Nyheter

Også i år var det god oppslutning fra medlemmene på årsmøtet til Norwegian Wood Cluster, som denne gangen var lagt til Prøysenhuset i Ringsaker onsdag 17. april. Lokalene ga en uvanlig og hyggelig ramme rundt møtet.

God oppslutning om klyngearbeidet

– Et krevende marked til tross, klyngen fortsetter å tiltrekke seg interessante medlemmer og aktiviteten på viktige områder er høy. Takket være støtten fra Innlandet fylkeskommune og Innovasjon Norge videreutvikler vi klyngen i år, med en ambisjon om opprykk i klyngeprogrammet, sa styreleder Jan Tore Meren, som takket medlemmene for god oppslutning om klyngens arbeid.

– Klimakrise og naturkrise, ymse krav i kjølvannet av EUs Green Deal … Det er mange utfordringer for verdikjeden vår, men også noen muligheter. Verdikjedens engasjement i sirkulære løsninger har økt de siste årene. I løpet av 2024 vil vi, som del av strategiarbeidet, vurdere om klyngen skal ta en mer aktiv rolle på området, sa Meren.

Årsberetning og årsregnskap for 2023 viste en positiv utvikling både mht aktivitet og økonomi. Styret fikk full oppslutning i alle saker i årsmøtet.

Studieturer som nytt tilbud

Klyngeleder Berit Sanness gjennomgikk status for pågående prosjekter og orienterte om planene for nye prosjekter som medlemsbedrifter ønsker skal prioriteres.

– Vi prøver å la nye prosjekter ha en av faggruppene som sitt «hjem». Akkurat nå har vi et nytt prosjekt på gang på det sirkulære området, og dette temaet hører hjemme innenfor Faggruppe Bærekraft. Vi har også på gang et nytt prosjekt innenfor Faggruppe Fremtidige byggeløsninger, sa Berit Sanness. Hun var godt fornøyd med at klyngen nå rekrutterer inn ytterligere én prosjektleder på heltid, denne gangen på kompetanseområdet trekonstruksjoner.

– Med ytterligere en ressursperson inn i klyngeadministrasjonen bør vi i enda større grad kunne fange opp bedriftenes behov og rigge relevante prosjekter, sa Sanness.

– Fram til nå har vi ikke organisert studieturer for å se på byggeløsninger. Ettersom flere medlemsbedrifter ønsker seg dette, organiserer vi nå studieturer både i slutten av mai, i juni og i september, sa Sanness.

Seniorforsker Timothy D. Searchinger ved Princton University, er bl.a. medforfatter av en Nature-artikkel fra 2023 med tittelen: The Carbon Costs of Global Wood Harvest». Han bidro med en digital presentasjon på eiermøtet, der han forklarte hvorfor han mener tømmer ikke er karbonnøytralt og at man har oversett klimakonsekvensene ved hogst av skog.

Searchinger: Tømmer er ikke karbonnøytralt

– Moderne skogbruk er verdifullt, men ikke karbon-nøytralt. Selv om en skog brukes til KLT, vil likevel mesteparten av karbonet bli tapt veldig fort. Alt som ikke blir tømmer (røtter, bark, massevirke, kapp/flis) nedbrytes eller brennes. Man betaler tilbake dette karbontapet over lang tid, men ikke over 30-40 år. Derfor vil skogbruk føre til mer karbonutslipp enn -opptak, sa Searchinger.

Han viste til at forbruket forventes å øke med 54% fra 2010 til 2050 i den rikere del av verden.

– Man har sagt at tre er karbonnøytralt så lenge vi ikke hogger mer enn tilveksten. Men hvis vi hogger mindre, vil skogene vokse mer, altså binde mer karbon. Vi mener at vi bør holde nede behovet for trevirke, slik at flere naturlige skoger opprettholdes. Det er det mest positive for klimautslippene de kommende 20-30 årene, sa Searchinger.

