Hvordan kan digitale tvillinger være til nytte i industrien?
Leverandør Moicon har spesialisert seg på digitale tvillinger for industrien, og har samarbeidet med de to bedriftene om å lage en digital «kopi» av industrivirksomhetene. For det er nettopp det en digital tvilling er; en kopi av bygget, maskinene, lagrene, utstyret – laget i 3D i en digital løsning. Slik at man kan øve eller teste ut prosesser og endringer i en digital verden før man setter dem ut i livet. Litt som et dataspill, egentlig.
Et verktøy for kommunikasjon
Bjørn Eriksen i Moicon kaller den digitale tvillingen for et kommunikasjonsverktøy. – Vi lager en digital replika av fabrikken din, som gjør at du kan kommunisere visuelt, og det er mye mer effektivt, forklarte han.
Han viste oss hvordan visuell kommunikasjon trumfer det skriftlige, gjennom å dele ut byggesett i lego med ulike bruksanvisninger. Noen fikk et ark med tekst som forklarte hvordan legobilen skulle bygges. Andre fikk tegninger som viste byggeprosessen steg for steg. Kan du gjette hvem som løste oppgaven raskest?
Enorm hjelp når fabrikk skulle flyttes
I 2022 investerte Hapro i mye nytt utstyr. Dette sammen med et behov for å optimalisere produksjon og vareflyt, førte til en beslutning om å bygge om fabrikken. – Dette hadde vi aldri turt uten en digital tvilling, fortalte fabrikksjef Roy Hansen. Ved hjelp av tvillingen har man visualisert ulike oppsett for den nye fabrikken og latt alle ansatte komme med innspill, sett fra sitt ståsted og sin arbeidsoperasjon. I tillegg er alle mål på rom og utstyr helt eksakte.
Mange positive effekter
– Det at folk kjenner seg igjen i en visuell 3D-figur, gir mange fordeler. HMS blir for eksempel ivaretatt ved at rømningsveier, medisinskap og industrivern er på plass, og vi kan simulere «what if»-scenarier uten å bruke mye tid på å flytte prosessene fysisk, forklarte LEAN-koordinator Inge Storstein, som har vært sentral i arbeidet med den digitale tvillingen. Han la til at tvillingen er mobil og vises i en nettleser.
Med tvillingen kan man også se på flyten mellom linjene. Vareinntak, tørking, produksjon, vasking og pakking. – Da ser vi fort hvor det er mye tråkking og unødvendige metere, og det har blant annet resultert i at vi lagde en ny døråpning i fabrikken, fortalte Roy Hansen.
Utviklingsprosjekt hos Hunton på Gjøvik
Erling Leine er IT-rådgiver hos Hunton som etablerte en digital tvilling for sin fabrikk på Skjerven (trefiber-isolasjon) i 2022. – Vi brukte omtrent en uke sammen med Moicon for å få satt opp en modell av fabrikken. Dette ble gjort i forkant av en stor internkonferanse for bedriften, og vi ba alle ansatte om forslag til hvordan tvillingen kunne brukes, fortalte han.
I treindustrien har man store maskiner som ikke flyttes så ofte, til forskjell fra Hapro eller bilindustrien som har et stadig behov for endringer og ombygging. Men hvordan kan en digital tvilling likevel være nyttig?
– Hos oss var industrivernet raskt på med et forslag om å bruke den digitale tvillingen til 3D-branntegninger. Hydranter og slanger, slukkere og branndører ble lagt inn med såkalte «Mark ups» slik at du ser dem visuelt godt i den digitale tvillingen, forklarte Leine. Da kunne man planlegge fiktive brannøvelser, legge ut slanger og se hvor brannvesenet kan komme til, hvor langt slagene rekker og så videre.
Drifts- og vedlikeholds-teamet var også raske med forslag, blant annet om å merke utstyret med grønt, rødt eller gult flagg avhengig av behovet for vedlikehold. De ønsker seg dessuten sensorer som kan varsle feil og slitasje. – Og en digital tvilling kan også brukes til opplæring av nye operatører. De kan få et bilde av linja og visuelt se hva som befinner seg hvor, fortalte Leine.
Hos Hunton står det ikke på ideene om hvordan tvillingen kan brukes som verktøy. Til kvalitet og rapportering, hvor på linja skjer det feil, og hvor trenger vi flere sensorer? Til prosjektarbeid for å planlegge nye linjer og maskiner eller simulere trafikk fra ansatte og lastebiler. Og mye mer. – Vi ser mange spennende muligheter med en digital tvilling, og gleder oss til å få realisert alle ideene våre og bruke tvillingen mer aktivt, sa Leine.
