Nyheter

Forarbeidet har pågått i to år, med kartlegginger av marked og varestrømmer, samt studieturer til anlegg for ombruk av byggevarer i Norden. Nå har man satt tydelige mål for prosjektet og utviklet en forretningsmodell. Målet er å «etablere en fysisk og digital regional plattform for ombruk av byggevarer, med en kritisk masse av både varer og brukere».

Begynner i Mjøsområdet

Slik planene foreligger, vil man starte med et areal på rundt 2500-3000 m2. Avtalen om leie av tomt blir signert så snart finansieringen er på plass. – Vi planlegger å starte i Mjøsområdet for å verifisere at dette er liv laga. Men vi tenker oss etter hvert et nettverk av sentraler i Innlandet og kanskje også utenfor egen region, forteller Jon Inge Kjørum, markeds- og bærekraftsjef i Østlandet Gjenvinning.

Årlig kommer det rundt 150.000 tonn avfall til Sirkula og ØG som inneholder bygg-fraksjoner, for eksempel trevirke. I tillegg vil den nye sentralen håndtere byggevarer fra byggebransjen, for eksempel overskudds- og returvarer.

Retter seg mot næringslivskunder

Satsingen retter seg mot det profesjonelle byggemarkedet, og prosjektleder Ingrid Staveland Reppe forteller at de har hatt møter med byggherrer og entreprenører for å forstå hva som må til for å lykkes.

På den ene siden vil byggebransjen være leverandører av ombruksvarer – det vi i dag omtaler som avfall fra byggeplass. Her ligger det en motivasjon i å spare tid og penger, blant annet ved å slippe å betale for en avfallsfraksjon. I tillegg vil det være ønskelig med tall til klimagassregnskapet som viser at mindre har gått til avfall, mer til ombruk.

Ved kjøp av ombruksvarer, er næringskunden opptatt av å ikke tape tid eller penger. – Dette betyr at vi må ha riktige varer tilgjengelig til rett tid og en tidseffektiv administrasjon og transport. I tillegg må vi levere kvalitetsgarantier for produktene og data til klimagassregnskapet som viser besparelser, både ved innlevering og kjøp av ombruksvarer, sier Reppe.

Landheim AS, som har tilholdssted i Østre Toten, har siden 1992 produsert og levert takverk, og har med årene tilegnet seg bred kompetanse innenfor spikerplatebaserte takkonstruksjoner, precut og elementer. Bedriften består i dag av ca 50 ansatte.

Når det gjelder byggkomponenter leverer Landheim alt fra plukk av standard lengder til meget kompliserte ordre med dragere og søyler, utfresing for ventilasjon, uthakk for skjulte bæringer, tilpassede påforinger og beslag. Bedriften skreddersyr elementer og kan levere komplett ferdig konstruksjoner med vindtetting og ferdig grunnet panel i alle farger etter kundens ønsker.

Bedrift med ambisjoner

– Vi er i en fase hvor Landheim skal utvikles videre. Måten Norwegian Wood Cluster jobber på og faggruppene som finnes i klyngen, gjør det interessant for oss å bli en del av klyngen. Vi håper på nyttige impulser fra møteplassene som klyngen tilbyr og som vi kan ta med oss tilbake til Landheim, samtidig som vi selv vil bidra inn i klyngen, sier adm.dir. Yngve Hansebakken i Landheim.

– Landheim har fokus på høy kompetanse, effektivitet og gjennomføringsevne. Vi er partner i «SirkTRE»-prosjektet, der vi håper å få testet en nyttig pilot i løpet av den neste månedene. Gjennom deltakelsen i Norwegian Wood Cluster håper vi på nye koplinger og ideer til innovasjon med bedriftsnytte i fokus, sier Espen Nystuen Pettersen, hovedeier og ansvarlig for Landheims salgs- og utviklingsarbeid.

Styrker klyngen

Klyngeleder Berit Sanness ønsker Landheim AS velkommen som medlem i Norwegian Wood Cluster.

– Vi ønsker oss flere medlemmer som bruker tre i konstruksjoner og er derfor veldig glad for at Landheim blir medlem i Norwegian Wood Cluster, sier Berit Sanness.

– Et av klyngens strategiske satsingsområder framover er å øke kompetansenivået, omstillings- og innovasjonsevnen i verdikjeden. Landheims fokus på kompetanse og effektivitet passer som hånd i hanske med denne satsingen, sier klyngelederen.

Formelt er det styret i Norwegian Wood Cluster SA som behandler søknad om medlemskap i klyngen. Landheim AS ble tatt opp som medlem den 18. november 2024.

