Nytt medlem Hersleth AS satser på innovativ byggemetode
– Gjennom mer enn 30 år har vi bidratt til å skape gode hjem, attraktive næringslokaler og nye og viktige byggverk innen kultur, helse og kunnskap i Østfold, Follo og Oslo. Siden 2007 har vi satset på elementproduksjon, og de senere årene også massivtre. Dette er bærekraftig og effektivt, og bidrar til kortere byggetid, sier Reinert Hersleth, konsernsjef i Hersleth AS.
Kortere byggetid, økt kontroll på produksjonen og klimagevinst
Hersleth Entreprenør har drevet prefabrikasjon av ytterveggselementer i tre til både større og mindre bygg i egne lokaler på Årvoll i Rygge siden 2016. Ved å produsere elementene i tørre, lyse og rolige omgivelser sikrer entreprenøren full kontroll under produksjonen. Tre til fem tømrere er sysselsatt ved anlegget, og produserer årlig mellom 5-8000 m2 veggelementer til både bolig, butikklokaler, idrettshaller og næringsbygg.
– Oppsummert har vi erfart at denne byggemetoden gir svært mange gevinster i form at den er mer industriell, den sikrer en optimal kombinasjon av tre, stål og betong, gir enklere og mer forutsigbar byggeplasslogistikk, og ikke minst et bedre CO2-regnskap i form av lavere klimagassutslipp, sier Hersleth.
At byggene i tillegg blir demonterbare skaper også fleksibilitet for fremtiden.
Tidlig involvering av ulike fagområder en viktig suksessfaktor
Entreprenøren har erfart at det gir store gevinster i prosjektene når premissene for byggemetoden ligger til grunn fra start. Prosjektene organiseres som tradisjonelle prosjektorganisasjoner, der de ulike fagområdene bidrar med kompetanse og prosjektering i de ulike prosjektfasene, både i skisse-, forprosjekt og detaljprosjektering/utførelse.
Det legges også til rette for at arkitekt prosjekterer overordnet bygningsstruktur og geometri allerede i skisse- og forprosjektet. Deretter kvalitetssikrer og bidrar de ulike fagene med premisser og styrende løsninger underveis i prosjektet. Dette inkluderer alt fra føringer på spennvidder i konstruksjoner, høyder og detaljsnitt, materialbruk og detaljløsninger. Brann og lyd baseres på trygge og gode prinsipper. På denne måten tilpasses og optimaliseres metoden kontinuerlig både innad i prosjektet, samtidig som entreprenøren tar med seg verdifull erfaring til nye prosjekter.
Stort nabolag med 180 leiligheter
I Vestby utenfor Oslo bygger Hersleth Entreprenører 64 leiligheter fordelt på 5 bygg i 3 og 4 etasjer. Prosjektet heter Vestbyhagen og er lokalisert sentralt i Vestby. Samtlige bygg oppføres med kortreiste, egenproduserte ytterveggselementer i kombinasjon med massivtre.
De to første byggene, hus C og D, ble ferdigstilt sommeren 2024, mens hus A ble overlevert i 1. kvartal 2025. Hus B og E er under oppføring og blir ferdigstilt i løpet av 2025.
Når hele nabolaget står klart om fem til seks år, vil det være oppført totalt 180 enheter på området.
Velkommen i klyngen
Klyngeleder Berit Sanness ønsker Hersleth AS velkommen som medlem i Norwegian Wood Cluster.
– Det er spennende å få med Hersleth i klyngen. Entreprenører og eiendomsutviklere har en nøkkelrolle i byggebransjen, og det er ekstra spennende å få med en aktør som Hersleth, som er opptatt av å utvikle nye, klimavennlige byggemetoder. Norwegian Wood Cluster har som et av sine strategiske satsingsområder å bidra til bedre ressursutnyttelse og bærekraft i hele verdikjeden.
Formelt er det styret i Norwegian Wood Cluster SA som behandler søknad om medlemskap i klyngen. Hersleth AS ble tatt opp som medlem den 21. mai 2025.
Om Hersleth AS
Hersleth AS er et familieeid konsernselskap for Hersleth Entreprenør AS og Hersleth Eiendom AS.
Hersleth Entreprenør har nedslagsfelt i Follo, Østfold og Oslo Syd. Selskapet tar oppdrag innen nybygg, ombygging og rehabilitering i privat og offentlig sektor, og omsatte for over en halv milliard kroner i 2024. Prosjektene spenner fra tradisjonelle boligprosjekter til næringslokaler og monumentale bygninger, som for eksempel kirkebygg, kulturbygg, politistasjoner, tinghus, hoteller og andre kulturbærende prosjekter. Selskapet har ca. 80 ansatte fordelt på 40 fagarbeidere og 40 funksjonærer. Hersleth Eiendom er involvert i utviklingen av over 3000 boliger som skal utvikles og bygges de neste 30 årene, inkludert prosjektet på Vestbyhagen.
Les mer på www.hersleth.no
Årsmøte i Norwegian Wood Cluster
Klyngen holdt årsmøtet på Frich Hotel utenfor Hamar den 6. mai 2025. Etter de formelle sakene og valg, var det duket for eiermøte med meget spennende innledere.