Hvordan komme i gang?
Leine har noen klare anbefalinger til bedrifter som vurderer en digital tvilling: – Test ut ulike verktøy og programmer og finn noe som passer for dere. Husk at 3D-filene er det dere som eier, så når bygg og maskiner først er skannet, kan de importeres og eksporteres til ulike systemer (som Moicon). Og terskelen er mye lavere enn du tror!
Norsk-svensk samarbeid om ombruk av tre i bygg
Målet med workshopen var todelt; å utveksle erfaringer med ombruk i praksis for å lære om hva som fungerer godt, og samtidig identifiserte hindringer for oppskalering.
Ombruk fra ulike ståsted
Innlederne på workshopen representerte begge land og ulike deler av verdikjeden.
Kristine Nore, prosjektleder for det sirkulæreprosjektet «SirkTre», tegnet et bilde av markedssituasjonen for ombruk av trevirke. Nina Jacobsson Stålheim fra Göteborgs Stad viste oss hvordan byen jobber aktivt med å nå sine ambisiøse mål om å bli en «økologisk bærekraftig by» innen 2030. Morten Dybesland fra Statsbygg åpnet med et anslag til diskusjon: «Hva kan Statsbygg få til sammen med treindustrien?».
Fra byggevarekjeden Beijer presenterte Peter Bergengren en rekke tiltak som er gjort for å redusere avfall på byggeplass og tilrettelegge for gjenbruk av materialer i nye bygg. Fra norsk side var byggevarehandelen representert ved Optimera og Saint-Gobain Distribution, der Ingrid Kalstad og Kathrine Backe trakk frem logistikken som en vesentlig nøkkel til å lykkes.
Matnyttige diskusjoner
Det var lagt opp til god tid for diskusjoner under workshopen, for å samle så mye erfaring som mulig fra deltakerne. Hvilke muligheter og hindringer er det når det gjelder bruk av tre som er utnyttet fra tidligere byggeprosjekter? Hvilke behov for støtte ser bedrifter som allerede jobber med gjenbruk? Hvordan kan man ta mindre eksperimenter med gjenbruk og skalere dem opp?
Workshopen ble arrangert av Interreg-prosjektet Circular Bioeconomy Arena som eies av Paper Province og Norwegian Wood Cluster, i samarbeid med Omtre AS, som leder SirkTre-projektet i Norge. På svensk side er Innovatum Science Park og Dalarna Science Park samarbeidspartnere i interreg-prosjektet. På norsk side er Kjeller Innovasjon, Klosser Innovasjon og Circular Packaging Cluster viktige leverandører til prosjektet.
NWC med fagbrev-tilbud
Målgruppen er ansatte i NWCs medlemsbedrifter, og kurstilbudet er gratis for bedriftene. Vi tar imot både praksiskandidater (med minimum fem års praksis) og «Fagbrev-på-jobb»-kandidater (med minimum ett års praksis), og målet er eksamen i produksjonsteknikk (PRT3103) høsten 2025 med påfølgende fagprøve.
Samlinger
Karriere Innlandet har tidligere erfaring med tilsvarende opplæring, både digitalt og samlingsbasert. Erfaring og evaluering av tidligere kurs, tilsier at det er krevende med rene, digitale samlinger. Derfor vil det nye tilbudet bli en kombinasjon av fysiske samlinger (2-4 stk.) og samlinger på Teams (10-12). Deltakerne må disponere egen pc til digitale samlinger og eksamen. Plassering av de fysiske samlingene bestemmes ut fra hvilke bedrifter som deltar, og det kan bli aktuelt med regionale samlinger i tillegg til fellessamlinger.
Karriere Innlandet Kongsvinger arrangerte fagbrevkurs for tremekanisk bransje i 2023, med Sveinar Sætherberget som tilrettelegger og organisator. De styrker nå industrisida med ansettelse av Jo-Andre Brenna fra 1. september, og vil i tillegg trekke inn ressurspersoner fra bransjen på enkelte fagområder.
Kostnad
Fylkeskommunen gir tilskudd til Fagbrev-på-jobb, og selve opplæringen er derfor gratis for bedriftene. Men det forventes at bedriften har en kontaktperson/veileder som bistår kandidatene. Eventuell godtgjøring av ansatte for deltakelse og reise avtales med bedriften.
