Nyheter

RAM arkitektur as ble etablert på Lillehammer i 2004 og har bred erfaring med både offentlige og private bygg. De private prosjektene har i hovedsak vært knyttet til næringsbygg, boliger, fritidsboliger og reiselivsprosjekter. Når det gjelder offentlige oppdrag har RAM tegnet både barnehager, skoler, omsorgsboliger, helsesenter, skysstasjoner og ombygging av kommunale og fylkeskommunale administrasjonsbygg.

Tverrfaglig og allsidig kompetanse

– Vi har allsidig erfaring. Prosjektene våre spenner vidt i størrelse, typologi og kompleksitet innen både privat og offentlig sektor, sier partner og arkitekt Hilde Grøneng i RAM arkitektur.

Hun forteller at kontoret har tverrfaglig fagkompetanse innenfor både bygningsarkitektur, interiørarkitektur, landskapsarkitektur og byggeteknikk.

– Inn i klyngen kan vi bidra med både generell fagkompetanse og spisskompetanse. Vi har allsidig kompetanse knyttet til trearkitektur, og vi har erfaring innenfor både ombruksprosjekter, transformasjonsprosjekter og påbygg på eksisterende boligprosjekter. Dette er jo områder med økende betydning, så her håper vi medlemskapet vil bidra til at vi hever kompetansen vår ytterligere, sier Hilde Grøneng i RAM arkitektur.

Hun ser også fram til nettverkseffekten av være del av Norwegian Wood Cluster, med muligheter for å finne samarbeidspartnere til både innovasjonsprosjekter og byggeprosjekter.

Eksempel på transformasjon

På fagsamlingen som Norwegian Wood Cluster arrangerer for sine faggrupper Fremtidige byggeløsninger og Bærekraft på Mjøstårnet den 27. august, presenterer Hilde Grøneng et forslag til transformasjon som RAM arkitektur har utviklet for Huntonhallen.

– Gjøvik kommune har bestemt seg for å utvikle Gjøvikstranda til et park- og fritidsområde. En hovedutfordring er hva man skal gjøre med den industrielle bygningsmassen på tomta. Vi vant dette spennende oppdraget til Gjøvik kommune og har utviklet et forslag til hvordan man i stedet for å rive, kan transformere det gamle fabrikkbygget til en kulturarena. Jeg ser fram til å presentere forslaget på klyngens fagsamling den 27. august, sier Grøneng.

Verdifull erfaring

Klyngeleder Berit Sanness ønsker RAM arkitektur as velkommen som nytt medlem i Norwegian Wood Cluster. Hun mener det har flott å få inn ytterligere et arkitektkontor i klyngen.

– Det er veldig interessant at RAM arkitektur bl.a. har praktiske erfaringer med ombruksprosjekter, transformasjonsprosjekter og påbygg på eksisterende boligprosjekter. Vi vet at dette vil få økt betydning framover og at flere medlemmer er opptatt av dette, sier Sanness.

Formelt er det styret i Norwegian Wood Cluster SA som behandler søknad om medlemskap i klyngen. RAM Arkitektur AS ble tatt opp som medlem den 23. juni 2026.

Workshopen ble arrangert av DNB og Norwegian Wood Cluster som del av interregprosjektet Circular Bioeconomy Arena. På workshopen deltok representanter for Investinor, Innovasjon Norge, Dalerna Science Park, Sting Bioeconomy, Paper Province og Klosser Innovasjon i tillegg til DNB og Norwegian Wood Cluster.

Rigging av nytt fond?
Kapitalgapet i overgangen fra tidligfase til skalering og internasjonalisering er utfordrende, og her framstår Norge svakere enn Sverige.

Workshopen belyste behovet for å etablere et nytt fond som kan fungere på tvers av den norsk-svenske grensen. Det kom fram at DNB kan spille en rolle i etablering og kapitalinnhenting til et slikt fond og at familieselskaper kan være potensielle kapitalleverandører.

Innretningen på et eventuelt fond må vurderes nærmere. Det er bl.a. behov for å avklare mandat, hvilke faser fondet skal dekke og hvilke investeringskriterier som skal gjelde. Man bør også vurdere hvordan et nytt fond kan utnytte innovasjonsselskapenes due diligence-arbeid. Dessuten bør man gjennom økt samarbeid etablere flere møteplasser med mulighet for kobling mellom selskaper og investorer.

