering av bygg ved Oslokontoret, og utnytter kompetanse og kapasitet på tvers av regioner, sier Kvam.

Påbygg i høyden i Oslo

For tiden er påbygg i høyden ett av de aktuelle områdene som er satt sterkere på dagsorden i bransjen. Det er en nødvendig konsekvens av ambisjonen om å bygge ned mindre areal og forlenge levetiden til eksisterende bygg. Blant medlemmene i Norwegian Wood Cluster er for eksempel ARE Treindustrier AS og Landheim AS leverandører av takstoler som er interessante til påbygg. Moelven Limtre AS er en annen sentral produsent og leverandør til påbygg i høyden.

Da Øvre Vollgate 11 i Kvadraturen i Oslo skulle renoveres, var byggherre Anthon Eiendom AS tydelig på at man ønsket en bærekraftig løsning. Murbygningen fra 1875 var i fem etasjer. Bæring i eksisterende konstruksjon tåler ikke mye ekstra last, så materialvalget var enkelt. Sweco ble koblet på sammen med Moelven for en totalentreprise på to etasjers påbygg i høyden. Påbygget, som får et bruksareal på 300 kvadratmeter, skal romme kontorer for rundt 35 arbeidsplasser. Bygget forventes ferdig i løpet av 2025.

Ikke så lett i praksis

Trelastfolie er som oftest laget av et materiale som egner seg til materialgjenvinning. Likevel forsvinner en betydelig andel av den innsamlede emballasjeplasten fra byggebransjen ut av kretsløpet og blir tapt som råvare til ny trelastfolie.

Innsamlet plast sendes ofte til energigjenvinning. Andre volumer som blir sortert, kan være forurenset eller blandet med ulike plastmaterialer fra byggeplassene. Dette hindrer at innsamlet plastavfall gjenvinnes til råvarer av god nok kvalitet til å brukes i folieproduksjon.

Tester i en lukket sirkulær krets

Ideen til prosjekt «Sirkulær trelastfolie» dukket opp i et kynge-til-klynge-prosjekt om emballasje og bygg som Norwegian Wood Cluster utførte i samarbeid med Circular Packaging Cluster 2021-2024.

– For å se nærmere på utfordringen har vi fått med oss sju bedrifter som representerer aktørene i den lukkede sirkulære kretsen. De vil delta aktivt i prosjektet sammen med klyngen og teste en konkret sirkulær løsning. Prosjektet vil bl.a. samle inn plast på byggeplass, produsere resirkulert plast og teste denne i bruk, sier prosjektleder Håvard Sørlie i Norwegian Wood Cluster.

– Pilottesten gjennomføres i et reelt miljø og sikrer at resultatene fra prosjektet avdekker både konsekvenser og muligheter knyttet til miljøeffekt og kostnader. I tillegg skal prosjektet avdekke det faktiske plastforbruket og gjenvinningsgraden av denne typen plastemballasje i Norge, sier Sørlie.

Å bygge i høyden er interessant for å redusere nedbygging av arealer og dermed bl.a. redusere presset på biologisk mangfold. Bedrifter i Norwegian Wood Cluster har pekt ut akustikk som et viktig område for å styrke konkurransekraften for trebygg bl.a. i segmentet 4-6 etasjer. Nå har klyngen rigget et prosjekt som skal samle inn og tilgjengeliggjøre lydmålinger for etasjeskillere i trebygg med sikte på flere preakseptert løsninger og gi grunnlag for en veileder.

Godt forankret

– Idéen til «3LYD»-prosjektet kom opp i et arbeidsmøte med nøkkelpersoner fra våre medlemmer NTNU, Norconsult og Sweco, sier klyngeleder Berit Sanness. Hun forteller at prosjektidéen deretter fikk full støtte i klyngens faggruppe «Fremtidige byggeløsninger».

– Det er bakgrunnen for at vi gikk videre og planla prosjektet. En rekke medlemsbedrifter, NTNU og SINTEF bidro aktivt for å ferdigstille prosjektplanen. Med støtte fra Innovasjon er det 3-årige prosjektet i gang, og vi har hatt det første møtet i prosjektgruppen, sier Sanness. Nå overlater hun ansvaret for prosjektet til klyngens nye prosjektleder Julie Gedde-Dahl.