Regner på 40-års horisont og overser substitusjon

Professor Erik Trømborg fra NMBU mente det ikke var noe nytt i fremstillingen til Searchinger og at dette er noe NMBU har undervist i 15 år. Men hans regnestykke på karbonnøytralitet tar utgangspunkt i en 30-40 års syklus, mens det tar 80-90 år fra man planter et tre til det er hogstmodent i våre boreale skoger.

– Derfor viser kurven etter 40 år at utslippene fra skogen er større enn opptaket. Hadde han forlenget kurven til 90 år, ville disse ha møttes! sa Trømborg.

Både Trømborg og flere i forsamlingen var kritiske til at substitusjon ikke ble nevnt i fremstillingen. Hvis vi skal bruke mindre tre, hva skal vi da bruke mer av?

– Skal vi behandle biogent og fossilt karbon på samme måte? Det vi slipper ut fra skogen tar 80-90 år å binde, og det må vi være klar over. Searchinger diskuterer ikke alternativene, og det tror jeg at oljeindustrien er glade for. Den globale utfordringen er bruk av fossilt karbon. Er det da greit at vi fortsetter å bruke mye fossilt og skyve problemet foran oss? Spurte Trømborg.

Status for Skjerven Biopark

Under eiermøtet fikk deltakerne en kort oppdatering om utviklingen for Skjerven Biopark. Det jobbes aktivt for å etablere et FOU-senter for den tremekaniske industrien og de biobaserte materialene i tilknytning til Skjerven Biopark i Gjøvik. Satsingen på Skjerven er en del av Innlandsporteføljen.

– Som følge av dialog med aktuelle brukere legger vi nå opp til å splitte opp bygget på Skjerven i et kontorbygg med møterom, kantine og kontorer, samt et testbygg med lab og fasiliteter for tidligfasetesting innenfor områdene lyd/akustikk, brann, emisjoner og styrkeegenskaper, sa Hunton Fibers HR-direktør Tore Bergsveen.

– Vi fortsetter dialogen med bedrifter. Per nå har 4 – 5 aktører igangsatt ulike typer mulighetsstudier. Vi håper nå at flere i Norwegian Wood Cluster blir med på dette, sa Bergsveen.

Målet med seminaret var å gi innsikt i hvordan EU-taksonomien påvirker finansbransjen og spesielt hvilke produkter bankene kan tilby innenfor grønne lån.

– Overblikket fra Finans Norge ga den rette plattformen før Kommunalbanken, DNB Bank, SpareBank1 Østlandet og Innovasjon Norge bidro med sine innlegg. Bankenes innlegg supplerte hverandre godt, så jeg synes vi fikk fram mye interessant innsikt gjennom seminaret, sier klyngeleder Berit Sanness i Norwegian Wood Cluster.

– I tillegg til at innlederne leverte veldig interessante presentasjoner ble det også god dialog med deltakerne. Tilbakemeldingen var dessuten at bankenes representanter syntes det var nyttig å bli oppdatert på øvrige bankers arbeid med taksonomien og grønne lån, så det er vi fornøyd med, sier Sanness.

Det store overblikket

Det er helt nødvendig for skog- og trenæringen å følge godt med på det som skjer på området bærekraftig finans. Det var derfor gull verdt at Kristian Ruth, direktør for bærekraft i Finans Norge, hadde tatt turen til Mjøstårnet for å gi status for bærekraftig finans og analysere hvor vi er på vei.

Direktør Kristian Ruth tegnet et meget godt oversiktsbilde over situasjonen i EU i dag og snakket om forventninger i tiden som kommer. Lovkravene fører til betydelig økning i rapporteringskrav og treffer selskapene på ulikt tidspunkt avhengig av størrelsen.

– Selv om det er mye å sette seg inn i, så er målet at EU-taksonomien skal gi oss en forenkling. Etter hvert som flere virksomheter må levere bærekraftsrapporter, vil vi ha et grunnlag for å sammenlikne foretakene. Taksonomien vil sette tydelige grenser for hva som er bærekraftig og hva som ikke er det. På denne måten kan rammeverket i EU-taksonomien gjøre det mulig å lede foretakene i riktig retning, forklarte Ruth.