På årsmøtet orienterte styreleder Jan Tore Meren om arbeidet i klyngen.
– Vi mener klyngen er i en god utvikling. Trass i et tøft marked for medlemsbedriftene er deres engasjement i klyngen fortsatt meget tilfredsstillende. Sammen jobber vi godt for å nå klyngens visjon om å gi verden innovative, bærekraftige byggeløsninger i tre. Planen nå er å søke opptak i Innovasjon Norges klyngeprogram for 2026-2028. sa Jan Tore Meren.
– Mens Norwegian Wood Cluster startet i Innlandet, er klyngen nå en nasjonal klynge med hovedtyngde i Innlandet. Valgkomiteen har derfor lagt vekt på å reflektere dette, sa Tor Henrik Kristiansen da han presenterte valgkomiteens enstemmige innstilling for årsmøtet.
Etter årsmøtet består styret i Norwegian Wood Cluster av:
Styreleder Jan Tore Meren
Nestleder Magne Vikøren, Moelven Industrier ASA
(pers. vara: Vera Flatebø. Moelven Industrier ASA)
Styremedlem Tarje Braaten, Dynea AS
(pers. vara: Hans Olav Wedvik, Sparebank 1 Østlandet)
Kristian Hanssen, Forestia AS
(pers. vara: Jan Helge Nordby, Statskog SF)
Glenn Andre Jensen, Bergene Holm AS
(pers. vara: Marthe Lie, ARE Treindustrier AS)
Styremedlem Berit Nordseth Moen, Alvdal Skurlag AS
(pers. vara: Jørn Nørstelien, Gausdal Treindustrier SA)
Øyvind Moshagen, Norconsult Region Innlandet
(pers. vara: Jørn Reiner, Kontur Arkitekter AS)
Erik Trømborg, NMBU
(pers. vara: Vibeke Tronrud Teslo-Andersen, Viken Skog SA)
Ny valgkomite:
Leder Mads Severin Lo, DNB Bank ASA
(pers. vara: Lars Storslett, Moelven Industrier ASA)
Nestleder Ylva Kleiven, Gausdal Treindustrier SA
(pers. vara: Eva Skagestad, Skogkurs)
Medlem Anita Ihle, Glommen Mjøsen Skog SA
(pers. vara: Per Morten Wangen, Stangeskovene AS)
Leverer boliger av moduler til Ukraina
De siste årene har Moelven Byggmodul levert moduler til alt fra rigger på slepebåt, til foreldreovernatting på Rikshospitalet og til Studentboliger. I 2024 leverte bedriften modul nr 100 000 – en milepæl. De siste par årene har imidlertid Moelven Byggmodul også sett nærmere på hva bedriften kan gjøre i forbindelse med gjenoppbyggingen i Ukraina og har gjennomført en pilot for å høste erfaringer. En oppgave med ekstra mening.
Blir Europas største byggeplass
Med 6.5 millioner uten permanent bolig er behovet for nye boliger enormt i Ukraina. Så lenge krigen pågår, trenger dessuten soldatene midlertidige boliger for å samle krefter mellom de brutale kampene på slagmarken. Også her er behovet stort.
– Med så mange menn i krigen er det mangel på arbeidskraft innen byggesektoren. Gjennom undersøkelsene våre ble vi bevisst både betydningen av prefabrikkerte løsninger og tilgang på materialer, sa adm.dir. Frode Henning Killi i Moelven Byggmodul til eiermøtet i Norwegian Wood Cluster.
Fra betong til tre
Ukraina har ikke vært vant med trebygg, men mange ønsker nå å gå fra betong til trekonstruksjoner for å frigjør seg fra russisk byggeskikk.
– Det er imidlertid store regionale forskjeller og behov for å endre lovverket for å muliggjøre trebyggeri, så her må det gjøres en jobb, sa Killi.
Han understreket betydningen av å forstå kulturen og hvordan beslutningsprosesser foregår. Moelven har valgt Itera som samarbeidspartner ettersom Itera har lang erfaring med å jobbe i Ukraina. Det har vært et nyttig samarbeid.
En jobb med mening
-Moelven finner det meningsfylt å jobbe med dette. Vi kan bygge hus, skoler, barnehager etc. for å hjelpe. I samarbeid med våre leverandører kjører vi nå en pilot for å prøve alle aspekter med leveranser til Ukraina. Huset er bygget av 8 prefabrikkerte moduler og vil bli tilbudt fire legefamilier i en kommune med legemangel. Vi vet at behovet for nye bygg er formidabelt. Foreløpig er imidlertid finanseringen av nye bygg ikke løst, sa Killi.
– En avsluttende refleksjon; En imponerende stor del av Ukraina fungerer. En tredjedel av Ukraina er nesten ikke berørt av krig, en tredjedel er veldig berørt i form av mange interne flyktninger og i den siste tredjedelen er krigshandlingene. Det er virkeligheten i Ukraina nå, sa Killi.