Infomøte
Nå ønsker vi kontakt med bedrifter som har aktuelle kandidater til fagbrevopplæringen. Tirsdag 10. september klokken 8.30-9.00 inviterer NWC og Karriere Innlandet til infomøte for bedriftene, ta kontakt med prosjektleder i NWC Karl-Einar Røste for mer informasjon:
Karl.einar.roste@nwcluster.no | Mobil 480 06 715
NWC søker prosjektleder trekonstruksjoner
Som prosjektleder i Norwegian Wood Cluster vil du jobbe med noen av landets beste og mest framoverlente bedrifter innenfor verdikjeden skog-tre. Sammen skal vi utvikle morgendagens verdikjede, basert på fornybart råstoff fra den norske skogen.
Her kan du lese mer og søke på stillingen.
Søknadsfrist 20. august 2024.
Viktig mobilisering gjennomført
Prosjekt «TRE-Standard» har gitt økt innsikt i pågående standardiseringsarbeid med relevans for tremekanisk industri og gitt et grunnlag for at næringen engasjerer seg sterkere i langsiktig nasjonalt og internasjonalt standardiseringsarbeid framover. Standarder etablerer markedskrav som har avgjørende betydning for hvilke byggeløsninger som velges.
Ønsket av bedriftene
– Med prosjekt «TRE-Standard» har vi dekket et behov i næringen. Bakgrunnen for prosjektet var at vår faggruppe «Fremtidige byggeløsninger» ønsket at vi skulle se nærmere på dette temaet, sier klyngeleder Berit Sanness i Norwegian Wood Cluster. Hun har vært prosjektleder for «TRE-Standard».
– I denne faggruppen sitter det mange sentrale bedriftsrepresentanter. Bedriftenes prioriteringer er avgjørende for hvilke prosjektinitiativ vi tar. Her var meldingen klar, og dette fulgte vi opp, sier Sanness.
Før prosjektet startet opp høsten 2022 hadde norske tremekaniske bedrifter i begrenset grad engasjert seg i klima- og miljøstandarder for byggsektoren uavhengig av materialer. Samtidig setter nasjonale og internasjonale standarder premissene for hvordan klimadokumentasjon utarbeides og hvordan klimafotavtrykket beregnes for både enkeltmaterialer og bygg.
Roser Innlandet fylkeskommune
Berit Sanness berømmer Innlandet fylkeskommune for å støtte prosjektet økonomisk.
– Norwegian Wood Cluster har sterke tremekaniske bedrifter fra Innlandet som medlemmer, og de stilte seg bak prosjektet. Disse bedriftene er imidertid avhengig av en langt bredere mobilisering for å ivareta næringens konkurransekraft på dette området, og dette forsto fylkeskommunen. Derfor er det all honnør til Innlandet fylkeskommune for å se betydningen av mobiliseringsarbeidet og støtte prosjektet økonomisk, sier Sanness.
Oppvåkning
Et hovedtiltak i regi av prosjektet var en workshop på Mjøstårnet høsten 2023. Den hadde høy deltakelse og ble oppsummert som et gjennombrudd. En uttalelse fra en av de 40 deltakerne, som tidligere hadde deltatt på flere møter om temaet, oppsummerer nytten av workshopen: «Nå begynner alvoret med standardisering å gå opp for meg».
Ut av workshopen kom det både erkjennelser, innsikt og konkrete planer om tiltak. Det var bred enighet om at her må næringen gjøre et løft ved å samordne ressurser og samles om fokusområder.
Se omtalen av workshopen her: Mobilisering for standardisering — NWC (nwcluster.no)
Nøkkelaktører med i prosjektet
Både Moelven Limtre og Hunton Fiber har sittet i prosjektgruppen for «TRE-Standard». Det samme har Treteknisk og Treindustrien. I tillegg har WoodWorks! deltatt som observatør.
– Nasjonalt er det Treteknisk og Treindustrien som har nøkkelrollene på standardiserings-området. De har derfor også hatt sentrale roller under gjennomføringen av prosjekt «TRE-Standard». Det har samtidig vært avgjørende viktig for oss å trekke veksler på bedriftenes erfaringer. Dette skjedde ikke minst under workshopen, der både Dynea AS og Moelven Limtre AS delte av sine erfaringer fra mange års standardiseringsarbeid, sier Sanness.