Dialogen fortsetter
Interessen for å fortsette dialogen var stor, og Norwegian Wood Cluster påtok seg å holde i dette i nært samarbeid med DNB, som er et viktig medlem i klyngen.

Byggma-konsernet har indirekte vært delaktig i Norwegian Wood Cluster gjennom sitt største datterselskap, Forestia AS, siden oppstarten.

Byggma ASA har fire fabrikker, to precut-sentre og en belysningsgrossist i Norge, en fabrikk og belysningsgrossist i Sverige og salgsselskap i Finland og Storbritannia, som primært produserer tre-baserte produkter til det nordiske og europeiske markedet.

– Ved at Byggma-konsernet overtar medlemskapet, tilrettelegger vi for å kunne delta enda mer aktivt i klyngen, særlig gjennom samarbeid i felles prosjekter på tvers av bransjen. Dette gjelder spesielt innen sentrale utviklingsområder som standardisering og bærekraft, samt dokumentasjon og videreutvikling av løsninger innen brann og lyd, sier konsernsjef Conrad Lehne Drangsland i Byggma ASA.

Hyggelig anerkjennelse

– Forestia har helt fra stiftelsen i 2017 vært et aktivt medlem i Norwegian Wood Cluster. At hele Byggma-konsernet nå overtar medlemskapet, er en hyggelig anerkjennelse av klyngens arbeid, sier klyngeleder Berit Sanness.

Styret i Norwegian Wood Cluster godkjente endringen av medlemskapet i sitt møte den 16. juni. 2026.

I samarbeid med Karriere Innlandet og Treteknisk, tilbyr Norwegian Wood Cluster målrettede opplæringstilbud for både lærlinger og praksiskandidater:

Fagbrev i produksjonsteknikk og logistikk

Samlingsbasert fagbrev i produksjonsteknikk (PRT3103) og logistikk (LOG3103) for ansatte i tremekanisk bransje. Søknadsfrist: 31. august

• Hybrid undervisning (digitalt og fysisk på Gjøvik)
• 12 samlinger
• For lærlinger og praksiskandidater
• Kick-off (Gjøvik): 15. oktober
• Eksamen: Mai 2027
• Ansvarlig: Karriere Innlandet
• Infoskriv 2026
• Veiledning for søknad om realkompetansevurdering

Digital opplæring i Trelast- og limtreproduksjonsfaget

• Nettbasert undervisning, 14 moduler
• Månedlige økter og oppgaver
• Oppstart: 3. september (Teams)
• Ansvarlig: Treteknisk 

Les mer

Mikrolæring i bedrift

• Korte kurs på 20–50 minutter
• Fagområder: logistikk, produksjonsteknikk og treteknologi m.m.
• Ansvarlig: Treteknisk 

Les mer

Kontaktperson hos NWC: Knut Amund Skatvedt

Norwegian Wood Cluster har som ett av sine mål å bidra til å øke bedriftenes eksportverdi med 40 prosent innen 2035, sammenliknet med 2024-nivået. Resultatene fra vårens medlemsundersøkelse viser, som ventet, stor variasjon i bedriftenes interesser og behov når det gjelder internasjonalisering. 

Flere av klyngens medlemsbedrifter har allerede stor eksport og egne salgsapparat, mens andre ikke har eksportplaner. Det er imidlertid flere bedrifter som har klare ambisjoner og som etterspør konkret og praktisk bistand. Disse bedriftene vil klyngen nå gi et tilbud. 

Bidra til internasjonal vekst

Interesserte medlemsbedrifter inviteres nå til å melde sin interesse for å delta i klyngens nye faggruppe Internasjonalisering.  

Planen er at Norwegian Wood Cluster utvikler og tilbyr et eget internasjonaliseringsprogram for de interesserte bedriftene i faggruppen. Skissen til program vil bl.a. bygge på svarene i medlemsundersøkelsen og presenteres under faggruppens kick off-møte i august. Innovasjon Norge gir SMB-støtte til et slikt program for internasjonalisering.

Praktisk og resultatorientert

Prosjektleder Knut Amund Skatvedt forteller at tilbudet skal være praktisk og resultatorientert

– Målet er å skape faktisk fremdrift og rigge bedriftene for suksess, ikke bare øke innsikten, sier Skatvedt. 