Den nye prosjektlederen blir en sentral medarbeider i klyngen med ansvar for bl.a. faggruppen «Fremtidige byggeløsninger». Hun blir også prosjektleder for akustikkprosjektet «3LYD», som har mange deltakere og gjelder et viktig område for å styrke konkurransekraften til trebyggeri.

Flere bedriftsbesøk står for tur. Det samme gjør møter hos NMBU på Ås og hos NTNU og SINTEF i Trondheim.

Fremoverlente Hunton

Første stopp på «bli kjent»-runden var Gjøvik, der Julie blant annet ble kjent med Hunton Fiber AS. Bedriften har vært et aktivt medlem i Norwegian Wood Cluster helt fra starten i 2017, deltar i alle faggruppene til klyngen og i flere av klyngens prosjekter, deriblant prosjekt «3LYD».

Hos Hunton ga teknisk sjef Thomas Løkken en interessant gjennomgang av noen av Huntons produkter.

– Akustikk er et av områdene vi er opptatt av. Vi oppnådde fantastisk lydmåling for Huntons trefiberisolasjon. En lydvegg isolert med Hunton Nativo trefiberisolasjon demper støy langt over kravet som gjelder mellom boenheter. Det er vi stolte av. Men det er flere utfordringer knyttet til akustikk, så vi ser blant annet frem til gjennomføringen av «3LYD»-prosjektet, sier Thomas Løkken.

Nylig fikk Hunton Fiber tilsagn om over 14 millioner kroner i støtte fra Innovasjon Norge til å utvikle sitt nye sirkulære vekstmedium, Fibergrow®.

– Fibergrow kan brukes til dyrking i de fleste grøntproduksjoner, som agurk og tomat, bær, urter, blomster og busker i planteskoler. Fibergrow kan helt eller delvis erstatte dagens mindre bærekraftige alternativer for dyrking, sier Løkken.

– Jeg gleder meg allerede til å få en grundig omvisning i både den gamle og den nye fabrikken til Hunton. Her er det en bedrift som jakter på stadig nye produkter og bærekraftige løsninger, og det er veldig inspirerende, sier Julie Gedde-Dahl.

I løpet av året 2024 har vår prosjektgruppe reist rundt i Innlandet og hatt utallige møter med aktører i byggebransjen. Vi er utvilsomt en bransje med et stort ansvar for klima og natur, og vi vet at det mest klimavennlige bygget er det som aldri blir bygd. Samtidig trenger vi bygg for å bo, jobbe, lære, pleies, bli friske, møtes og trives i.

Dele, lære, inspirere

Så hvordan kan vi bygge det vi trenger på en måte som gir minst mulig negativ effekt på natur og klima? Bildet er sammensatt, og det finnes ingen oppskrift eller fasit. Dermed har resepten for dette prosjektet blitt å DELE kunnskap og erfaringer, og INSPIRERE til endring, og til å prøve og feile.

Og det er nettopp viljen til å lære og dele som har gjort det største inntrykket gjennom dette året med webinarer, fagsamlinger og møter. Utbyggere, entprenører, rådgivere, arkitekter, byggevareprodusenter og gjenvinningsaktører har delt villig av sin kunnskap og sine praktiske erfaringer med prosesser og materialer. Og deltakelsen på de faglige webinarene og responsen på nyhetsbrevet har vist at folk ønsker å lære mer.

Noen erfaringer og tanker vi har gjort oss gjennom året:

o   Interessen og søken etter kunnskap er stor, spesielt omkring ombruk og rehabilitering, klimagassberegninger og materialkunnskap.

o   Samarbeid i hele verdikjeden er avgjørende for å få fortgang på bærekraftige byggeprosesser. Vi trenger faste møteplasser for å dele gode og dårlige erfaringer, diskutere løsninger, muligheter og risiko.

o   Myten om at det å bygge klimavennlig er dyrere, lever fortsatt. Vi må dele de gode eksemplene på at det ikke alltid stemmer – og ta driftskostnader og levetid med i betraktningene (Livssyklusanalyser LCA og Livssykluskostnader LCC).