EUs Byggevareforordning blir sentral
Prosjektets mobiliseringsarbeid har økt oppmerksomheten om betydningen av standardisering hos en rekke tremekaniske bedrifter i Innlandet og resten av Norge. I tillegg har prosjektet analysert konsekvensene av EUs nye Byggevareforordning, som vil bli avgjørende for standardiseringsarbeid framover. Norsk Treteknisk Institutt har utført analysen for prosjektet.
– EUs nye Byggevareforordning vil legge klare premisser på klima- og miljøområdet og bli overordnet standardiseringsarbeidet, sier adm.dir. Audun Øvrum, Treteknisk.
Byggevareforordningen (CPR – Construction Products Regulation) er en handelslov som beskriver hvordan byggevarer skal dokumenteres for å kunne omsettes lovlig i EØS-området. Den nye Byggevareforordningen, som forventes å bli juridisk godkjent i EU i november 2024, innfører krav til deklarering av klima- og miljødata gjennom CE-merking, noe som tidligere ikke har vært obligatorisk.
Dagens regelverk for beregning og deklarering av klima og miljøegenskaper er utviklet i den europeiske standardiseringskomiteen Sustainability in construction work (CEN TC350).
Sikre enhetlige beregninger
– Gjeldende regelverk er ufullstendig og gir for stort rom for tolking i hvordan man beregner livsløpsregnskap der allokering, massebalanse og krav til datakvalitet er sentrale begrep som påvirker resultatet i miljødeklarasjonene (EPD – Environmental Products Declaration) i stor grad, adm.dir. Audun Øvrum, Treteknisk, som leder Standard Norges komité for tre og trebaserte materialer.
Implementeringen av den nye Byggevareforordningen innebærer omfattende endringer i standardiserings-prosessene for CE-merking av byggevarer. Dette rammeverket utvikles i en egen prosess (CPR Acquis-prosessen), som har som mål å forbedre og presisere regelverket samt lage overordnede regler for hvordan byggevarer skal deklarere klima og miljøbelastninger, brannegenskaper og innhold av farlige stoffer.
Audun Øvrum forteller at dagens beregningspraksis for eksempel har ført til at svenske EPD-er for høvellast av gran har gitt 30 % lavere utslippstall enn norske EPD-er som følge av ulik tolkning av internasjonale standarder.
– Vi forventer at konsekvensene av den nye Byggevareforordningen blir at relevante standarder endres slik at man får lik beregningspraksis framover, sier Øvrum.
Oslotre inspirerer med prisvinnende bygg
– At vi vinner disse to prisene samtidig med de to trebyggene våre, er et tegn på at byggebransjen er i endring. Vi er på vei mot en mer bærekraftig, sirkulær og biologisk basert arkitektur, noe Oslotre har jobbet målrettet for i snart 15 år. Det er veldig fint å endelig kunne høste frukter av vårt arbeid, sier en tydelig stolt Jørgen Tycho, kreativ leder i Oslotre.
Prestisjepris til HasleTre
HasleTre har vunnet prestisjetunge «World’s most sustainable commercial building 2024» på Architizer A+Awards.
HasleTre er et demonterbart og ombrukbart næringsbygg i tre på Hasle i Oslo. Bygget er bygget med trematerialer fra topp til tå, og holdes sammen av innovative trelåser som erstatter bruken av stål og aluminium.
Bygget er designet for ombruk i en fremtidig sirkulær verdikjede. HasleTre oppnådde hele 60% klimagassreduksjon og 80% reduksjon i stålbruk sett opp mot referansebygg. Bygget er Breeam Excellent klassifisert og ble bygget på rekordtid.
HasleTre er i dag hovedkontoret for bistandsorganisasjonen Redd Barna.
Les mer om pristildelingen HER
LUMBER 4 ble årets beste kontorbygg
LUMBER 4 har vunnet prisen for årets beste kontorbygg i kategorien Mellomstort 5-15 etasjer.
Bygget er Sørlandets første og største næringsbygg i massivtre. Bygget har vist seg å konkurrere økonomisk mot standard stål og betongbygg. Bygget på rekordtid og med en høy grad av prefabrikasjon har bygget oppnådd 53% klimagassreduksjon.
Den innovative grønnmalte og kuvede trefasaden har nådd internasjonal oppmerksomhet og LUMBER 4 var i 2023 et av de mest publiserte byggene på Sosiale Medier, globalt.