De foreløpige planene er at arbeidet vil konsentrere seg om:  

• Eksportstrategi og strategiske markedsvalg  

• Konkrete inngangsstrategier i nye markeder  

• Bygging av nettverk og partnerskap  

• Erfaringsbasert læring og erfaringsdeling  

For å få til dette, vil erfarne medlemsbedrifter som allerede har lykkes internasjonalt inviteres inn for å dele sine praktiske råd og «caser» med bedriftene som er i startfasen.  

Tett kobling til sterke fagmiljøer

I tillegg til erfaringsdeling innad i klyngen, vil NWC trekke aktivt på sine strategiske samarbeidspartnere. Dette skal gjøre det enklere for bedriftene å koble seg på relevante virkemidler:  

• Innovasjon Norge: Bidrar med markedsinnsikt, rådgivning og internasjonale nettverk.  

• Eksfin: Bistår med finansieringsløsninger og risikoreduserende ordninger.  

• Treteknisk: Tilfører solid bransjekompetanse og faglig tyngde.  

• Høyskolen Kristiania: Bidrar med spisskompetanse innen strategi, marked og forretningsutvikling.  

Kick off 26. august

Det planlegges å samle de aktuelle deltakerbedriftene til kick off den 26. august. Målet er å avklare felles ambisjoner og behov, identifisere konkrete markedsmuligheter og avklare hvilke tiltak som ønskes prioritert i internasjonaliseringsprogrammet. 

På Kick-off vil vi også få informasjon om Innovasjon Norge sine tjenester. 

– Samlingen har et tydelig fokus på erfaringsdeling, konkrete utfordringer og neste steg i hver enkelt bedrifts internasjonaliseringsløp. Ambisjonen er at Kick-offen skal gi et solid utgangspunkt for arbeidet videre – og bidra til rask fremdrift, sier prosjektleder Knut Amund Skatvedt. 

Kick-offen markerer ikke bare oppstarten for faggruppen, men også et viktig skritt i NWC sitt arbeid med å styrke internasjonal konkurransekraft i klyngen. Erfaringene som bygges her vil på sikt komme flere medlemsbedrifter til gode. 

Vil du være med?

Faggruppen vil bestå av en mindre gruppe medlemsbedrifter med konkrete ambisjoner. Erfaringene som høstes her vil over tid deles, slik at de kommer hele klyngen til gode.  Prosjektleder Knut Amund Skatvedt vil bistår med å utvikle og gjennomføre internasjonaliseringsprogrammet, mens klyngeleder Berit Sanness inntil videre vil administrere faggruppen. 

Gikk du glipp av medlemsundersøkelsen og ønsker informasjon om internasjonalisering, kontakt: 

Interregprosjektet Circular Bioeconomy Arena arrangerte nylig en studietur til København. Under turen møtte de svenske og norske deltakerne interessante eksempler på hvordan danskene leverer på reduserte klimafotavtrykk gjennom moderne trebyggeri og sirkulære løsninger. Ett av besøkene som gjorde sterkt inntrykk var den nye bydelen Fælledby som er under utvikling.

Fælledby – målrettet og visjonært

København kommune, via utviklingsselskapet By & Havn, og Pension Danmark eier Fælledby-prosjektet. Den tidligere søppelplassen til København utvikles nå til en ny bydel, og det vil bli en kombinasjon av salg og utleie av ca. 2000 boliger samt skole, barnehager, eldreboliger og næringsarealer. Ferdig utviklet vil Fælledby bestå av tre nabolag og dekke et 18 hektar stort område. Planleggingen startet opp i 2020 og skal fullføres innen 2032.

Henning Larsen Architects har utviklet masterplanen for området, som vil utvikles i tre etapper over en tiårsperiode. Utviklingen av Fælledby har lagt stor vekt på bærekraft og lavt karbonfotavtrykk.

– Visjonen for Fælledby er å skape tre nabolag som passer sammen, og der hver bolig har utsikt til natur. Fælledby er det eneste store grønne området igjen i København. I masterplanen har vi optimalisert plassering av boligene med tanke på vind, utsikt til natur og dagslystilgang, sier arkitekt Jakob Strømann-Andersen, Henning Larsen Architects.

