Nyheter

Norwegian Wood Cluster samler ledende industri-, teknologi- og skogbaserte virksomheter som sammen utvikler fremtidens bærekraftige byggeløsninger i tre.

Tar du stafettpinnen?

– Vår klyngeleder blir pensjonist i løpet av 2026, og nå leter vi etter hennes etterfølger. Vi ser etter en relasjonsdrevet leder som er strategisk sterk og vil videreutvikle en klynge i vekst, forteller styreleder Jan Tore Meren.

Som klyngeleder får du det overordnede ansvaret for å lede og videreutvikle Norwegian Wood Cluster. – Som vår frontfigur, får du jobbe tett på toppledere, fagfolk, forskere, myndigheter og innovasjonsaktører, og du er med og sikrer at våre medlemmer får verdi av klyngesamarbeidet, sier Meren.

Arbeidsted er Mjøsbrygga i Brumunddal og stillingen gir stor grad av frihet og mulighet til å drive frem prosjekter som har betydning både regionalt og nasjonalt.

Søknadsfrist for stillingen er 25. januar.

Har du spørsmål om stillingen?

Ta kontakt med Styreleder Jan Tore Meren på jt@meren.no eller Tlf 905 92 622.

Foreløpig står følgende webinarer på planen:

Tirsdag 13. januar 8.30-9.30: AI-assistert kameraovervåkning (Taigatech)

Tirsdag 10. februar 8.30-9.30: Bruk av AI for innsikt i ERP-databasen (Zirius)

Tirsdag 10. mars 8.30-9.30: AI for produktutvikling og design (Norconsult)

Ansvarlig: Knut Amund Skatvedt, knut.amund.skatvedt@nwcluster.no

Du finner webinarene i vår arrangementskalender.

I 2025 justerte EU ambisjonsnivået for bærekraftsrapportering ved å utvide fristene og redusere kravene. – Det har gjort at det er enda mer aktuelt for mange bedrifter å lage en enkel bærekraftsrapport basert på den frivillige standarden for SMBer, forkortet VSME (Voluntary reporting standard for SMEs), sier Sanness.

På dagsorden siden 2022

Hun forteller at bærekraftsrapportering har vært på dagsorden i Norwegian Wood Cluster siden 2022. – Det har vært stor delingsvilje på de mange workshopene vi har arrangert, og tilbakemeldingen har vært at dette har vært veldig verdifullt for bedriftene. Klyngen utviklet også en egen veileder for bærekraftsrapportering for skog- og trenæringen, bl.a. for å gi oversikt samt gjøre det enklere for bedriftene å hente fram relevante nøkkeltall, sier Sanness.

– Status er allikevel at få av SMBene i klyngen vår så langt tatt jobben med å lage egen bærekraftsrapport. Situasjonen er den samme blant SMBene i Sverige som er fra sektoren vår, sier Sanness. Nå slår hun et slag for et kurs i enkel bærekraftsrapportering med nettopp SMBer som målgruppe. 

Norsk-svensk kurstilbud

Interregprosjektet «Circular Bioeconomy Arena» har fokus på SMBer og inviterer nå til kurs i enkel bærekraftsrapportering for SMBer. Kurset holdes på Mjøstårnet den 11.-12. mars 2026. Ved å delta på kurset får du:

• En komplett VSME-rapport som oppfyller EUs frivillige bærekraftsstandard
• Trygghet foran fremtidige bærekraftskrav fra kunder og interessenter
• Styrket konkurranseevne ved å møte krav fra større aktører og anbud
• Evne til å møte større bedrifters behov for bærekraftsdata fra leverandør
• Forbedret intern håndtering av bærekraftsspørsmål i egen bedrift
• Tilbud om en mentorsamtale i etterkant av kurset

Kursholderne er rådgiver Ida Marie H. Guldbrandsen og rådgiver Vegard Grønnerud hos Klosser Innovasjon. Begge har industriutdanning og bred erfaring fra ulike virksomheter, blant annet innenfor feltet bærekraft. De vil bistå både under gjennomføringen av selve kurset og som mentorer i etterkant.