Les mer om pristildelingen HER
Om prisene
Architizer: The World’s Best Architecture er en årlig premiering av verdens mest inspirerende arkitektur.
Architizer A+Awards er verdens største prisprogram for arkitektur som fokuserer på å fremme og feire årets beste arkitektur og rom.
Inspirerende å besøke
Norwegian Wood Cluster arrangerte nylig studietur til Oslo og besøkte bl.a. HasleTre. Lovordene var mange. Det er også verdt å merke seg hvorfor leietaker Redd Barna valgte å flytte til et klimavennlig og gjenbrukbart kontorbygg. – Vi tilhører verdens største barnerettsorganisasjon. De fleste som er på flukt i dag, flykter på grunn av klimaendringer som fører til tørke og matmangel, naturkatastrofer og krig. Da er det ekstra viktig at vi har orden i eget hus og bidrar til så lavt klimafotavtrykk som mulig, sa Linn Huse-Amundsen, direktør for Mennesker og Teknologi i Redd Barna.
Les mer om studieturen til Oslo HER
I september arrangerer Norwegian Wood Cluster studietur til Kristiansand. Det er medlemmene i faggruppene Bærekraft og Fremtidige byggeløsninger som spesielt inviteres med på denne turen. – I Kristiansand gleder vi oss bl.a. til å besøke LUMBER 4 sammen med Jørgen Tycho i Oslotre, sier Berit Sanness.
Skal lage lyd-databank for trelyd
Klyngeleder Berit Sanness er svært fornøyd med at Innovasjon Norge støtter det nye «3LYD»-prosjektet, som vil vare til 2027. Norwegian Wood Cluster arbeider blant annet med å utvikle fremtidens klimavennlige bygg- og boligløsninger for voksende markeder.
Ønsket av bedriftene
Å bygge i høyden er interessant for å redusere nedbygging av arealer. Mjøstårnet har vist at det er mulig å bygge høyt i tre. De største volumene med høyere trebygg ligger imidlertid i segmentet 4-6 etasjer.
Medlemsbedriftene i Norwegian Wood Cluster har pekt på løsninger for lyd (akustikk og vibrasjoner) som en av hovedutfordringer for å bygge trebygg i opptil seks etasjer. Etter bedriftenes ønske har klyngen derfor initiert et prosjekt som kan bidra til å oppnå preaksepterte løsninger på området lyd. Resultatet av prosjekt «3LYD» forventes å bli meget nyttig for bedriftenes konkurransekraft.
– Prosjektidéen har vært oppe på flere møter i vår faggruppe «Fremtidige byggeløsninger» og et større antall bedrifter har deretter meldt sin interesse og bidratt til å ferdigstille prosjektplanen, så prosjektet er godt forankret, sier klyngeleder Berit Sanness i NWC.
Samler gjennomførte lydmålinger
I prosjektet vil man i hovedsak samle inn eksisterende lydmålinger. Disse er i dag ikke tilgjengelige for andre enn eier av lydmålingene og firmaet som har utført lydmålingene.
– En forutsetning for å få tilgang på lyddataene er selvsagt at eierne av lydmålingene frigir disse for samling i en databank. Den jobben overlater vi til de som har utført målingene. Det blir nok også behov for å innhente supplerende dokumentasjon for eksisterende målinger, så langt dette er mulig, slik at for eksempel konstruksjonsløsning kommer fram, sier Sanness.
Supplerende målinger
For at databanken skal gi grunnlag for preaksepterte løsninger, er det i tillegg behov for et større antall nye lydmålinger. De involverte bedriftene vil bidra med supplerende målinger etter SINTEF sin mal mens prosjektet pågår.
– I tillegg ønsker vi å involvere bachelor- og masterstudenter ved NTNU. Det er også aktuelt å knytte en nærings-PhD-kandidat til prosjektet. Vi tror dette kan bli spennende oppgaver for studentene, som vil delta i et prosjekt med mange involverte bedrifter, sier Sanness.
Sterk kompetanse samlet
I prosjektgruppen sitter ressurspersoner fra SINTEF og NTNU, samt fra bedriftene som stiller seg bak prosjektet. Det gjelder ARE Treindustrier AS, Hersleth Entreprenør AS, Hunton Fiber AS, Kontur Arkitekter AS, Norconsult Norge AS, Norsk Massivtre AS, Ny Struktur AS, Oslotre AS og Sweco Norge AS.