De kommende årene skal mye bærekraftinformasjon rapporteres for første gang og markedets respons blir avgjørende.

– Vårt råd er at det allerede nå er lurt å forberede seg på rapporteringskravene som kommer vedrørende bærekraftig finans, sa Kristian Ruth.

Veilederen inngår som del av prosjekt «Finans og Bærekraft», som Norwegian Wood Cluster for tiden gjennomfører. Prosjekt «Finans og bærekraft» inngår i det omfattende Grønn Plattform-prosjektet «SirkTRE», som støttes av Innovasjon Norge, Norges Forskningsråd og SIVA. Les mer om «SirkTRE» her: www.sirktre.no

Hovedmålet til prosjekt «Finans og bærekraft» er å skape økt innsikt i pågående arbeid innenfor finans og bærekraft med relevans for skog- og trenæringen, både for å møte dokumentasjonskrav og for å utnytte mulighetsrom. Det gjelder særlig konsekvensene av EUs taksonomi. Behovet for bærekraftrapportering er sentralt. Ombruk, materialgjenvinning og resirkulering er blant de mange emnene bedriften må ta stilling til ved utarbeiding av egen bærekraftrapport.

Veilederens oppbygging

Veilederen er delt inn i fem deler.

Del 1 gir en oversikt over regelverket man må forholde seg til og gir råd om hvordan man kommer i gang med rapportering på bærekraft. Denne delen er utarbeidet av Karoline Kjos-Nordli, Glommen Mjøsen Skog, på oppdrag fra Norwegian Wood Cluster. Hun har også utarbeidet Del 2, med forslag til rapporteringsområder for skog- og trenæringen, samt Del 3, med oversikt over krav til bærekraftrelatert informasjon.

– Vi retter en spesiell takk til Karoline Kjos-Nordli for hennes innsats. Hun har bidratt vesentlig til utvikling av veilederen og evnet å gjøre et komplisert stoff både oversiktlig og tilgjengelig, sier klyngeleder Berit Sanness, Norwegian Wood Cluster.

For å forenkle jobben til skog- og trenæringens bedrifter har Norwegian Wood Cluster fått bistand fra NIBIO til å sammenstille relevante parametere for skog- og trenæringen i Del 4.

– Oppdraget er utført av Aksel Granhus med bistand fra Simen Gjølsjø og Rune Eriksen ved NIBIO, og vi takker for verdifull hjelp til å få tilgang til relevante data innenfor temaene skogressurser, Hogstform, Biologisk mangfold i skog, Treslag og produksjonsevne, Foryngelse og skogbehandling, og Energi, sier Sanness.

Som følge av prosjekt «Finans og bærekraft» er for øvrig andelslagsområde lagt inn som egen stratifikasjonsvariabel i NIBIOs fritt tilgjengelige nettapplikasjon der brukere kan laste ned sammenstillinger av data fra Landsskogtakseringen.

– Dette forventer vi blir nyttig for skogeierandelslagene. Løsningen er utviklet som del av prosjektet, men dette vil bli en variabel også framover, sier Sanness. Hun forteller at også Transport var et ønsket tema inn i veilederen.

– Vi takker derfor Dag Skjølaas, Norges Skogeierforbund, for at også dette temaet er dekket. Temaet er sammenfattet i Del 5, sier Sanness.

Nyttig prosess

For å dekke skog- og trenæringens behov best mulig, har prosjekt «Finans og bærekraft» gjennomført to workshoper og tre kursdager med bærekraftrapportering som tema. Workshopen den 22. juni 2022 identifiserte en rekke parametere som ble fulgt opp i arbeidet med Del 4 og Del 5, mens utkast til innhold i Del 1, Del 2 og Del 3 ble presentert og drøftet på workshop 16. nov 2023.

– Den store delingsviljen blant bedriftene underveis i prosjektet har vært oppmuntrende. Innspillene i workshoper og møter har vært meget nyttige. Det samme har innspillene fra prosjektgruppen. Vi takker alle for verdifulle bidrag. En spesiell takk går til bærekraftsdirektør Rune F. Andersen, Moelven Industrier, for å ha vært en viktig bidragsyter både i møtene og som sparringpartner under utviklingen av veilederen, sier Sanness.