Innenfor masterplanen er utviklingen av området fordelt på flere arkitektkontor, og Pension Danmark har krevd at de store arkitektkontorene må ha med et lite arkitektkontor som «lærling». Det har store og små arkitektkontor glede av.

Tester løsningene

– Ansvarlig materialvalg, ressursbruk og energiløsninger, og utsikt til natur er vektlagt, sier Fælledbys kommunikasjonssjef Simon Madsen.

– Vi har bygd et midlertidig testbygg for å presentere de ulike løsningene som er utviklet for Fælledby. Disse må testes og godkjennes før de tas i bruk, samtidig som det midlertidige bygget brukes som byggekontor og informasjonslokale, sier Madsen.

Svarer på danske klimakrav

I 2023 ble det innført klimakrav i dansk bygningsreglement, med en skjerping av grenseverdiene hvert 2. år frem til 2030. Klimakravet fra 1. juli 2025 er på 7,5 kg CO₂ pr m² for etasjeboliger og næringsbygg.

– Selv om tre er valgt som hovedmateriale i Fælledby som følge av klimakravene, brukes det betong under bakken, og det forårsaker høye CO₂-utslipp som følge av både utgravingen og materialbruken, men det kommer vi ikke utenom, sier arkitekt Jakob Strømann-Andersen, Henning Larsen Architects.

– I tillegg til at CO₂-kravene gjør tre viktig, vil vi også gjerne ha synlig tre, og dette har vi lagt vekt på under utviklingen av Fælledby, sier Strømann-Andersen. Han forteller at under utviklingen av bydelen bygger man kontinuerlig på erfaringene som gjøres, for å forbedre løsningene og redusere klimafotavtrykket

– Vi startet med et utslipp på 8 kg CO₂ pr m². Nå er vi nede på 6,1 kg CO₂ pr m² i de seneste etasjeeiendommene, sier Strømann-Andersen.

Norwegian Wood Cluster arrangerte årsmøte og etterfølgende eiermøte på Prøysenhuset den 28. april 2026. Der var det full oppslutning om alle framlagte saker og god stemning blant delegatene.

Etter valgene har Norwegian Wood Cluster følgende tillitsvalgte:

Styret

Styreleder: Jan Tore Meren (uavh.)

Nestleder Magne Vikøren (Moelven Industrier ASA)
Personlig vara Vera Flatebø (Moelven Industrier ASA)

Styremedlem Tarje Braaten (Dynea AS)
Personlig vara Hans Olav Wedvik (SpareBank1 Østlandet)

Styremedlem Kristian Hanssen (Forestia AS)
Personlig vara Jan Helge Nordby (Statskog SF)

Styremedlem Glenn André Jensen (Bergene Holm AS)
Personlig vara Marthe Lie (ARE Treindustrier AS)

Styremedlem Line Brynhildsen Løvli (Stangeskovene AS)
Personlig vara Jørn Nørstelien (Gausdal Treindustrier SA)

Styremedlem Øyvind Moshagen (Norconsult Region innlandet)
Personlig vara Jørn Reiner (Kontur Arkitekter AS)

Styremedlem Lone Ross (NIBIO)
Personlig vara Audun Øvrum (Treteknisk)

Styremedlem Katrine Gilje Aalstad (Innsikt)
Personlig vara Vibeke Tronrud Teslo-Andersen (Viken Skog SA)

Valgkomiteen

Leder Mads S. Lo (DNB Bank ASA)
Personlig vara Lars Storslett (Moelven Industrier ASA)

Nestleder Anita Ihle (Glommen Mjøsen Skog SA)
Personlig vara Per Morten Wangen (Stangeskovene AS)

Medlem Morten L. Johansen (Splitkon AS)
Personlig vara Eva Skagestad (Skogkurs)

En verden i endring

KPMGs topplederrapport 2026 åpnet programmet. Rapporten bygger på intervjuer med toppledere i noen av Norges største selskaper og tar opp usikkerheten i verden, teknologiske endringer og behovet for omstilling for å sikre konkurransekraften.

– Vi trenger opplyste, handlekraftige og nytenkende ledere mer enn noen gang for å møte det nye alvoret, sa styreleder Stein Erik Lund i KPMG.

– Bærekraft beskrives fremdeles som forretningskritisk, selv om debatten har stilnet noe I samtalene trekkes bærekraft frem som konkurransefortrinn, men det etterlyses mer politisk vilje og tempo i omstillingen, sa Thore Kleppen.