Samlingen ble innledet med besøk hos Dynea AS  for å lære om utvikling og produksjon av lim til treforedlingsindustrien. Vi lot oss imponere av et aktivt og innovativt lab- og testmiljø som utvikler og tester lim til ulike treslag og produkter til europeiske, asiatiske og amerikanske markeder. Administrerende direktør Tarje Braaten og innovasjons- og utviklingssjef Kristin Grostad viste frem en bedrift med lange tradisjoner, men samtidig en sterk, innovativ vilje, noe som er nødvendig når man leverer limprodukter til ulike treslag og bruksområder, og til regioner med ulike klimaforhold og regelverk for lim i trebygg.

EUs avskogingsforordning på agendaen

Etter besøket på Dynea, fortsatte samlingen på Losby Gods hvor Emma Berglund i Skogsindustrierna og Johan Freij, rådgiver og tidligere skogsjef i Danske Bank, var invitert for å dele tanker og kunnskap om kommende regelverk og fremtidens tømmermarked.

Emma Berglund er Skogsindustriernas ansvarlige for skogsaker i EU og internasjonalt, og følger prosessene rundt EUs avskogingsfordning (EUDR). Hun var invitert for å gi oss en status for EUs arbeid med EUDR og tegne et bilde av hva vi må forberede oss på.

Avskogingsforordningen skal hindre at varer som har forårsaket avskoging eller forringelse av skog, omsettes i EU. Forordningen inkluderer krav til aktsomhet, sporbarhet og informasjon. Selv om ikrafttredelse av forordningen trolig blir utsatt til 30. des 2025, er det store utfordringer knyttet til implementeringen.

Før regelverket kan omsettes i praksis i EU, er det en rekke spørsmål som må besvares. Både definisjoner av begreper som «skogødeleggelse» og «plantasjeskog», men også spørsmål rundt produktforbud og sporbarhet.

Regjeringen har fortsatt ikke bestemt om EUDR skal delvis eller fullt innlemmes i norsk rett, så foreløpig er Norge å anse som tredjeland. Dette er uheldig, og industrien ønsker avklaring så snart som mulig.I Norge følger Treindustrien opp utviklingen med regelverket på vegne av industribedriftene, og administrasjonen i NWC holder dialog med Treindustrien om saken.

Samarbeid og dialog vil bli viktigere etter hvert som kravene til bærekraft i byggeprosjekter blir mer omfattende. Når prosjekt Klimavennlige bygg Innlandet har hatt møter og samlinger med aktørene i bransjen, har gjengangeren vært at «vi trenger en møteplass». For å diskutere løsninger, muligheter og risiko, og dele gode og dårlige erfaringer.

Derfor tok prosjektet initiativ til denne første fagsamlingen under overskriften «Fremtidens byggenæring i Innlandet». På agendaen sto kunnskapsformidling og deling fra prosesser og byggeprosjekter.

Omveltning i byggebransjen

Byggebransjen står for 40% av klimautslippene på verdensbasis og i overkant av 20% på landsbasis, så vi vet alle hvorfor utslippene må ned. Likevel er det fortsatt mange ubesvarte spørsmål om hvordan, hva, hvem og når. Eivind Selvig fra Civitas og prosjekt Klimavennlige bygg Innlandet tegnet et bilde av alle ambisjoner og krav som bransjen må oppfylle fremover. En god blanding av forventet og planlagt skjerping av krav i EU-regelverk og norsk regelverk.

For å møte kravene trenger man blant annet metoder, kunnskap, tverrfaglig samarbeid, utvikling og utprøving av nye produkter og løsninger. Leverandører må dokumentere klima- og miljøegenskaper til sine produkter og leveranser. Offentlige anskaffelser vil stille krav eller invitere til konkurranse om de beste leveransene.

– Vi står ovenfor et paradigmeskifte i hele byggebransjen. Ombruk av bygg, bygningsdeler og materialer vil bli den nye normalen. Vi må se på byggene som en materialressurs, både når vi rehabiliterer, bygger om til andre bruksområder og når vi demonterer hele bygg. Vi må med andre ord tenke sirkulært i hele prosessen, gjennom byggets levetid og finne løsninger som forlenger levetiden. Vi kan lære mye av å gå tilbake og se hva og hvordan man gjorde med laftede hus, det er glimrende eksempler på sirkulære løsninger med lang levetid, de er demonterbare, flyttbare og ombrukbare, sa Selvig.