Med tverrfaglige kompetanse fra arkitektur, byggingeniørfag og entreprenørvirksomhet passer oppstartsbedriften veldig godt inn i Norwegian Wood Cluster. Heimvaag AS holder til i Ullensaker.

Nytt byggeprodukt basert på returtre

Det nyetablerte selskapet har en helhetlig forståelse av prosessene som knytter idé, design og byggbarhet sammen, og bruker arkitektur som en helhetlig tilnærming for å forvalte våre omgivelser og ressurser på en ansvarlig måte. Heimvaag AS har utviklet et byggeprodukt som kan utnytte urasjonelt trevirke og returtre, og løsningen er nå godt på vei i patenteringsprosessen med gode tilbakemeldinger.

Nå sikter bedriften på å bidra inn i konkrete innovasjonsprosjekter, som støtter klyngens mål om økt ressursutnyttelse og bærekraft.

– Vi ser store synergier mellom vår produktutvikling og klyngens fokus på teknologi, kompetanse og samarbeid. Derfor kommer vi å være en aktiv deltaker i erfaringsutveksling, utviklingsprosjekter og faglige fora som fremmer verdiskaping i treindustrien, sier Espen Heimdal. Han mener deltakelse i Norwegian Wood Cluster vil gi verdifulle nettverksmuligheter og tilgang til kompetanse på tvers av fagområder, fra råvareproduksjon til ferdige bygg.

– Nylig deltok jeg på klyngens workshop på Mjøstårnet for å identifisere nye sirkulære piloter basert på økt utnyttelse av trevirke som ressurs. En veldig interessant dag hvor hele verdikjeden var representert, der jeg nettopp erfarte nytten av klyngen som koplingsboks og kompetansebygger, sier Espen Heimdal, som mener mange av utfordringer som må løses, krever samarbeid.

– Større valgmuligheter innenfor byggeprodukter av returtre er kun en del av den større omstillingen for hele verdikjeden, og det er nettopp her Norwegian Wood Cluster er posisjonert for solide fremskritt, sier Heimdal.

Spennende oppstartsbedrift

Klyngeleder Berit Sanness ønsker Heimvaag velkommen som nytt medlem i Norwegian Wood Cluster.

– Det er kjærkomment å få inn en oppstartsbedrift som bringer nye ideer og løsninger inn i verdikjeden vår. Vi ser derfor fram til å bli bedre kjent med Heimvaag, sier Sanness.

Formelt er det styret i Norwegian Wood Cluster SA som behandler søknad om medlemskap i klyngen. Heimvaag AS ble tatt opp som medlem den 4. november 2025.

Det nye tilbudt er samlingsbasert, og de fysiske samlingene holdes på Gjøvik. Målet med opplæringen er å gi deltakerne nødvendig kompetanse for å bestå teorieksamen i fagene PRT3103 (produksjonsteknikk) og LOG3103 (logistikk) høsten 2026, og senere gjennomføre fagprøve.

Hvem kan delta?

For å søke, må man ha:

• Minimum 1 års relevant praksis
• Dokumentert grunnskole og gyldig oppholdstillatelse
• Søke om videregående opplæring/realkompetansevurdering via www.vigo.no

For logistikkfaget kreves i tillegg bestått sikkerhetsopplæring for truck klasse T1, T2 og T4.

Undervisningsform og plan

Opplæringen er samlingsbasert med fysiske møter og enkelte digitale økter. Samlingene gjennomføres hovedsakelig fredager kl. 09–14. Første samling 9. januar har tema HMS. Videre følger emner som produksjonsplanlegging, prosesstyring, kvalitet, vedlikehold, hydraulikk, pneumatikk og elektronikk. Høsten 2026 blir det fokus på eksamensforberedelser. I høstsemesteret er det mulighet til å delta enkelte valgfagsemner i trelast tilrettelagt av Norsk Treteknisk Institutt.