– Vi har fått med oss toppkompetanse på området lyd og akustikk. For å få et best mulig datagrunnlag, vil vi dessuten invitere representanter for øvrige rådgivningsfirmaer som utfører lydmålinger, til å tiltre prosjektet, sier Sanness, som forteller at et par av disse rådgivningsfirmaene allerede har meldt interesse for å delta i prosjekt «3LYD».
Sirkulært og inspirerende på Økern
På en sommerlig maidag samlet en gruppe sirkulært engasjerte mennesker på Bylab Økern for å la seg inspirere av personer som jobber med ombruk i praksis.
Emil Andresen Rygh er daglig leder i Sirkulær ressurssentral og jobber bredt med prosjekter og utprøving for å gjenbruke materialer fra bygg som rives eller rehabiliteres.
Moritz Groba er arkitekt og partner i OsloTRE som har bygd «landets mest ombrukbare kontorbygg», Redd Barna sitt hovedkontor på Hasle. Gjennom disse to fikk vi se og lære at veien til sirkulære løsninger går gjennom å være utforskende, uredd, tålmodig og ha gode medspillere på laget.
Hva er Sirkulær ressurssentral og hvorfor ble den etablert?
Emil Andresen Rygh er daglig leder og fortalte om bakteppet – en historie om et privat rådgivningsfirma med et småskala lager for ombrukte byggevarer, et byggetelt fra Regjeringskvartalet, et offentlig-privat pådriverselskap og en rekke strategiske samarbeidspartnere. Sluttsummen ble selskapene Sirkulær ressursssentral og Ombygg.
– Sammen skal vi bidra til at ombruk blir det naturlige førstevalget i byggebransjen. Og da trenger vi pilotprosjekter som drar ned barrierene. Prisene på ombruksløsninger har gått ned, men det er fortsatt mye som gjenstår på infrastruktur, fortalte Rygh.
Sirkulær ressurssentral er et selskap med ideelt formål. – Vi trengte strategiske samarbeidspartnere for å forstå markedets behov og har fått med oss store aktører som Statsbygg, Oslobygg, Obos, Bane Nor eiendom, Gjensidige og Entra eiendom. Målet er å dele alt vi lærer og utvikler, slik at det kan komme til nytte i hele landet. Oslo var et bra sted å starte på grunn av volum, fortalte Rygh. Selskapet Ombygg er selve byggevarehandelen, bestående av et stort telt med brukte byggevarer, en nettbutikk og selgere som har tett dialog med de store byggeprosjektene i Oslo. Her tester man ut ulike løsninger for mellomlagring og salg av byggevarer, både til proff- og privatmarked.
Hvorfor et demonterbart kontorbygg
– Det er en grunn til at byggenæringen kalles for 40%-næringen. Den står for 40% av verdens avfallsproduksjon, ressursbruk og klimautslipp. Dette er vi nødt til å gjøre noe med, innledet Moritz Groba fra OsloTRE. Arkitektfirmaet som ble stiftet i 2015 jobber utelukkende med trearkitektur og driver sin egen massivtreproduksjon. De har erfaringer fra egen massivtre-produksjon, men er nå et rent konsulentfirma med arkitekter som tegner bygninger fra A til Å, RIBtre og rådgivning for leddet mellom prosjektering og produksjon. I tillegg har de OsloPre som leverer og monterer MT konstruksjoner.
For to år siden ferdigstilte OsloTRE sitt arbeid med bygget som har fått navnet HasleTre. I bestilling og byggeprosess var både utbyggerne Höegh Eiendom og AF Eiendom og leietaker Redd barna opptatt av bærekraft og demonterbarhet.
Linn Huse-Amundsen, direktør for Mennesker og Teknologi i Redd Barna, fortalte om hvorfor de valgte å flytte til et klimavennlig og gjenbrukbart kontorbygg. – Vi tilhører verdens største barnerettsorganisasjon. De fleste som er på flukt i dag, flykter på grunn av klimaendringer som fører til tørke og matmangel, naturkatastrofer og krig. Da er det ekstra viktig at vi har orden i eget hus og bidrar til så lavt klimafotavtrykk som mulig, sa Huse-Amundsen.
Klimavennlig og demonterbart
Moritz Groba fortalte om prosessen med å bygge et klimavennlig og demonterbart bygg. – Vi startet med skyhøye ambisjoner, men ryggmargsrefleksen i byggebransjen er å gjøre ting som vi alltid har gjort dem. Så det første forslaget til trekonstruksjonen, hadde slissede knutepunkter med stålplater. Vi gikk tilbake til verkstedet for å vise, i en mock up, at vi kunne bruke tredybler. Etter en hard omkamp falt valget på bøkedybler, sa Groba.