Veileder for klimagassreduksjoner i bygg

Når regelverk og metoder stadig er i endring, kan det være vanskelig å vite hvilke tiltak man skal prioritere å sette i gang med. Entreprenørforeningen bygg og anlegg (EBA) anbefaler å starte med det som koster minst, men har stor klimaeffekt, noe som er beskrevet i EBA sine veiledere:

Marianne Åvik Bråten er leder for bygg og bolig i EBA og ga oss en innføring i hvordan veilederne kan benyttes som verktøy i planlegging av et bygg. Del 1 beskriver noen grunnprinsipper av stor betydning for klimagassutslippene som er felles for alle prosjekter. Del 2 handler om materialbruken i et byggeprosjekt og tar for seg de mest kostnadseffektive tiltakene vurdert opp mot mulig CO2-reduksjon ved valg av løsninger.

– Ved å gå gjennom veilederen og vurdere bygningsdelene, ser du hvordan du bør vurdere utskifting av materialer for å redusere utslipp. Dette er en forenkling og kan ikke benyttes som en plukkliste, men det setter i gang de små grå når vi skal jobbe med prosjekter, forklarte Bråten.

Samtidig bemerket hun at det er viktig å se det store bildet. – Noen tomter skal man kanskje ikke bygge på. Og vi må bygge varige bygg som står seg for fremtiden og klimaendringene vi står ovenfor, blant annet med vanntette kjellere. Samtidig må vi bygge inn endringsdyktighet slik at vi kan tilpasse byggene og bruke dem til andre formål senere. Det er mange valg å ta, og tidlig involvering av utførende entreprenør vil ofte være viktig, påpekte hun.

Som et resultat av stadig flere og bedre produkter på markedet, er EBA i gang med å oppdatere veilederen med nye CO2-verdier. Den nye utgaven er planlagt lansert før jul.

CircBio Go gir støtte på flere nivåer rundt nye forretningsmuligheter og bærekraftige løsninger knyttet til skogbasert bioøkonomi. Det kan være innenfor tremasse, biobaserte materialer, emballasje, trekonstruksjon – eller at du tilbyr tjenester eller produkter til treindustrien.

Vi tilbyr en serie webinarer som gir kunnskap om bærekraftig og sirkulær forretningsutvikling, for å løfte din virksomhet og innovasjon til neste nivå. Det vil også bli muligheter for å delta i nettverksbygging, pitch-økter og i et akseleratorprogram som kobler deg mot eksperter og investorer. Følg med!

Studieturen til Norwegian Wood Cluster inkluderte et prisbelønnet kontorbygg, nye studentboliger samt en titt på nytt leilighetsbygg i byen. Her var det mye å bli inspirert av.

LUMBER 4 er et nærings- og kontorbygg i seks etasjer. Det er bygd som en trekonstruksjon med søyler og bjelker i limtre. Alle bærende konstruksjoner er eksponert, og de prefabrikerte ytterveggene er kledd med grønnpigmentert furupanel/innvendig hvitpigmentert granpanel. Oslotre har hatt rollen som arkitekt, interiørarkitekt og RIBtre på prosjektet.

LUMBER 4 ble bygd på rekordtid. Detaljprosjektering og oppføring av bygget tok samlet kun 12 måneder.

– Med en høy grad av prefabrikasjon har bygget oppnådd 53% klimagassreduksjon. LUMBER 4 har vist at det er mulig å bygge konkurransedyktige trebygg, sett opp mot standard TEK 17 betong- og stålbygg, sier arkitekt Jørgen Tycho i Oslotre.

Bygget er lagt merke til internasjonalt. Tidligere i år kunne han og Oslotre glede seg over at LUMBER 4 fikk prisen Architizer A+Awards for årets beste kontorbygg i kategorien Mellomstort 5-15 etasjer.

Studentboliger under oppføring på Lund Torv

Studentsamskipnaden i Agder står bak de nye studentboligene på Lund Torv i Kristiansand, som ligger midt mellom sentrum og universitetet. Veidekke fikk oppdraget med å bygge de 371 studenthyblene for 400 studenter, og er i rute for å levere byggene i juni 2025. Prosjektsjef Tor Harald Ihme og prosjektutvikler Sveinung Larsen i Veidekke orienterte om prosjektet og viste rundt på byggeplassen.

– I reguleringsplanen er det stilt krav til bruk av tre i bærekonstruksjonene. I disse studentboligene består trekonstruksjonene av massivtre og limtre, sier prosjektutvikler Sveinung Larsen.

– Høye krav vedrørende akustikk, kort leveringstid og sensitiv kvikkleire i bakken er blant utfordringene vi har løst i dette prosjektet, sier prosjektsjef Tor Harald Ihme.