Oppatt AS inn i klyngen
I 2023 startet Lars Thorsrud selskapet Oppatt AS, med adresse Lillehammer. Selv kan han skilte med lang fartstid i bransjen og et stort nettverk.
Ansvarlig ressursbruk
Oppatt AS har utviklet et modulbasert byggesystem som produseres av rest- og ombruksmaterialer fra trevareproduksjon, byggeindustrien og gjenvinningsstasjoner.
– Vi har utviklet et byggesystem som forlenger levetida til materialer, ved å skape nye ledd på eksisterende verdikjeder, sier daglig leder Lars Thorsrud i Oppatt AS.
-Vi må utnytte fullt og helt det naturen gir oss og kaste minst mulig. Vi må rett og slett tenke omatt og bruke oppatt, sier Thorsrud.
Bærekraftig produksjon
Sammen med industrimiljøet på Raufoss har selskapet utviklet produksjonsprosesser tilpasset arbeids- og inkluderingsbedrifter.
– Kjernen i idéen til Oppatt AS er å produsere byggeklosser med en patentert låsemekanisme som både er enkle å produsere, sette sammen og ta fra hverandre igjen. Slik kan de brukes oppatt og oppatt, på nye måter og på nye steder, sier Thorsrud.
De standardiserte byggeklossene leies ut og kan bl.a. brukes av arrangører og utstillere på festivaler og arrangementer. Gjennomsnittlig kan de enkelte klossene benyttes, bygges ned og bygges opp igjen i hvert fall 20 ganger før de blir såpass slitt at de går til bioenergi.
– Det har en ekstra verdi for oss at produksjonen av byggeklossene kan gi innholdsrike og meningsfylte arbeidsdager for flinke mennesker hos lokale arbeidstreningsbedrifter, så det er vinn, vinn med lite svinn, sier Thorsrud.
Ambisjoner
Oppatt AS har vekstambisjoner og ser for seg etablering i 10-12 regioner i Skandinavia i løpet av neste 3-5 år.
– Vi sier at vi bygger uendelige muligheter for mennesker og miljø. Nå ser vi fram til å bli en del av Norwegian Wood Cluster, der vi gjerne bidrar med vår kompetanse og nettverk for å realisere klyngens muligheter, sier daglig leder Lars Thorsrud i Oppatt AS.
Interessant aktør
Klyngeleder Berit Sanness ønsker Oppatt AS velkommen som medlem i Norwegian Wood Cluster.
– Det er spennende å få inn Oppatt AS som medlem i klyngen. Dette er et interessant oppstartselskap som er opptatt av ansvarlig ressursbruk. Norwegian Wood Cluster skal styrke sirkulært fokus framover og har også som et av sine strategiske satsingsområder å bidra til bedre ressursutnyttelse og bærekraft i hele verdikjeden. Oppatt AS sine verdier og løsninger passer veldig godt inn i dette bildet, sier klyngelederen.
Formelt er det styret i Norwegian Wood Cluster SA som behandler søknad om medlemskap i klyngen. Oppatt AS ble tatt opp som medlem den 14. april 2025.
Lokalt engasjement for ombruk i byggebransjen
Skal vi endre dagens byggepraksis, må vi møtes og dele kunnskap og erfaringer i alle ledd av bransjen. Derfor var det gledelig at det blant de 60 fremmøtte var både utbyggere, byggevareprodusenter, arkitekter, entreprenører og gjenvinningsaktører.
Trafikklysmetode for ombruk i rehabiliteringsprosjekter
Da Betonmast Trøndelag fikk i oppdrag å rehabilitere og bygge på Trondheim Katedralskole i 2022, var det et tydelig ønske fra oppdragsgiver Trøndelag fylkeskommune at man skulle se på eksisterende bygg som en kilde til ombrukte materialer. Sondre Synnevåg i Betonmast presenterte prosjektet som hadde en utviklingsfase med samspill, og hvor man gjorde en ombrukskartlegging for å se hvilke materialer som kunne egne seg til ombruk, samt hvor lett de lar seg demontere.
Alle materialer som ble definert som «egnet til ombruk», ble satt inn i en beslutningsmatrise for å avklare om det ville være lønnsomt med gjenbruk. Der ble «Trafikklysmodellen» etablert, hvor Grønn = lavterskel å ombruke, Gul = usikker på demonteringen eller ombrukspotensialet, Rød = passer ikke i vårt prosjekt. Det som falt innenfor kategorien Rød, var det opp til byggherre å bestemme om skulle rives/kastes, eller om det skulle selges andre steder – og i så fall ble inntekten ført til prosjektet.
Rehabiliteringen av Trondheim Katedralskole har vist at det er mulig å gjøre ombruk av materialer til en lønnsom del av et byggeprosjekt. Anbefalingen fra entreprenør er at man ikke må være redd for å gå inn i problematikken, men sørge for å ha alle beslutninger klare før man skal starte å rive og bygge. Heather Mason i fylkeskommunen la til at prosjektet hadde søkt midler fra Enova og Klimasats, ikke store summer, men nok til å gi et handlingsrom til å prøve nye ting og samtidig risikoavlaste entreprenør.