Stangeskovene AS ble etablert i 1899 og omfatter skogeiendommer, produksjon av trelast og vinduer samt byggevarebutikker. I alt har konsernet ca 270 ansatte og en samlet omsetning på ca 1,3 mill. kroner. Konsernet har tyngden av sine virksomheter i Østfold, østre del av >Akershus og søndre del av Innlandet. Hovedkontoret ligger i Aurskog-Høland i Akershus.

Interessant på flere sentrale områder
– Stangeskovene er en av få virksomheter som omfatter hele den tremekaniske verdikjeden med skogbruk, industri og byggevarevirksomhet. Det gjør det naturlig for konsernet å delta i næringsklyngen Norwegian Wood Cluster, da hele virksomheten med dette kan delta i et felles program, sier adm.dir. Per Morten Wangen, Stangeskovene AS.

– For oss vil medlemskapet i Norwegian Wood Cluster være spesielt interessant på områdene bærekraft med tilhørende sertifiseringer, kompetanseutvikling og rekruttering av fremtidens arbeidskraft, standardisering og økt digitalisering i bransjens transaksjonsutveksling i verdikjeden. Vi ser derfor fram til å ta aktiv del i klyngens arbeid og bidra til god delingskultur, sier Wangen.

Verdifullt supplement
Klyngeleder Berit Sanness ønsker Stangeskovene AS hjertelig velkommen som medlem i klyngen.

– Som en integrert virksomhet vil Stangeskovene kunne bidra med kompetanse og deltakelse i ulike tverrfaglige fora innenfor Norwegian Wood Cluster. Konsernet signaliserer også at man vil ha mulighet for å avklare og prøve ut forhold i ulike delprosjekter som forutsetter integrert samhandling. Stangeskovene representerer derved et verdifullt supplement til dagens medlemmer, sier Berit Sanness.

Formelt er det styret i Norwegian Wood Cluster SA som behandler søknad om medlemskap i klyngen. Stangeskovene AS ble tatt opp som medlem under styremøtet 6. februar 2024.

Først ut var webinar om vekting av klima i offentlige anskaffelser 30.januar. Her deltok 32 personer med bakgrunn fra kommuner, rådgivningsfirmaer og entreprenørselskap. Eivind Selvig ga en innføring i det nye kravet om at klima skal vektes med minimum 30 prosent i offentlige anbud.

Hvordan skal kravet praktiseres, og hva innebærer de nye kravene for byggesektoren? Det offentlige kjøper varer for rundt 740 milliarder kroner i året (SSB 2023), og klimafotavtrykket av disse anskaffelsene er ca. 10,3 millioner tonn CO2 (Menon, 2023). Eivind viste ulike eksempler på hvordan det krav og vekting kan utformes, samt en kort presentasjon av DFØs veileder. Opptak av webinaret kan du se her.

Kongsvinger: Klimavennlige bygg som viser vei

Den 31. januar møttes 19 personer til frokostseminar på Sentrum VGS i Kongsvinger. Edward Aas, bærekraftsansvarlig i ØM Fjeld, presenterte blant annet BREEAM Outstanding prosjektet The Plus og fire ulike kontraktsformer som selskapet har jobbet med i prosesser med klimavennlige bygg. ØM Fjeld sin egen konklusjon var at kontraktsformen settes ut ifra de kriterier og krav som bestemmes av utbygger, og at samarbeidsvilje og tillit er helt avgjørende for å oppnå klimavennlig bygg.

I debattpanelet stilte Ole Gunnar Holen fra Sør-Odal kommune, Anders Hauger fra Arkitektlaget og Asgeir Kvam fra Sweco. Sammen med fremmøtte entreprenører, arkitekter og rådgivere ble det blant annet diskusjon og utveksling rundt temaet ombruk. I dag er det ikke tydelig om hvordan man kan best sammenligne kostnader mellom å bygge nytt og rehabilitere. Dette bør vi bli flinkere på, og vi trenger noen veiledere til arbeidet.