Faglærer er Jørn Thore Morønning, han har lang erfaring fra transport, logistikk og treindustri.

Dette er en unik mulighet for ansatte i treindustrien til å styrke sin kompetanse og sikre seg et fagbrev – en investering både i egen karriere og bedriftens fremtid.

Kontaktpersoner:

NWC: Knut Amund Skatvedt, knut.amund.skatvedt@treteknisk.no

Karriere Innlandet Gjøvik: Servicetorg tlf. 91007631, e-post ki.gjovik@innlandetfylke.no

Store forhold i Sälen 

Vasaloppet som er det største skirennet i Norden starter rett utenfor sagbruksporten til Fiskarheden. Store forhold er det også på innsiden av gjerdet, hvor det årlig foredles 850.000 m3 tømmer – med Nord-Afrika som viktigste marked. Sagbruket er en hjørnesteinsbedrift i kommunen og Martin Eriksson kunne engasjert fortelle om unik bedriftskultur og et viktig bidrag som samfunnsbygger. 

Uventet effekt av CT-skanning 

Bedriften installerte Microtec CT logsystem i 2018. De gjorde nøye beregninger i forkant av investeringen, og har opplevd store forbedringer i kvalitet og utbytte fordi sorteringen på diameter og stokkform gir en svært effektiv utnyttelse av råstoffet. 

Under NWCs besøk sto MiCROTEC sin 3D-ramme fortsatt intakt i tømmersorteringen. Men denne vil kun bli benyttet dersom CT-skanneren skulle være ute av drift i en lang periode. Vi opplevde for øvrig at nøyaktighet og «ordning och reda” preget hele virksomheten – Fiskarheden fremsto som en unik virksomhet til tremekanisk industri å være. 

Studieturen til Fiskarheden inngår i prosjekt «TRE-Automasjon», som Norwegian Wood har gjennomført med støtte fra Innovasjon Norge. Prosjektet avsluttes i 2025.

Mer å lære? 

Fra NWC vil vi følge opp besøket med et webinar 9. desember hvor temaet er bruk av AI til sortering, med innlegg fra MiCROTEC og Iteria. Les mer og meld på her.

Gjennom vinteren vil presentere flere fagtema i kursserien NWC Innsikt. Disse online-kursene vil være gratis for medlemmer og skal ha lav terskel, men høy praktisk relevans. 

Ønsker mer standardisering

Magnus Sparrevik er leder for bærekraft i Forsvarsbygg, og vi inviterte ham til årets toppledersamling for å fortelle om bærekraft og materialbruk. I den kommende tiårsperioden er det planlagt bygg- og anleggsinvesteringer for 114,1 milliarder kroner i Forsvaret. I tillegg har de et mål om å kutte i klimagassutslippene fra materialbruk, noe som burde gi gode muligheter for vår bransje.

Sparrevik nevnte blant annet at Forsvarsbygg er veldig opptatt av å se på standardiserte løsninger for sine kategoribygg, både bygninger til utdanning, innkvartering og andre fasiliteter. I tillegg er det fokus på sirkulære løsninger, bedre ressursutnyttelse og fleksible bygg, noe som kan være verdt for markedsaktørene å merke seg.

Stort potensial for påbygg i høyden

Britiske Kelly Harrison er bærekraftsansvarlig i arkitektfirmaet WhitbyWood og jobber med et nederlandsk Pan Europeisk prosjekt kalt ”Optoppen”. Gjennom prosjektet har de utviklet en app som viser potensialet for påbygg av trekonstruksjoner i høyden på eksisterende bygg.

Appen er rettet mot planmyndigheter og byutvikling, for å beregne hvordan påbygg kan løse utbyggingsbehov uten å nedbygge mer areal. Ved å legge inn eksisterende bygg og definere hvor mange etasjer du ønsker, vil appen fortelle deg hva som er mulig å få til, og den sammenlikner potensialet med trestruktur kontra stål eller betongdekker. (www.optoppen.org). – Dette har blitt et verb nå, folk «opptopper». Det ble nesten en bevegelse, ikke bare en app og et prosjekt, fortalte Harrison.