Vil du lære mer om trafikklysmetoden og prosjektet Trondheim Katedralskole?
-
Se opptak av webinaret «Kontraktsformer for ombruk» (Sirkulær ressurssentral 27.11.2023)
-
Les mer om byggeprosjektet hos Betonmast Trønelag
Ombruk av interiør og murstein
Interiør står i dag for en stor andel av klimagassutslippet gjennom byggets levetid, fordi interiøret stort sett byttes ut hver gang bygget får nye brukere eller leietakere. Men må det være sånn?
Kirsti Svennung leder No.17 – bærekraftsnettverk for interiørarkitekter, og hun snakket om hvordan vi nordmenn lider av «oppussings-syken». 140.000 tonn kontormøbler kastes hvert år. Da har vi ikke snakket om vegger og gulv. Hva mister vi ved å la «nysyken» være? Vi vet at 80% av fotavtrykket ligger i designfasen. Svennung var opptatt av at estetikk krever et nytt språk, vi må stille andre spørsmål, blant annet om hvordan ser vi på varighet. Skal vi akseptere at en «god stol» varer i 7-10 år, er det bra nok?
Produktenes levetid er også viktig selskapet Høine, som har spesialisert seg på ombruk av murstein. Hvert år kastes det rundt 50.000 tonn teglstein i Norge, samtidig som det bygges med 40.000 tonn ny murstein. Produksjonen av ny murstein krever store mengder energi, steinen brennes på 110 grader i tre døgn. Murstein er robust og varig, så hvorfor ikke bruke den flere ganger?
Oskar Bringager, markedsansvarlig i Høine, fortalte om hvordan selskapet siden oppstarten i 2019 har jobbet med en rekke utfordringer, fra CE-merking til rensemetoder og logistikk. Nå jobber de også med å få inn kalk som mørtel i nye murbygg, for å gjøre det enklere å demontere mursteinen ved neste korsvei.
Mer om Høines arbeid og byggeprosjekter kan du lese HER.
Logistikk og marked for ombrukte materialer
I dag er Norge er et av Europas minst sirkulære land, med et beskjedent gjenbruk av 2,5% av ressursene. I EU og regjeringen er målet for byggenæringen at 70% av avfallet skal kunne gjenbrukes, og dermed må man forvente stadig nye regler og restriksjoner.
Gjenvinningsselskapene Sirkula og Østlandet Gjenvinning (ØG) har et ønske om at bygningsmaterialer som de i dag mottar som avfall, i mye større grad skal gjenbrukes. Derfor har de utviklet et forprosjekt for en ombrukssentral på Innlandet, og nå jobbes det med eierskap og finansiering.
Planen er å starte med en ombrukssentral i nærheten av Hamar, men samtidig etablere en digital plattform som gjør det mulig å handle ombrukte varer uten mellomlagring. Ombrukssentralen skal være støtte for de profesjonelle aktørene; entreprenører, eiendomsselskap og byggmestere. Det kortsiktige målet er mest mulig ombruk, men i løpet av tre år er målet at virksomheten også skal være lønnsom.
Prosjektet ble presentert av Ingrid Staveland Reppe fra Sirkula og Jon Inge Kjørum fra ØG, som oppfordrer hele bransjen til å jobbe sammen om etableringen av en ombrukssentral, noe de mener vil være avgjørende for møte fremtidens regler og krav til ombruk.
Du kan lese mer om ombrukssentralen HER
Mulige, lokale tiltak for økt ombruk
Fagsamlingen ble avrundet med en «World Cafe», ledet av Christopher Mc Cormick fra Klimavennlige bygg Innlandet. Målet var å involvere de kloke, fremmøtte hodene i å løse fremtidens utfordringer rundt ombruk, og her ser du noen av innspillene:
Erfaringsdeling og pilotprosjekter:
• Arrangere en erfaringssamling med ombruksprosjekter fra Innlandet
• Starte pilotprosjekt(er) med dokumentasjon av klimagevinst og læring
Byggeplass og leverandørsamarbeid:
• Teste lokal løsning for materialregnskap på byggeplass
• Inngå avtale med lokal emballasjeprodusenter om sirkulær testordning
Verdikjede og verktøystøtte:
• Påvirke byggherrer til å innføre ombrukskrav i anskaffelser
• Utvikle lokal LCA-modul som inkluderer gjenbruk, i samarbeid med utdanningsmiljø
Ansvar og samspill:
• Samle aktører i et fellesmøte for å tydeliggjøre roller i ombruksprosjekter
• Lage sjekkliste/mal for rollefordeling og ansvar gjennom prosjektfaser
Kommunikasjon og holdningsendring:
• Utvikle en visuell kampanje: “Gjenbruk er kvalitet”
• Involvere elever og studenter i utvikling av nye uttrykk og løsninger basert på ombruk
Logistikk og infrastruktur:
• Etablere test av fysisk mellomlager i Hamarregionen
• Forprosjekt for digital logistikkplattform (tilgjengelighet og timing av materialer)
Ombrukssentralen i Innlandet:
• Arbeidsgruppe med offentlige og private aktører
• Forstudie med kartlegging av plassering, aktører, drift og finansiering
Neste fagsamling for Fremtidens byggebransje i Innlandet arrangeres torsdag 30. oktober på Hamar.