Det fremkom en rekke ønsker fra møtet; om rehabilitering, entrepriseformer, klimagassberegninger og klimaplanlegging i mindre byggeprosjekter. Deltakerne ga tydelig uttrykk for at de ønsket seg en lokal møteplass for å diskutere og videreutvikle disse temaene og ideene.

Prosjekt «Emballasje og bygg – sirkulær ressursutnyttelse og emballering av trematerialer til bygg» er gjennomført som et samarbeidsprosjekt mellom Circular Packaging Cluster og Norwegian Wood Cluster, og med støtte fra Viken fylkeskommune. Hovedhensikten med prosjektet har vært å samarbeide om løsninger for bedre ressursutnyttelse av tre til bygg og bidra til effektiv, sirkulær emballering i treindustrien og byggenæring.

Prosjektet har hatt som grunnidé å overføre erfaringer mellom emballasjens verdikjede og treindustrien for å bidra til en mer sirkulær, industriell økonomi. Emballasje har i mange år hatt en aktiv utvikling innen sirkulære forretningsmodeller og omløpshastigheten er høy, noe som gjør verdikjeden godt egnet til utvikling og pilotering av ulike systemiske, tekniske og kommersielle løsninger.

– For våre bedrifter har det vært nyttig å bli kjent med den systemiske tankegangen til Circular Packaging Cluster. Prosjektet har bl.a. identifisert blokkeringer for økt sirkularitet i treindustrien, og disse vil Circular Packaging Cluster presentere under webinaet. Dessuten har Forestia, som del av prosjektet, tenkt nytt på emballasjeområdet og gjort veldig interessante erfaringer, noe Forestias adm.dir. Kristian Hanssen vil orientere om, sier klyngeleder Berit Sanness.

Program 8.30-10.00

Kort introduksjon om klyngene og prosjektet

v/Ola Ronæss, Circular Packaging Cluster, og Berit Sanness, Norwegian Wood Cluster

Prosjektets funn: Sirkulære barrierer og løsningsmuligheter i treindustrien

v/Ola Ronæss og Jørgen Ingeberg, Circular Packaging Cluster

CASE: Testing av løsning der papp erstatter sponplater som emballasje

v/adm.dir. Kristian Hanssen, Forestia AS

Spørsmål og kommentarer

Programmet finner du også her

Påmelding

Link til påmelding finner du her: PÅMELDING

Program

08:00 Dørene åpnes
Forfriskninger, mingling og besøk i utstillingen

09.30 – 13.45 Konferanseåpning
09.00 Velkommen
Knut Werner Lindeberg Alsén og Aasmund Bunkholt

09.35 – 13.45 Sesjon 1 Arkitektur og kunstig intelligens
09:35 Kunstig intelligens og digital transformasjon
Ved arkitekt Hugo Nilsen CEO hos OCODU Design Lab
09:55 En ny arbeidsflyt – digital fabrikasjon.
Ved arkitekt Aksel Ludvigsen, Technology Lead LOF Architects

10:10 «Rethinking Architecture in the age of A.I.»
Ved arkitekt Tim Fu, Studio Tim Fu (overføres digtalt, live)

10:30 Pause med mingling, aktiviteter på utstillingen og forfriskninger

Aktiviteter i utstillingen

– 3D-printing showcase
– Utstillinger & nye produkter og mye mer!»
– 3DNet, stiller med det nyeste innen desktop 3D-printing

11:00 Making architects accountable again, by democratising the access to building knowledge. Ved Franz Forsberg, CEO Spacio

11:30 Kunstig intelligens krever kunnskap og intelligens om treets materialegenskaper og mulighetsrommet.
Bærekraftsjef Hege Voll Midtgaard, Bergene Holm

11:50 -12.30 Lunsj med mingling og besøk i utstillingen

12:30 Digital Materiality in Architecture.
Professor og arkitekt Fabio Gramazio, ETH Zürich