Reinert Hersleth er konsernsjef i Hersleth AS, som bygger næringsbygg, idrettshaller og boligbygg. Selskapet har startet sin egen elementproduksjon for å gjøre byggeprosessen mer industrialisert og effektiv, og sitter med gode løsninger for påbygg i høyden. Men det er andre utfordringer som må løses for bygge på i høyden – regulatorisk og finansielt. Derfor har Hersleth invitert både bransjeorganisasjoner, myndigheter og Husbanken til samarbeid.

– 130.000 nye boliger skal bygges og politikerne vil ikke klare dette alene. Vi har mange boligblokker fra etterkrigstiden som trenger oppgradering. Her kan man bygge på en etasje, sameiet selger taket og bruker fortjenesten til rehabilitering, energieffektivisering og installasjon av heis, noe som også vil gjøre bidra i eldrebølgen ved at eksisterende beboere kan bo hjemme lenger, forklarte Hersleth.

En fremtid med trebygg

Jørgen Tycho fra arkitektfirmaet Oslotre er kjent som en ivrig ambassadør for naturbaserte materialer og sirkulære løsninger. – Den gjennomsnittlige skandinav lever 90% innendørs, omgitt av syntetiske og kunstige materialer. Astma og allergi er tyvedoblet og vi finner langt flere miljøgifter i menneskeblodet nå enn tidligere. Vi er så langt unna naturen som det er mulig å komme, og det må vi endre ved å tenke regenerativt, sa Tycho.

Dette ble underbygd av partnerne Thomas Thorsnes og Francisco Kocourek i R21 arkitekter, som har ambisjoner om å lage arkitektur i en kvalitet som gjør at ting tas vare på og videreføre. R21 har blant annet utviklet en prototyp av hytter kalt «Tre på rad» med laminerte laftestokker, en moderne byggemetode tuftet på lange byggetradisjoner. Dette er et hyttekonsept utviklet med ambisjon om å forene arkitektonisk kvalitet, fleksibilitet og bærekraft i et kompakt format. Byggesystemet kan speilvendes og roteres slik at hytta kan tilpasses ulike tomter og orienteringer – uavhengig av sol, utsikt, adkomst eller terreng.

– Treelementer i fasade bruker vi mye, det står seg ofte i priskonkurranse mot andre materialer. Vi bruker prefabrikerte veggelementer i tre eller precut i nær sagt alle prosjekter. Leverandørene viser stor fleksibilitet, men det er nødvendig at vi utfordrer hverandre slik at både produksjon, kvalitet, varighet og det visuelle uttrykket forenes, sa Thorsnes.

R21 ble spurt om hvordan innvendige flater tåler hard bruk, og Thorsnes kommenterte: – Jeg tenker at det er lettere å leve med hakk i treverk enn i gips. Treverk får en fin patina når det brukes. Tycho supplerte med kommentarer fra vaktmestere på skoler som rapporterer om mindre hærverk og vedlikeholdskostnader. Og la til at tregulvet på Gardermoen er kun slipt en gang på 30 år….

FoU-senter med tremekanisk lab i Skjerven biopark

Arne Jebsen, administrerende direktør i Hunton, ga avslutningsvis en oppdatering for utviklingen av Skjerven biopark i Gjøvik. I tillegg til å satse på grønne industri- og næringsetableringer, utvikles et eget FoU-senter med tremekanisk lab sentralt i parken. Det skal fungere som et ressurssenter for aktørene som etablerer seg i bioparken, men også tilby forskningsaktiviteter og -fasiliteter for andre virksomheter innen skog- og bionæringene.

Hunton er utbygger av FoU-senteret som etter planen skal stå ferdig i 2026.

Moelvens konsernsjef var helt sentral i etableringen av Norwegian Wood Cluster. Under toppledersamlingen på Losby Gods den 4. november 2025 oppsummerte han den positive klyngeutviklingen etter at ni store bedrifter rundt Mjøsa stiftet klyngen i 2017.