Info deles gjennom nyhetsbrev og hjemmesiden www.klimavennligebygg.no.
Ny master i bygningsinformatikk og trekonstruksjoner
Gladsak fra NTNU Gjøvik: Denne høsten tilbys en nytt 2-årig Master i Bygningsinformatikk og trekonstruksjoner (MIBIT). Gjennom dette masterstudiet utdanner man seg til sivilingeniører med kunnskap innen bygningsinformatikk, bærekraft og trekonstruksjoner.
Søknadsfristen er 15. april.
Viktig kompetanse
Det nye masterstudiet setter søkelys på bygningsinformatikk og hvordan digitaliseringen blir stadig mer viktig for bransjen, samt bruk av tre i bygningskonstruksjoner og hvordan man gjennom digitalisering og riktig design kan legge til rette for mer effektiv produksjon.
Sentralt i studiet står utfordringen i hvordan man kan utnytte de muligheter som digital informasjon gir til å bygge bærekraftige bygg med effektive prosesser fra design til produksjon. Tre som byggemateriale kan bidra til å redusere miljøbelastningen på flere områder, men krever god kompetanse både om materialegenskaper, utforming og produksjon.
Både obligatoriske og valgbare emner
Studiet består av obligatoriske og valgbare emner basert på valg av fordypning. Du kan velge fordypning innen digitalisering, eller bærekraftig og sirkulær bruk av tre, eller en kombinasjon av dette. Fordypningen starter med et fordypningsemne i andre semester, deretter prosjekt i tredje semester og masteroppgave i fjerde semester. Fordypningen kan foregå i samarbeid med en bedrift.
Mer informasjon
Opptaksgrunnlaget er fullført bachelorgrad i ingeniørfag eller tilsvarende utdanning.
Studiet kan kombineres med f.eks. jobb, da mye av undervisningen kan følges digitalt og studieplanen kan tilpasses din livssituasjon.
For mer informasjon: https://www.ntnu.no/studier/mibit/
Søknadsfrist: 15. april
Er du nysgjerrig på det nye studiet, anbefaler vi en titt på denne videoen:
Sweco viser vei
Administrasjonen i Norwegian Wood Cluster dro nylig til klyngemedlem Sweco på Lillehammer for hentet inspirasjon om moderne trebyggeri og påbygg i høyden.
– Det er velkjent at Sweco sitter med spisskompetanse på trekonstruksjoner. For oss var det veldig verdifullt å bli oppdatert på Swecos arbeid knyttet til høye trebygg og påbygg i høyden, sier klyngeleder Berit Sanness.
På skrytelisten har Sweco bl.a. Mjøstårnet i Brumunddal der Sweco leverte detaljprosjekteringen av byggteknikk, bygningsfysikk, akustikk, brann og prosjektledelse på oppdrag. Sweco hadde også ansvar for detaljprosjekteringen for limtre- og massivtre samt global statikk og dynamikk for konstruksjonen for Moelven Limtre AS. Mjøstårnet-prosjektet er et godt eksempel på innovasjon innenfor høyhus i tre. De 30 «treskallene» i Sweco er fordelt på kontorene på Lillehammer og i Oslo.
– Det er riktig at Sweco har prøvd å rendyrke tremiljøet på disse to kontorene, som tar på seg oppdrag over hele landet. Vi er samtidig opptatt av riktig bruk av materiale, og ikke tre for enhver pris, sier regionleder Sweco Innlandet Asgeir Kvam. Han forteller at rådgivningsselskapet dekker alle fag innenfor arkitektur, bygg, Infrastruktur, samt prosjektadministrasjon.
– Sweco har stor bredde i kompetanse totalt sett. Vi har også en egen avdeling for rehabilitering av bygg ved Oslokontoret, og utnytter kompetanse og kapasitet på tvers av regioner, sier Kvam.
Påbygg i høyden i Oslo
For tiden er påbygg i høyden ett av de aktuelle områdene som er satt sterkere på dagsorden i bransjen. Det er en nødvendig konsekvens av ambisjonen om å bygge ned mindre areal og forlenge levetiden til eksisterende bygg. Blant medlemmene i Norwegian Wood Cluster er for eksempel ARE Treindustrier AS og Landheim AS leverandører av takstoler som er interessante til påbygg. Moelven Limtre AS er en annen sentral produsent og leverandør til påbygg i høyden.
Da Øvre Vollgate 11 i Kvadraturen i Oslo skulle renoveres, var byggherre Anthon Eiendom AS tydelig på at man ønsket en bærekraftig løsning. Murbygningen fra 1875 var i fem etasjer. Bæring i eksisterende konstruksjon tåler ikke mye ekstra last, så materialvalget var enkelt. Sweco ble koblet på sammen med Moelven for en totalentreprise på to etasjers påbygg i høyden. Påbygget, som får et bruksareal på 300 kvadratmeter, skal romme kontorer for rundt 35 arbeidsplasser. Bygget forventes ferdig i løpet av 2025.