o   Mange virksomheter, spesielt mindre utbyggere og kommuner, kan ha vanskelig for å ta økonomisk risiko. Derfor trenger vi gode incentivordninger for risikoavlastning, slik at flere tør å gå foran og prøve ut nye løsninger og etablere en ny og mer klimavennlig praksis. Per i dag er det få slike ordninger.

o   Eiendomsutviklere i utleiemarkedet velger ofte sertifisering fordi de mener det vil lønne seg i et fremtidig leiemarked. Mens offentlige utbyggere som skal bygge og rehabilitere formålsbygg som skoler og sykehjem (som ikke skal leies ut) kan oppnå vel så gode resultater uten å sertifisere bygget. Ved å gjøre gode grep rundt ombruk, materialbruk og byggeløsninger som gjør at byggene lever lenger og kan tilpasses fremtidige bruksområder.

o   Utbygger og leietaker har stor makt i sine bestillinger. Gjennom å uttrykke tydelige krav til bærekraft i prosjektene i en tidlig fase, er det stor mulighet til å påvirke sluttresultatet.

o   Mange kommuner har gode klimaplaner og skal i henhold til anskaffelsesreglene vekte klima- og miljøhensyn med 30%. Her er det viktig å ta med lokale leverandører i dialogen for å sikre at de er i stand til å levere.

o   For å lykkes med ombruk av byggevarer, trenger Innlandet å bygge systemer i form av ombrukssentraler og ressursdatabaser.

 2025: Møteplasser og mer kunnskap

Vi følger opp vår egen lovnad om å etablere en fast møteplass for byggenæringen i Innlandet, to ganger i året. Første samling blir 2. april på Hamar og vil handle om ombruk og klimagassberegninger. Her blir det faglige innlegg, men også samarbeid og god tid til å mingle og snakke sammen i pausene. Fordi vi vet at endring og utvikling krever samarbeid. Andre fagsamling holdes i oktober, tid og sted er ikke fastsatt enda.

I starten av februar inviterer vi til webinar om hvordan nye samarbeidsformer i tidligfase kan gjøre en stor forskjell på måloppnåelse i prosjekter med spesifikke mål.

Aller sist vil vi å takke for samarbeidet i 2024 og ønsker et godt nytt år!

Hilsen prosjekt Klimavennlige bygg Innlandet v/ prosjektgruppa

Eivind, Marit, Christopher og Mari

Webinaret ble arrangert av prosjektet «Inno4Tree – Klimaendringer med innovasjon i de skogbaserte næringene» hvor Norwegian Wood Cluster sitter i referansegruppen.

Møtet ble åpnet av stedfortredende forskningsleder Håkon Endresen Normann fra NIFU som fortalte om Inno4Tree-prosjektet. (Se faktaboks). Han viste blant annet til de utfordringene som oppstår på bakgrunn av manglende samordning mellom politikkområder – noe Riksrevisjonen også har påpekt som en utfordring for å klare å bekjempe klimautfordringene.

Deretter var Eivind Selvig, partner i Civitas, invitert for å orientere om klima- og miljøkravene og unntaksregelen som gir mulighet til å gå fra tildelingskriterium til kravspesifikasjon. Han snakket om hva kravet betyr for innkjøpere og leverandører, og viste hvordan anskaffelsesdokumenter og leverandørdokumentasjon kan se ut i praksis. Han tegnet også et bilde av fremtiden, der vi blant annet kan forvente et regelverk som setter grenseverdier for klimagassutslipp i bygg, slik man allerede har innført i Danmark.

Lise Dufset Urset er fagleder for miljø og klima i Hamar kommune, og hun delte erfaringer fra kommunens markedsdialog med entreprenørene og gjenvinningsaktørene. Hamar kommune har gått i dialog med aktørene for å fastsette kriterier for klima og miljø i anskaffelser av bygg og anlegg – for å finne de beste løsningene og sikre at lokalt næringsliv kan delta i konkurransene.

Forarbeidet har pågått i to år, med kartlegginger av marked og varestrømmer, samt studieturer til anlegg for ombruk av byggevarer i Norden. Nå har man satt tydelige mål for prosjektet og utviklet en forretningsmodell. Målet er å «etablere en fysisk og digital regional plattform for ombruk av byggevarer, med en kritisk masse av både varer og brukere».