Sterk nasjonal klynge

– Det ble tidlig klart at vi måtte løfte blikket og ikke begrense dette til en klynge for Innlandet. Det har vi lykkes med. På åtte år har Norwegian Wood Cluster blitt en sterk nasjonal klynge som har startet den internasjonale reisen. Samtidig er det klart at for å få effekt av klyngearbeidet må du omstille deg litt i hodet. Du sitter jo i utgangspunktet rundt bordet med konkurrentene. Modning må til, slik at man ser verdien av å samarbeide der man kan og konkurrere der man må. Resultatet ser vi nå, sa Kristiansen.

Gratulerer med nok et opprykk

I 2020 ble Norwegian Wood Cluster tatt opp i Arena-programmet til Innovasjon Norge.

– Nå har klyngen fått nytt opprykk i klyngeprogrammet til Innovasjon Norge, og det er svært gledelig. Denne seieren trengte bransjen, sa konsernsjef Morten Kristiansen.

– Treindustrien opplever for tiden sterk motvind, og vi lurer på når den vil løye. Boligbyggingen har ikke vært så lav siden etter krigen. Politikerne snakker om at AS Norge går bra, men verdikjeden vår er vel ikke helt enige i akkurat det. Vi vet det kommer til å snu. I mellomtiden mister næringen verdifull kompetanse som følge av nedbemanninger og nedleggelser, sa Kristiansen, som pekte på forenkling av byggeriet som ett av områdene der bransjen har felles utfordringer.

Prioriterer aktiv deltakelse

Konsernsjefen fortalte at Moelven prioriterer aktiv deltakelse i alle deler av Norwegian Wood Cluster og pekte på hvordan bedriftene kan bruke klynga framover.

– Det er ingen tvil om at det er bedriftene som må gjøre jobben – klynga er verktøyet. Nå er det svært krevende i bransjen, men vi må ikke bli for nærsynte. Vi har vært i tøffe tider før, og det er nettopp i mørketida vi trenger langlyset. Dessuten er det helt sentralt at vi våger å samarbeide og ikke blir for navlebeskuende. Store løft tar vi best sammen, avsluttet konsernsjef Morten Kristiansen i Moelven Industrier.

Samlingen samlet aktører fra hele verdikjeden – byggherrer, kommuner, rådgivere, arkitekter, entreprenører, leverandører og teknologimiljøer – og ga et bilde av hvor bransjen står, hva som hindrer oss, og hva som fungerer i praksis.

Gjennom konkrete eksempler fra FutureBuilt, TEMA Eiendom og Hamar kommune ble det vist hvordan ombruk kan integreres i både prosjekter og ordinær drift når digitale verktøy, fysiske løsninger og klare rutiner spiller sammen. Prosjektene dokumenterte betydelige gevinster i form av reduserte utslipp, lavere kostnader og nye arkitektoniske uttrykk – men også at sirkularitet krever planlegging og en bred tilnærming, og ikke kan løses gjennom enkelttiltak.

Teknologipresentasjonene fra Diplom, Materia og Map.D viste at verktøyene nå er modne: data kan kartlegges, struktureres, berikes og deles på tvers av systemer ved hjelp av standarder og kunstig intelligens. Utfordringen er ikke mangel på teknologi, men behovet for felles dataspråk, høy datakvalitet og vilje til å koble løsningene sammen.

Gruppearbeidene og paneldiskusjonen bekreftet et tydelig felles bilde: ombruk må inn tidligere i prosjektene, logistikk og ansvar må tydeliggjøres, og kultur og ambisjonsnivå er avgjørende for om teknologien faktisk tas i bruk. Samlet pekte fagsamlingen mot én klar retning: å gå fra fragmenterte initiativ til et sammenhengende system som gjør ombruk enkelt, trygt og reelt gjennomførbart i Innlandet.