Rask montering
– Øvre Vollgate 11 er ikke et stort prosjekt, men et eksempel på renoveringsobjekter og løsninger i et urbant område som kommer til å bli viktige framover. Situasjonen for bygget er typisk. Dårlig plass rundt bygget, og behov for prefabrikkerte trekonstruksjoner, rask montering og stor nøyaktighet. Det fikk vi til. Monteringen av bunn- og toppkonstruksjonene tok kun noen timer, sier Fagekspert Trekonstruksjoner Magne Aanstad Bjertnæs i Sweco.
Det er benyttet massivtre fra Splitkon i etasjeskillene og limtre i de bærende konstruksjonene.
– Logistikk er en utfordring ved slike byggeprosjekter. En del av design-arbeidet med elementene var derfor å få elementene til å passe på lastebil. Limtrerammene måtte dessuten produseres og leveres på millimeteren, men det løste Moelven Limtre utmerket. Vi scannet eksisterende bygg som underlag for prefabrikkasjonen. Samtidig måtte de prefabrikkerte løsningene ha rom for tilpassinger på plassen. Overganger med mulighet for å utligne toleranser, er også viktig, spesielt i overganger mot eksisterende bygningsmasse, sier Bjertnæs.
Lette materialer
Formbarhet og lav vekt er gode argumenter for å bruke tre for påbygg i høyden. Fundamenteringen er ofte den største utfordringen ved renovering av eksisterende bygg.
– Er det nødvendig med forsterkning av underliggende konstruksjoner bør man bygge på mer enn to ekstra etasjer for at det skal bli økonomisk forsvarlig. Eventuell ekstra fundamentering kan være krevende å få til for eksisterende bygg, sier Magne Bjertnæs. Han mener repeterende mønster og standardisering er viktig for billig og effektiv drift.
– Kanskje kan modulløsninger oppå eksisterende bygg bli en løsning framover. Det bør være noe å se nærmere på, sier Bjertnæs.
Vil teste sirkulær trelastfolie
Trelast og byggevarer må beskyttes gjennom emballasje for å beholde kvaliteten. For å bli mer bærekraftige har bedriftene imidlertid behov for å løse emballasjebehovet på en måte som gir lavere klimagassutslipp.
Målet til det nye prosjektet, som har fått navnet «Sirkulær trelastfolie», er nettopp å utvikle og teste i industriell skala et lukket kretsløp av trelastfolie for å bidra til redusert ressursforbruk og økt sirkularitet av plast i treindustri og byggenæringen. I tillegg har prosjektet som mål å bidra til redusert bruk av plast i treindustri og byggenæringen.
– Gjennom det nye prosjektet håper vi å gi grunnlag for en sirkulær verdikjede for plastemballasje for treindustri og byggenæringen. Erfaringene fra prosjektet vil også bli brukt til å identifisere nye, konkrete piloter for sirkulære løsninger knyttet til tre i bygg, som har potensial for oppskalering, sier prosjektleder Håvard Sørlie i Norwegian Wood Cluster. Han forteller at prosjektet nylig hadde oppstartsmøte.
– Det var stort engasjement og relevant kompetanse blant deltakerne i prosjektgruppen, så det var et motiverende møte, sier Sørlie.
Ikke så lett i praksis
Trelastfolie er som oftest laget av et materiale som egner seg til materialgjenvinning. Likevel forsvinner en betydelig andel av den innsamlede emballasjeplasten fra byggebransjen ut av kretsløpet og blir tapt som råvare til ny trelastfolie.
Innsamlet plast sendes ofte til energigjenvinning. Andre volumer som blir sortert, kan være forurenset eller blandet med ulike plastmaterialer fra byggeplassene. Dette hindrer at innsamlet plastavfall gjenvinnes til råvarer av god nok kvalitet til å brukes i folieproduksjon.
Tester i en lukket sirkulær krets
Ideen til prosjekt «Sirkulær trelastfolie» dukket opp i et kynge-til-klynge-prosjekt om emballasje og bygg som Norwegian Wood Cluster utførte i samarbeid med Circular Packaging Cluster 2021-2024.
– For å se nærmere på utfordringen har vi fått med oss sju bedrifter som representerer aktørene i den lukkede sirkulære kretsen. De vil delta aktivt i prosjektet sammen med klyngen og teste en konkret sirkulær løsning. Prosjektet vil bl.a. samle inn plast på byggeplass, produsere resirkulert plast og teste denne i bruk, sier prosjektleder Håvard Sørlie i Norwegian Wood Cluster.
– Pilottesten gjennomføres i et reelt miljø og sikrer at resultatene fra prosjektet avdekker både konsekvenser og muligheter knyttet til miljøeffekt og kostnader. I tillegg skal prosjektet avdekke det faktiske plastforbruket og gjenvinningsgraden av denne typen plastemballasje i Norge, sier Sørlie.
Ønsker å dele
Hensikten med prosjektet er å utvikle resirkulert plast av tilfredsstillende kvalitet og gi grunnlag for nasjonal oppskalering av løsningen.