12:55 Seeing is Believing: How Visual Technologies Empower Communities. Dr. Scient. Førsteamanuensis Ramzi Hassan, NMBU

13:10 Dialog mellom foredragsholdere og konferansedeltakerne

13:45 – 14:00 Pause: Mingling og forfriskninger

14:00 – 15:00 Sesjon 2 Presentasjon av fagnettverk og grupper 

14.00 Geometry group- SINTEF
Forsker Konstantinos Gavriil, SINTEF

14:10 NMBUtre Projektleder
Prosjektleder Knut Magnar Sandland, NMBU
Førsteamanuensis Gabrielle Bergh, NMBU

14.20 Norwegian Wood Cluster
Klyngeleder Berit Sanness

14.30 InnoTre
Klyngeleder Krister Moen

14.40 Wood Works! Cluster
Klyngeleder Kjersti Kinderås

14.50 AHO WORKS AWARDS (Fremragende bruk av tre i arkitektur)
Vinner Brage Banken Lervåg, AHO (Prosjekt: «Book exchange»)

15.00 Slutt

Konferansen strømmes. Info og påmelding

Norwegian Wood Cluster er en av støttespillerne til Trekonferansen i 2024.

Klyngeleder Berit Sanness administrerer NWC Faggruppe Fremtidige byggeløsninger og er godt fornøyd med møtet.

– Faggruppens medlemmer har tidligere definert akustikk/vibrasjoner og brannmotstand som de viktigste områdene å ta tak i for klyngen på området trekonstruksjoner. Målet er å få opp prosjekter som kan gi flere preaksepterte løsninger for bygg i tre. Nå har vi satt søkelyset på lyd og hadde et nyttig møte om temaet, der medlemmene ga viktige innspill til en prosjektskisse innenfor dette feltet, sier Berit Sanness.

Som bakteppe for drøfting av prosjektskissen hadde NWC invitert to interessante innledere; adm.dir. Reinert Hersleth fra Hersleth Entreprenør AS og partner Erik Brett Jacobsen, Kontur Arkitekter AS. Begge delte av sine erfaringer, og presentasjonene skapte stor interesse blant deltakerne i møtet.

Hvordan bygge klimavennlig? – Det hadde vært fint å ha et enkelt svar på det spørsmålet, innledet Marit Smidsrød fra prosjektledelsen. – Men det er veldig mye som spiller inn, både materialvalg, som vi har valgt å fokusere på i dette prosjektet, men også energiløsninger, utslipp på byggeplass, lokalisering med hensyn til transport, arealbruk med mer.

Referanseverdier vil komme

I juli 2022 kom det krav i TEK 17 om å lage klimagassregnskap for materialer i boligblokker og yrkesbygninger. Foreløpig er det likevel ingen krav til hvor store klimagassutslipp materialene kan ha. – Både Danmark og Sverige har allerede vedtatt referanseverdier for klimagassutslipp i bygg. I Norge er tilsvarende arbeid på gang, men vi vet ikke noe om tidsperspektivet, sa Smidsrød. – En ting er likevel sikkert, krav og kriterier vil komme. Det vil blant annet føre til at det offentlige, som i dag står for 10,3 millioner tonn CO2-utslipp per år, vil trenge mer kunnskap om klimaavtrykket i sine anskaffelser.

– Vi er forpliktet til å ta ansvar

Kjetil Ulset er ansatt i Gjøvik kommune, og har deltatt i prosjektgruppa og styringsgruppa for Biri barnehage og Biri barneskole.

– Som kommune har vi ikke ubegrenset med penger. Men vi har føringer for klima, og disse kan vi ikke la være å ta hensyn til. Vi har forpliktelser nasjonalt og regionalt som danner grunnlaget for våre lokale føringer, nedtegnet i Gjøvik kommunes klimaplan. Ett av målene i klimaplanen er å «redusere klimafotavtrykket i bygg- og anleggsbransjen», og da må vi stille krav slik at dette blir oppfylt, forklarte Ulset.