Nora Håland Hay presenterte Futurebuilts Sirkularitetsindeks, et nyttig verktøy for å måle sirkularitet i et byggeprosjekt, og viste frem prosjekter med høye ombruksambisjoner. “Når vi først kommer i gang med å bruke gjenbrukte materialer, skal det ikke mye til før markedsmodellen snur. Da vi for eksempel gjenbrukte hulldekker i Kristian Augustgate-prosjektet (Futurebuilt-prosjekt), var disse 10 ganger dyrere enn nye. I dag er prisen lik, sa hun.

Foto: Mari Blokhus Nordtun

TEMA Eiendom bruker Loopfront for å registrere gjenbrukbare møbler og byggevarer fra egne prosjekter, og målet er at mest mulig skal gjenbrukes. “Vi ser at vi må legge vekt på å markedsføre varene, også internt til våre egne prosjekter – vi må selge dette inn til nye leietakere”, fortalte bærekraftssjef Ingrid Lotterud.

Foto (fra tidligere arrangement): Mari Blokhus Nordtun

Hamar kommune har 250.000 kvm bygningsmasse, og en mengde møbler og utstyr er lagret i kjellere og loft. Hamar har gått derfor i samarbeid med nabokommunene Ringsaker og Stange om bruk av appen Gjenbrukskommune. De har spleiset på en ombrukskoordinator, og gitt alle ansatte i de tre kommunene tilgang til appen. “På to år har vi spart 1,2 millioner kroner i innkjøp, og tillegg spart 51 tonn CO2-utslipp og 216 tonn avfall”, fortalte Lise Dufseth Urset.

Foto: Christopher McCormick

Julie Gedde-Dahl leder klyngens faggruppe «Fremtidige byggeløsninger». Den har lenge ønsket å se nærmere på dokumentasjon og krav knyttet til brannmotstand i trebygg, og nå er forberedelsene for alvor i gang.

Nyttig temamøte

– Vi hadde et veldig nyttig møte i faggruppen på Mjøstårnet nylig. Der fikk vi en gjennomgang av aktuelle problemstillinger og utfordringer med norske regelverk og standarder for brannmotstand som det er aktuelt å se nærmere på. I tillegg delte tre bedrifter sine erfaringer med testing og dokumentasjonsbehov, og vi hadde gode refleksjoner i grupper, sier Julie Gedde-Dahl. Hun forteller at Norwegian Wood Cluster vil jobbe videre med temaet på bakgrunn av innspillene som kom fram i møtet.

Spisskompetanse på plass

– I dette arbeidet er vi så heldige å ha med oss Leif Tore Isaksen, som er fagsjef på området brann og sikkerhet hos Sweco Norge. Han leder også RIF sin ekspertgruppe på området Brann. Leif Tore er med andre ord en svært sterk fagressurs på området, og han vil ha en nøkkelrolle i utviklingen av prosjektet, sier Gedde-Dahl.

Muligheter og utfordringer

– Det er et stort dokumentasjonsbehov for høye trebygg. Regelverket er funksjonsbasert og for bygninger over 4 etasjer kreves det, i hvert enkelt tilfelle, dokumentasjon for at bygningen kan opprettholde tilfredsstillende bæreevne og stabilitet gjennom et fullstendig brannforløp.. Ettersom det foreligger stadig flere tester som kan legges til grunn for å verifisere brannsikkerhet med bruk av trekonstruksjoner, så er imidlertid spørsmålet om det  er mulig å utarbeide  preaksepterte løsninger for eksempel for bygg til og med 6. etasjer, sier fagsjef Leif Tore Isaksen, Sweco Norge.

– Flere av medlemsbedriftene våre har allerede meldt at de ønsker å delta i den videre planleggingen av et slikt prosjekt. Klyngen vil framover lede prosessen med å utvikle prosjektplanen og ha dialog med relevante aktører. Vi har forventning om at det er mulig å rigge et nyttig prosjekt på dette området for å imøtekomme ønsket fra medlemsbedrifter i klyngen, sier prosjektleder Julie Gedde-Dahl i Norwegian Wood Cluster.