– Vi er glade for at dette prosjektet har starter opp. Emballasje er nødvendig for å ta vare på kvaliteten på trelasten, men dagens plastfoliebruk forårsaker klimagassutslipp som vi veldig gjerne ønsker å redusere. Ved å dele resultatene underveis gjennom Norwegian Wood Cluster håper vi at en vellykket løsning faktisk kan rulles ut i stor skala, sier konsernsjef Jørn Nørstelien i Gausdal Treindustrier.
Viktig prosjekt
– Gausdal Landhandleri er veldig positive til dette prosjektet. Vi ønsker å redusere klimafotavtrykket som følge av emballasjebruk. Håpet er at vi gjennom prosjektet både skal utvikle en resirkulert plast med tilfredsstillende kvalitet og samtidig få tips til hvordan vår egen emballasjebruk kan reduseres, sier logistikksjef Paul Erik Hattestad i Gausdal Landhandleri.
Prosjekt «Sirkulær trelastfolie»
Disse deltar aktivt i prosjekt «Sirkulær trelastfolie», som eies av Norwegian Wood Cluster: Gausdal Treindustrier SA, Gausdal Landhandleri AS, Blåne AS, Østlandet Gjenvinning AS, Litra Containerservice AS, Norfolier GreenTec AS og Haagensen Plast AS. I tillegg utfører Norwaste oppdrag for prosjektet. Faggruppe Bærekraft er referansegruppe for prosjekt «Sirkulær trelastfolie».
Prosjektet støttes av Innovasjon Norge og varer 2025-2026.
Lyddatabank som verktøy
Å bygge i høyden er interessant for å redusere nedbygging av arealer og dermed bl.a. redusere presset på biologisk mangfold. Bedrifter i Norwegian Wood Cluster har pekt ut akustikk som et viktig område for å styrke konkurransekraften for trebygg bl.a. i segmentet 4-6 etasjer. Nå har klyngen rigget et prosjekt som skal samle inn og tilgjengeliggjøre lydmålinger for etasjeskillere i trebygg med sikte på flere preakseptert løsninger og gi grunnlag for en veileder.
Godt forankret
– Idéen til «3LYD»-prosjektet kom opp i et arbeidsmøte med nøkkelpersoner fra våre medlemmer NTNU, Norconsult og Sweco, sier klyngeleder Berit Sanness. Hun forteller at prosjektidéen deretter fikk full støtte i klyngens faggruppe «Fremtidige byggeløsninger».
– Det er bakgrunnen for at vi gikk videre og planla prosjektet. En rekke medlemsbedrifter, NTNU og SINTEF bidro aktivt for å ferdigstille prosjektplanen. Med støtte fra Innovasjon er det 3-årige prosjektet i gang, og vi har hatt det første møtet i prosjektgruppen, sier Sanness. Nå overlater hun ansvaret for prosjektet til klyngens nye prosjektleder Julie Gedde-Dahl.
Stort engasjement
– Prosjektgruppen for 3LYD hadde sitt første møte den 19. februar. Der deltok det ressurspersoner med sterk fagkompetanse fra både SINTEF, NTNU og en rekke bedrifter, og engasjementet var stort. Det var veldig motiverende, sier Gedde-Dahl. Hun forteller at akustikktemaet også har fenget studentene. Hele 12 bachelorstudenter har valgt oppgaver knyttet til prosjektet, ni studenter på Gjøvik og tre i Trondheim.
– Vi er veldig fornøyde med at NTNU har gått tungt inn i prosjektet og at så mange studenter har valgt akustikk i trebygg for sine oppgaver. Studentene får biveiledere fra bedriftene, så vi tror de vil oppleve arbeidet med oppgavene som interessant. Og vi ser fram til å bli kjent med resultatene av studentenes arbeid, sier Julie Gedde- Dahl.
Hun regner med at det dukker opp problemstillinger som kan friste nye kull med bachelor- og masterstudenter ved NTNU på Gjøvik og i Trondheim til å velge oppgaver innenfor akustikk i trebygg de neste årene.
– Bedriftsengasjementet i «3LYD»-prosjektet er allerede er stort. Det understreker næringens interesse for fagfeltet, sier Gedde-Dahl.
Prosjekt «3LYD»
Disse deltar aktivt i prosjekt «3LYD», som eies av Norwegian Wood Cluster: SINTEF og NTNU, ARE Treindustrier AS, Hersleth Entreprenør AS, Hunton Fiber AS, Kontur Arkitekter AS, Norsk Massivtre AS, Ny Struktur AS, Norconsult Norge AS, Sweco Norge AS samt Brekke & Strand Akustikk. Faggruppe Fremtidige byggeløsninger er referansegruppe for prosjektet.
Prosjektet støttes av Innovasjon Norge og varer 2024-2027.
Spennende besøksrunde for Julie Gedde-Dahl
Den nye prosjektlederen blir en sentral medarbeider i klyngen med ansvar for bl.a. faggruppen «Fremtidige byggeløsninger». Hun blir også prosjektleder for akustikkprosjektet «3LYD», som har mange deltakere og gjelder et viktig område for å styrke konkurransekraften til trebyggeri.