Populære studentboliger på Gimle

Studentsamskipnaden i Agder valgte entreprenøren HSH til å bygge tre studentboligbygg på Gimle i Kristiansand som totalentreprise. Byggene er oppført i massivtre og har prefabrikkerte fasader i tre. Prosjektet består av totalt 184 leiligheter med til sammen 271 hybelenheter/sengeplasser. Arbeidene startet våren 2022 og stod ferdig sommeren 2023.

Uvanlig leilighetsbygg i tre

I St. Olavsvei 18 er det ført opp et uvanlig femetasjes leilighetsbygg i tre. Oslotre AS er arkitekten bak bygget, mens Innovatre AS har vært prosjektleder. Bygget rommer 28 leiligheter og er bygd i massivtre fra Splitkon kombinert med limtre fra Moelven Limtre. Fasaden har furukledning behandlet med gråmaling, et grep som gjør at malingen sakte vil slites vekk og eksponere unisont grånet treverk.

Spesialiteten til Aanesland Treindustri er å dreie og frese store ting, men fabrikken har veldig variert produksjon, inkludert flaggstenger. Eksport utgjør ca 25 %, i hovedsak leveranser til lekeapparater og master til båter. Fabrikken flyttet inn i nye lokaler i tre i 2022.

– Vi valgte selvsagt tre i det nye industribygget. Det reduserte CO2-utslippet med 42%, så selv om bygget ble ca 10% dyrere, tok vi et bevisst valg her. Det er positivt for ansatte å jobbe i et miljøriktig bygg og mange kommer innom for å se bygget, sier styrelederen, som forteller at alle bygningskomponentene er merket slik at det muliggjør fremtidig ombruk.

– Vi har erfart at knutepunkter i tre møter motstand fra ingeniører, men slike typer løsninger ble gjort av våre forfedre, så da må det være mulig nå også. Aanesland Treindustri er en av partnerne i «SirkTRE»-prosjektet, og vi er opptatt av å utvikle nye løsninger som også kan demonteres. For å kunne levere til det nye vikingmuseet, utviklet vi en ny løsning til taket, med et stort antall ulike deler. Artig å utvikle og levere den løsningen, sier styreleder Gunnar Adolf Aanesland.

Arkitekt Julie Gedde-Dahl, Lillehammer, kommer fra stillingen som prosjektleder og partner hos LPO Arkitekter. Hun har en master i arkitektur fra NTNU og har solid erfaring med prosjektledelse og prosessledelse fra store komplekse prosjekter som flyplass, skoler og kontorbygg.

Julie Gedde-Dahl har jobbet tett med utbyggere, entreprenører og tekniske fag, hatt ansvar for teams, budsjetter, fremdrift og gjennomføring. Hun har også jobbet mye med bl.a. designkonsept og materialbruk. Denne erfaringen vil hun nå ta med seg in i klyngen.

Liker tverrfaglig tilnærming

– Selv om jeg trives godt der jeg jobber i dag, er jeg nå motivert for å gå inn i en ny rolle. Jeg har veldig sans for klyngens visjon om å gi verden innovative og bærekraftige byggeløsninger i tre og vil gjerne bidra i den prosessen. Jeg opplever visjonen som både fremoverrettet og meningsfull, sier Julie Gedde-Dahl.

Hun har 21 års erfaring innenfor arkitektbransjen og sitter på solid kompetanse og erfaring som vil bli nyttig for Norwegian Wood Cluster. For tiden er hun sterkt involvert i Ny Lufthavn Mo i Rana. Der har hun ledet samspillsfasen, forprosjekt og delprosjekt og har vært prosjektansvarlig siden 2022.

– Jeg er glad i å jobbe tverrfaglig slik at vi kan dra nytte av hverandres kompetanse i prosjekter. Det tror jeg vil passe fint i rollen jeg nå skal gå inn i hos Norwegian Wood Cluster, sier Julie Gedde-Dahl.

Styrker satsingen på trekonstruksjoner

– Jeg er veldig fornøyd med at Julie har takket ja til å bli vår nye prosjektleder. Hun har en sterk kompetanse og relevant erfaring. I tillegg har hun en personlig drive som passer veldig godt inn i jobben som prosjektleder hos oss, sier klyngeleder Berit Sanness.

– Vi ønsker å løfte arbeidet vårt innenfor trekonstruksjoner. Dette er jo kjernen i oppgavene til faggruppe «Fremtidige byggeløsninger». Med Julies kompetanse og erfaringer vil vi styrke denne satsingen betydelig. Jeg har derfor store forventninger til at vi får et løft på dette området og ønsker Julie hjertelig velkommen til klyngen, sier Sanness.

Den nye prosjektlederen starter i Norwegian Wood Cluster den 1. januar 2025.