HasleTre er bygd med store minst mulig bearbeidede massiv- og limtreelementer og minst mulig bearbeidede trematerialer. Sammen med bruk av tredybler og svalehaleforbindelser som erstatter plater, skruer og spiker i stål. Disse tiltak forenkler demonteringen, forminsker CO2 fotavtrykket og øker annenhåndsverdien av komponentene.
– Men målet er ikke at bygget skal demonteres, vi vil helst at det brukes i så mange år som mulig. Derfor har vi prosjektert for å kunne ha to leietakere per etasje, det har påvirket plassering av trappesjakt, toaletter og dører. I tillegg har vi bygd med et grid på ca 5×5 meter som fører til effektive spenn i trekonstruksjonen mens det samtidig gir en høy fleksibilitet for flytting av møbler og innervegger, forklarte Groba.
Vi fikk høre om en rekke tiltak, fra bærekonstruksjoner med åpne føringsveier for teknisk infrastruktur, gjenbrukte absorbenter på trespilehimlinger, geitehårsteppe 80% kashmir-ull, fasadeshingler i kjerneved av furu og innervegger kledd med askefiner og trespiker.
Oppfordrer til økt bruk av SkatteFUNN
Vi har hatt besøk av Elisabeth Sjöberg Frydenlund, spesialrådgiver i Norges Forskningsråd med ansvar for Innlandet og Akershus. Hun holder kurs i SkatteFUNN og veileder om de ulike støtteordningene som finnes hos Forskningsrådet.
Støtte til utvikling
SkatteFUNN er en ordning som skal støtte forsknings- og utviklingsprosjekter i bedrifter. Hvis din bedrift driver med utviklingsprosjekter, kan du søke SkatteFUNN og få 19% skattefradrag på prosjektkostnadene. Du kan søke år etter år, og du kan søke om flere prosjekter i ett og samme år. Årlig ramme for hver bedrift er 25 millioner kroner.
– Denne ordningen egner seg spesielt godt hvis utviklingen skjer internt i bedriften, med hjelp av egne ansatte, forklarer Frydenlund.
Enkel søknad
Denne ordningen er enkel å søke på og har kort behandlingstid. Du må søke i samme år som prosjektet er i gang, men det gjør ikke noe om prosjektet er påbegynt. Brorparten av søkerne får innvilget skattefradrag.
– Vi oppfordrer NWC sine medlemsbedrifter til å bruke ordningen så mye som mulig. Du kan skrive søknaden selv, sett av en dag eller to og ta gjerne kontakt for å få gratis bistand hos Forskningsrådet, sier Frydenlund.
Søk tidlig
Hun anbefaler bedriftene å søke før 1. september, og gjerne en god tid før. – Det har en tendens til å hope seg opp med søknader i september, og vi kan ikke garantere at alle som sender inn etter fristen, rekker å få søknaden behandlet for inneværende år, forklarer hun.
Les mer om SkatteFUNN på https://www.forskningsradet.no/skattefunn/
Tips til hvordan du søker: https://www.forskningsradet.no/skattefunn/sok/
Du kan også lete frem tidligere prosjekter i Forskningsrådets prosjektbank
For generelle spørsmål: skattefunn@forskningsradet.no , +47 22 03 75 00
Oppfølging av den globale naturavtalen
Professor Vigdis Vandvik, Universitetet i Bergen, sitter bl.a. i FNs Naturpanel og var medlem av Naturrisikoutvalget som nylig avga sin innstilling. Hun var invitert til eiermøtet i NWC 17. april for å gi deltakerne bedre innsikt i naturavtalen og konsekvensene for skog- og trenæringen.
Vi skal ikke slutte å drive skogbruk
Vigdis Vanvik anbefalte næringen å være litt i forkant og ta ned konfliktnivået. Hun hadde følgende budskap om bærekraftig skogbruk:
– Vi må ha et evighetsperspektiv og ikke forbruke grunnlaget. Vi skal ikke slutte å drive skogbruk, men må se på hele næringskjeden, redusere svinn og lage produkter som varer lenger. Fotavtrykket i skogen må senkes, og ressursene må tas ut på en måte som skader økosystemet mindre. Alt løses ikke gjennom vern, sa en engasjert professor Vigdis Vandvik til en lydhør forsamling.