– Nå opplever vi stor geopolitisk usikkerhet i det globale markedet med krig i Europa, krig i Gaza og nå krig i Midtøsten. Konsekvensen er store drivstoffpåslag på frakten og at vi for eksempel ikke får sendt varer til kunder Midtøsten, sa Withbro-Svendsen.

Tøft marked preget av stor usikkerhet

Bergene Holm har økt produksjonen kraftig de seinere årene og eksporterer i dag halvparten av produksjonen. På eiermøtet fortalte salgssjef eksport Marius Withbro-Svendsen hvordan situasjonen i verden påvirker selskapet.

– Det er ingen tvil om at byggeindustrien er i en svært krevende situasjon der man sliter med høyere priser på innsatsfaktorer og høy rente. Under pandemien opplevde vi hvordan økt konkurransen om råstoffet i Norge økte trelastprisene kraftig. Selv om prisene er på tur ned, er snittprisen fortsatt for høy til at sagbrukene kan få tilstrekkelig lønnsomhet, sa Withbro-Svendsen.

– Nå opplever vi stor geopolitisk usikkerhet i det globale markedet med krig i Europa, krig i Gaza og nå krig i Midtøsten. Konsekvensen er store drivstoffpåslag på frakten og at vi for eksempel ikke får sendt varer til kunder Midtøsten, sa Withbro-Svendsen.

Brutale konsekvenser

Adm.dir. Tarje Braaten fortalte om konsekvenser av den internasjonale situasjonen for Dynea og Dyneas kunder.

– Vi definerer Dynea som en del av den trebearbeidende verdikjeden. Dynea leverer lim til treindustrien både i Norge og til kunder i hele Europa, sa Tarje Braaten.

Situasjonen i Midtøsten med stengningen av Hormuzstredet påvirker Dynea direkte.

– Råvarene Dynea bruker er til en stor grad basert på naturgass eller olje, og vi opplever nå kraftig prisøkning på innsatsfaktorer og frakt. Råvareprisene til Dynea har steget så mye at vi har måttet øke prisene til våre kunder. Vi har forståelse for at dette er krevende i en industri hvor våre kunder ofte sitter med lengre prisavtaler med sine kunder, sa Tarje Braaten.

Virkemidler som styrker konkurransekraften

Treindustrien spiller nøkkelrollen i å fremme næringens synspunkter på virkemidler overfor myndigheten. I møtet orienterte konst. adm.dir. Tina Sletbak-Akerø, Treindustrien, om de viktigste næringspolitiske sakene organisasjonen jobber med for tiden. 

– Norsk treindustri og byggenæringen er sterkt påvirket av makrobildet. Forutsigbarheten har nærmest forsvunnet. Nå trenger vi tiltak for å få i gang byggingen av både boliger og der må industrien med i en tidlig fase i prosjektene for å kunne utvikle de gode løsningene med økt produktivitet og reduserte kostnadene, Sletbak-Akerø. 

– Treindustrien støtter innføringen av klimakrav i TEK17, men er opptatt av at alle faser i livsløpet tas med i beregningene. Vi må også i større grad ta i bruk de byggene vi allerede har bygget gjennom ombruk. rehabilitering, energieffektivisering og påbygg., sa Sletbak-Akerø.

Reisen til Byggma-konsernet 

Konsernsjef Conrad Lehne Drangsland, Byggma ASA, fortalte hvordan stor endringsvilje har gitt resultater for konsernet. 

– Byggma har i løpet av de siste 30 årene kjøpt opp eller kjøpt eierandeler i en rekke selskap som har komplettert virksomheten og gjort at konsernet i dag er en ledende leverandør og produsent av trebaserte byggevarer i Norden. Ledelse er imidlertid ikke en popularitetskonkurranse, så det har også vært nødvendig å legge ned noen virksomheter i den samme perioden, sa Drangsland. 

– Konsernet har et «Hands on»-eierskap med korte beslutningslinjer som legger vekt på kulturbygging. Vi har også vilje til å investere i mennesker, maskiner og FOU, sa Conrad Lehne Drangsland. 

Omstilling for nye produkter og markeder

Daglig leder Steinar Lyseng i Vyrk Innovasjon AS og Vyrk AS fortalte hvordan selskapet har omstilt seg gjennom utvikling av nye produkter og posisjonering i nye markeder. 