Begynner i Mjøsområdet

Slik planene foreligger, vil man starte med et areal på rundt 2500-3000 m2. Avtalen om leie av tomt blir signert så snart finansieringen er på plass. – Vi planlegger å starte i Mjøsområdet for å verifisere at dette er liv laga. Men vi tenker oss etter hvert et nettverk av sentraler i Innlandet og kanskje også utenfor egen region, forteller Jon Inge Kjørum, markeds- og bærekraftsjef i Østlandet Gjenvinning.

Årlig kommer det rundt 150.000 tonn avfall til Sirkula og ØG som inneholder bygg-fraksjoner, for eksempel trevirke. I tillegg vil den nye sentralen håndtere byggevarer fra byggebransjen, for eksempel overskudds- og returvarer.

Retter seg mot næringslivskunder

Satsingen retter seg mot det profesjonelle byggemarkedet, og prosjektleder Ingrid Staveland Reppe forteller at de har hatt møter med byggherrer og entreprenører for å forstå hva som må til for å lykkes.

På den ene siden vil byggebransjen være leverandører av ombruksvarer – det vi i dag omtaler som avfall fra byggeplass. Her ligger det en motivasjon i å spare tid og penger, blant annet ved å slippe å betale for en avfallsfraksjon. I tillegg vil det være ønskelig med tall til klimagassregnskapet som viser at mindre har gått til avfall, mer til ombruk.

Ved kjøp av ombruksvarer, er næringskunden opptatt av å ikke tape tid eller penger. – Dette betyr at vi må ha riktige varer tilgjengelig til rett tid og en tidseffektiv administrasjon og transport. I tillegg må vi levere kvalitetsgarantier for produktene og data til klimagassregnskapet som viser besparelser, både ved innlevering og kjøp av ombruksvarer, sier Reppe.

Landheim AS, som har tilholdssted i Østre Toten, har siden 1992 produsert og levert takverk, og har med årene tilegnet seg bred kompetanse innenfor spikerplatebaserte takkonstruksjoner, precut og elementer. Bedriften består i dag av ca 50 ansatte.

Når det gjelder byggkomponenter leverer Landheim alt fra plukk av standard lengder til meget kompliserte ordre med dragere og søyler, utfresing for ventilasjon, uthakk for skjulte bæringer, tilpassede påforinger og beslag. Bedriften skreddersyr elementer og kan levere komplett ferdig konstruksjoner med vindtetting og ferdig grunnet panel i alle farger etter kundens ønsker.

Bedrift med ambisjoner

– Vi er i en fase hvor Landheim skal utvikles videre. Måten Norwegian Wood Cluster jobber på og faggruppene som finnes i klyngen, gjør det interessant for oss å bli en del av klyngen. Vi håper på nyttige impulser fra møteplassene som klyngen tilbyr og som vi kan ta med oss tilbake til Landheim, samtidig som vi selv vil bidra inn i klyngen, sier adm.dir. Yngve Hansebakken i Landheim.

– Landheim har fokus på høy kompetanse, effektivitet og gjennomføringsevne. Vi er partner i «SirkTRE»-prosjektet, der vi håper å få testet en nyttig pilot i løpet av den neste månedene. Gjennom deltakelsen i Norwegian Wood Cluster håper vi på nye koplinger og ideer til innovasjon med bedriftsnytte i fokus, sier Espen Nystuen Pettersen, hovedeier og ansvarlig for Landheims salgs- og utviklingsarbeid.

Styrker klyngen

Klyngeleder Berit Sanness ønsker Landheim AS velkommen som medlem i Norwegian Wood Cluster.

– Vi ønsker oss flere medlemmer som bruker tre i konstruksjoner og er derfor veldig glad for at Landheim blir medlem i Norwegian Wood Cluster, sier Berit Sanness.

– Et av klyngens strategiske satsingsområder framover er å øke kompetansenivået, omstillings- og innovasjonsevnen i verdikjeden. Landheims fokus på kompetanse og effektivitet passer som hånd i hanske med denne satsingen, sier klyngelederen.

Formelt er det styret i Norwegian Wood Cluster SA som behandler søknad om medlemskap i klyngen. Landheim AS ble tatt opp som medlem den 18. november 2024.