Solenergi og natur
– Vi har en global klimakrise, men den kunne også vært mye verre, og vi har et større handlingsrom enn vi utnytter. Den største effekten får vi ved å utnytte mer solenergi. Det nest viktigste vi kan gjøre for klimaet er å ta vare på mer av den naturen vil har. Klimakrisen forsterker naturkrisen, sa Vandvik.
Naturavtalen
FNs Naturpanel har lagt mye av grunnlaget for den globale naturavtalen som ble vedtatt i Montreal i des 2022. Naturavtalen har som mål å stoppe og reversere tapet av natur og økosystemer.
– Naturpanelet sammenstiller kunnskap. Det er en viktig arena for å vise hva vi er enige om. I alt 24 fra Naturpanelet var til stede i Montreal under forhandlingene. Fra næringslivet deltok 10 000, sa Vandvik. Hun mente naturen er Norges miljøpolitiske akilleshæl.
– Arealbruksendring er den største trusselen mot norske arter, norsk natur, sa Vandvik.
Stort karbonlager
Norsk natur lagrer nesten tre ganger så mye karbon som verdens-gjennomsnittet pga. veldig stor lagring under bakken.
– CO2-molekyl som bindes i en tropisk skog, varer ca. 14 år. Hos oss ligger vi på 60. Det betyr at vårt karbon holdes mye lenger i økosystemene, sa Vandvik.
– For Norge betyr naturavtalen at vi må økonomisere mer med naturen og prioritere behov, vi må gå fra et lineært til et sirkulært ressurs-syn, og vi må tenke litt mindre økonomisk vinning her og nå. Vi må få inn litt mer langsiktighet for å bidra til et system som skal fungere inn i fremtiden, sa Vandvik.
Dialog
Kommunikasjonsdirektør Magne Vikøren i Moelven Industrier ledet den etterfølgende dialog mellom professor Vigdis Vandvik og representanter for skog- og trenæringen på fortreffelig vis.
– De siste årene har det blitt mye mer fokus på vår verdikjede; flatehogst, levetid, dokumentasjon, klimadeklarasjoner, transportutslipp. Fordi vi lever av et naturprodukt, vil fokus være på oss fremover. Skogbruket må være bærekraftig. Hva innebærer det for oss, spurte Vikøren.
– Det er betydelige endringer i det skogbruket vi driver nå sammenliknet med for 30 år siden, så jeg vi si vi viser stor endringsvilje i skogbruket. Utfordringen for samfunnsdebatten vi har i dag, er at man drar frem noe som skjedde på 60-tallet. Problemet for vår næring er at det tar 30 år før du ser resultatet av gjennomførte endinger. Tidsperspektivet er også et problem med hensyn til bokføringssystemene for karbonregnskap, sa næringspolitisk sjef Yngve Holth i Glommen Mjøsen Skog.
– Jeg mener det er veldig mye bra på gang og at vi har løftekraften til å få til innovasjonsløpet. Her ser jeg NWC som en fin måte å forene krefter, så jeg er fremtidsoptimist. Vi må jobbe mer sammen, engasjere oss sterkere i standardisering, gjøre det lettere å bruke tre, få ned svinn i hele verdikjeden og øke andelen lang-levede produkter, sa adm.dir. Tarje Braaten, Dynea.
– Det er mange muligheter og utfordringer, men vi trenger å løfte oss videre på dokumentasjon. Vi må ta inn over oss naturdelen. For eksempel hvordan bruke materialene om igjen. Skal vi få til dette, må vi planlegge riktig fra start. Og så er det et spørsmål om hvem som tar regningen ved mer sirkularitet. Massivtre løser for øvrig ikke alt, vi må bruke riktige konstruksjoner på rett sted. Da vet vi at bygget kan vare mye lenger enn 80-90 år, sa bærekraftsjef Hege Voll Midtgaard, Bergene Holm.
– Hva skal så denne verdikjeden gjøre mer av, og hva skal vi gjøre mindre av fremover, sa Magne Vikøren og fikk en kort oppsummering fra Vigdis Vandvik.
– Hvis dere kan klare å være litt i forkant, gå mer i samarbeid og gi litt i samfunnsdebatten mot natursiden, så tror jeg det er mye å tjene på det. Hvis man tar ned konfliktnivået, vil både næringen og naturen ha mye å tjene på det, avsluttet Vandvik.