Vyrk har kjøpt opp selskaper som kompletterer hovedproduksjonen i Rogne, og som har gjort det mulig å levere ferdige veggløsninger. 

– Vi har blant annet utviklet en patentert løsning som gjør det mulig å demontere og flytte innervegger i kontorbygg, sier Lyseng. 

– Et annet eksempel er at vi tar inn himlingsplater, perforerer dem og leverer tilbake løsninger med forbedret akustikk. 

Forskningsrådet lyste nylig ut midler til å støtte innovasjonsprosjekter i næringslivet (IPN) for 2026. Der er det øremerket midler til prosjekter innen landbasert bioøkonomi, inkl. verdikjeden skog- og tre. 

Det er ingen søknadsfrist, så søknadene behandles fortløpende. 

46 mill. til landbasert bioøkonomi

I 2026 har Forskningsrådet satt av 46 mill. kroner til prosjekter innen temaet landbasert bioøkonomi. Ett av hovedområdene er Skog og tre, som omfatter: 

• skogbruk og skogforvaltning 

• foredling av tømmer og trelast 

• utvikling og bruk av trevirke i bygg, interiør og andre produkter for ute- og innemiljø 

Det betyr at utlysningen favner hele verdikjeden vår. 

Formålet er å støtte forsknings- eller utviklingsdrevne innovasjonsprosjekter som skal utvikle ny teknologi, produkter eller tjenester i verdikjedene innenfor de landbaserte bionæringene. Prosjektene skal bidrar til bærekraftig verdiskaping og utvikling av den landbaserte bioøkonomien i Norge, både i eksisterende og i nye verdikjeder. 

Innovasjonsprosjekter i næringslivet (IPN)

IPN-ordningen til Forskningsrådet: 

• Inntil 50 % støtte til prosjektkostnadene (avhengig av bedriftens størrelse og type FoU-aktiviteter) 

• Mulighet til å søke 1–10 mill. kroner i støtte 

• Prosjektvarighet fra 12 til 48 måneder 

• Krav om samarbeid med minst én FoU-partner eller annen bedrift 

• Kan kombineres med SkatteFUNN or ytterligere økonomisk effekt 

Bedømming

Bedømmingen av søknadene i IPN-utlysningen 2026 ser på kvaliteten på søknaden, hvilke effekter prosjektet kan oppnå og evnen til å gjennomføre prosjektet. 

Nærmere informasjon

Les mer om utlysingen her: Innovasjonsprosjekt i næringslivet: Landbasert bioøkonomi 2026 

Nåværende klyngeleder Berit Sanness (68) varslet for et år siden at hun ønsket å gå av som klyngeleder i august 2026 for å gå over i en friere stilling. Nå er rekrutteringsprosessen over, og styret har ansatt Ona Flindall (41) som ny klyngeleder i Norwegian Wood.

Ona Flindall er utdannet arkitekt fra Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo og har en bakgrunn fra frivillighetssektoren i Storbritannia. Hun har tidligere vært daglig leder i Oslotre AS og kommer nå fra stillingen som gruppeleder for trekonstruksjonsjoner i Sweco Norge.

– Med Ona Flindall får vi inn en ressursperson som har de beste forutsetninger for å bidra til å videreutvikle Norwegian Wood Cluster, sier styreleder Jan Tore Meren. Han peker på at Ona Flindall har et stort nettverk og personlige egenskaper som passer meget godt til å fylle rollen som klyngeleder.

– Vi har vært ute etter en relasjonsdrevet leder som er strategisk sterk og vil videreutvikle en klynge i vekst. Nettopp dette mener vi å ha funnet i Ona, sier Meren.

Engasjert i trebyggeri

Den påtroppende klyngelederen i Norwegian Wood har et sterkt personlig engasjement for å bygge i tre.

– Jeg har et sterkt engasjement for utviklingen av trenæringen vår. Jeg kjenner Norwegian Wood Cluster fra tidligere roller og gleder meg til å ta fatt på klyngelederjobben i august. Det blir spennende å bli kjent med medlemsbedriftene, og jeg ser fram til samarbeidet med resten av klyngeadministrasjonen, sier Ona Flindall.

Ona Flindall tiltrer som klyngeleder i Norwegian Wood Cluster den 17. august 2026.