Flere bedriftsbesøk står for tur. Det samme gjør møter hos NMBU på Ås og hos NTNU og SINTEF i Trondheim.
Fremoverlente Hunton
Første stopp på «bli kjent»-runden var Gjøvik, der Julie blant annet ble kjent med Hunton Fiber AS. Bedriften har vært et aktivt medlem i Norwegian Wood Cluster helt fra starten i 2017, deltar i alle faggruppene til klyngen og i flere av klyngens prosjekter, deriblant prosjekt «3LYD».
Hos Hunton ga teknisk sjef Thomas Løkken en interessant gjennomgang av noen av Huntons produkter.
– Akustikk er et av områdene vi er opptatt av. Vi oppnådde fantastisk lydmåling for Huntons trefiberisolasjon. En lydvegg isolert med Hunton Nativo trefiberisolasjon demper støy langt over kravet som gjelder mellom boenheter. Det er vi stolte av. Men det er flere utfordringer knyttet til akustikk, så vi ser blant annet frem til gjennomføringen av «3LYD»-prosjektet, sier Thomas Løkken.
Nylig fikk Hunton Fiber tilsagn om over 14 millioner kroner i støtte fra Innovasjon Norge til å utvikle sitt nye sirkulære vekstmedium, Fibergrow®.
– Fibergrow kan brukes til dyrking i de fleste grøntproduksjoner, som agurk og tomat, bær, urter, blomster og busker i planteskoler. Fibergrow kan helt eller delvis erstatte dagens mindre bærekraftige alternativer for dyrking, sier Løkken.
– Jeg gleder meg allerede til å få en grundig omvisning i både den gamle og den nye fabrikken til Hunton. Her er det en bedrift som jakter på stadig nye produkter og bærekraftige løsninger, og det er veldig inspirerende, sier Julie Gedde-Dahl.
Kontur med spennende bygg
I Kontur Arkitekter AS sine lokaler på Gjøvik møtte Julie partnerne Roar Jacobsen og Jørn Reiner, som begge har stort engasjement for gode arkitektoniske løsninger i bygg. Kontur har vært medlem i Norwegian Wood Cluster siden 2019 og deltar aktivt i relevante faggrupper og prosjekter, også i prosjekt «3LYD».
Kontur er et tverrfaglig arkitektkontor som arbeider med et rikt utvalg av byggeprosjekter, med hovedvekt på boliganlegg, yrkesbygg, skole og omsorgsbygg.
– Vi inngår nå i alliansen VIER sammen med fem andre arkitektkontor rundt i landet. Det styrker posisjonen vår for større oppdrag, sier Jørn Reiner.
Kontur har blant annet vært arkitekt for Voldsløkka skole og kulturstasjon i Oslo, med Oslobygg som byggherre. Voldsløkka ble åpnet i august 2023.
– Dette er Norges første skole med plusshus-standard og kombinerer sol- og jordenergi, miljøvennlige byggematerialer, energieffektivt bygg og et helt unikt uteområde til et europeisk forbildeprosjekt, sier Roar Jacobsen. Han ga nylig over ansvaret for den daglige driften av Kontor Arkitekter til Erik Brett Jacobsen, som var prosjektansvarlig for Voldsløkka skole og kulturstasjon. Der var akustikk var en av de viktige problemstillingene.
– Jeg setter umiddelbart Voldsløkka skole på ønskelisten for befaringer, sier klyngens nye prosjektleder Julie Gedde-Dahl.
Ny master ved NTNU
Under besøket hos NTNU på Gjøvik ble Julie kjent med at ny master i «Bygningsinformatikk og trekonstruksjoner» skal tilbys på Gjøvik fra høsten 2025. Assisterende professor Thomas Haavi orienterte om planene.
Det toårige studiet vil utdanne sivilingeniører med kunnskap innen bygningsinformatikk, bærekraft og trekonstruksjoner. Studiet setter søkelys på bygningsinformatikk og hvordan digitaliseringen blir stadig mer viktig for bransjen, samt bruk av tre i bygningskonstruksjoner og hvordan man gjennom digitalisering og riktig design kan legge til rette for mer effektiv produksjon.
– Sentralt i studiet står dermed utfordringen i hvordan man kan utnytte de muligheter som digital informasjon gir til å bygge bærekraftige bygg med effektive prosesser fra design til produksjon. Tre som byggemateriale kan bidra til å redusere miljøbelastningen på flere områder, men krever god kompetanse både om materialegenskaper, utforming og produksjon, sier Haavi.
Studiet består av obligatoriske og valgbare emner basert på valg av fordypning. Studenten kan velge fordypning innen digitalisering, eller bærekraftig og sirkulær bruk av tre, eller en kombinasjon av dette. Fordypningen kan foregå i samarbeid med en bedrift. Opptaksgrunnlaget er fullført bachelorgrad i ingeniørfag eller tilsvarende utdanning.
– Dette studiet heier vi på, sier Julie Gedde-Dahl. Hun har selv erfaring med kandidater med dansk bachelorutdanning på et liknende område og vet at disse kandidatene har kompetanse som etterspørres i markedet.