Lærerikt om bærekraftig finans og grønne lån
Målet med seminaret var å gi innsikt i hvordan EU-taksonomien påvirker finansbransjen og spesielt hvilke produkter bankene kan tilby innenfor grønne lån.
– Overblikket fra Finans Norge ga den rette plattformen før Kommunalbanken, DNB Bank, SpareBank1 Østlandet og Innovasjon Norge bidro med sine innlegg. Bankenes innlegg supplerte hverandre godt, så jeg synes vi fikk fram mye interessant innsikt gjennom seminaret, sier klyngeleder Berit Sanness i Norwegian Wood Cluster.
– I tillegg til at innlederne leverte veldig interessante presentasjoner ble det også god dialog med deltakerne. Tilbakemeldingen var dessuten at bankenes representanter syntes det var nyttig å bli oppdatert på øvrige bankers arbeid med taksonomien og grønne lån, så det er vi fornøyd med, sier Sanness.
Det store overblikket
Det er helt nødvendig for skog- og trenæringen å følge godt med på det som skjer på området bærekraftig finans. Det var derfor gull verdt at Kristian Ruth, direktør for bærekraft i Finans Norge, hadde tatt turen til Mjøstårnet for å gi status for bærekraftig finans og analysere hvor vi er på vei.
Direktør Kristian Ruth tegnet et meget godt oversiktsbilde over situasjonen i EU i dag og snakket om forventninger i tiden som kommer. Lovkravene fører til betydelig økning i rapporteringskrav og treffer selskapene på ulikt tidspunkt avhengig av størrelsen.
– Selv om det er mye å sette seg inn i, så er målet at EU-taksonomien skal gi oss en forenkling. Etter hvert som flere virksomheter må levere bærekraftsrapporter, vil vi ha et grunnlag for å sammenlikne foretakene. Taksonomien vil sette tydelige grenser for hva som er bærekraftig og hva som ikke er det. På denne måten kan rammeverket i EU-taksonomien gjøre det mulig å lede foretakene i riktig retning, forklarte Ruth.
De kommende årene skal mye bærekraftinformasjon rapporteres for første gang og markedets respons blir avgjørende.
– Vårt råd er at det allerede nå er lurt å forberede seg på rapporteringskravene som kommer vedrørende bærekraftig finans, sa Kristian Ruth.
Grønt i Kommunalbanken fra 2010
Kommunalbanken er den største långiveren til kommunesektoren og tilbyr grønne lån til investeringer med en tydelig klima- og miljøambisjon. Taksonomien sette rammer for dagens arbeid med grønne lån.
– Det er ikke helt nytt for Kommunalbanken å tenke grønne lån. Allerede i 2010 ga banken de første grønne lånetilbudene. I 2016 var det første kriteriesettet på plass, og kriteriene er under stadig utvikling, sa Fredrik Veggeland, som er rådgiver klima og grønn finans i Kommunalbanken.
– Kommunalbanken ønsker å være en pådriver. Vi var tidlig ute med grønne lån, og vi har også satt i gang forberedelser til taksonomilån Gjennom en pilot i Sandefjord gjør vi nyttige erfaringer med hvordan taksonomien kan implementeres i praksis, I løpet av 2024 håper vi å få opp fem nye prosjekter som kan inngå i en portefølje av taksonomiprosjekter, sa Venil Sælebakke, som er rådgiver klima og grønn finans i Kommunalbanken.
Bankenes tilbud om grønne lån mm
DNB Bank og SpareBank1 Østlandet fortalte om sin tilrettelegging for grønne/bærekraftig obligasjoner og grønne lån til bedriftene.
DNB Bank fortalte at bærekraftsrelaterte lån er benyttet av flere globale selskaper innenfor skogbruk/skogindustri med lån i banken.
– Kriteriene for grønne lån for skog- og trenæringen inkluderer bl.a. 30% redusert energiforbruk og at råstoffet er sertifisert. For bærekraftsrelaterte lån er følgende KPI-er (Key Performance Indicators) aktuelle; klimagassutslipp, energieffektivitet, forurensning, avfall, biologisk mangfold, ressursbruk, sirkulær økonomi samt helse og sikkerhet, sa Marina Bhatti Surita og Mari Gulsvik Næss, senior bærekraftrådgivere i DNB Bank.
Jord- og skogbruk utgjør 12% av bedriftsmarkedsporteføljen til SpareBank1 Østlandet. Bærekraft har vært på dagsorden i bankens drift siden 2008.
– Banken har fått svært gode tilbakemeldinger på samfunnsansvar og rapportering. Vi mener derfor at vi har inntatt en troverdig lederposisjon på bærekraftig bankvirksomhet, sa Stine Bendigtsen, seniorrådgiver bærekraft i SpareBank1 Østlandet.
– En av utfordringene med taksonomien er at den forholder seg til et karbonregnskap på 30 år, mens den typiske omløpstiden i Norge er på 80-90 år, sa Simen Borgen Messelt, rådgiver bærekraft, SpareBank1 Østlandet.
Aktuelle finansielle virkemidler fra Innovasjon Norge
Også Innovasjon Norge rår over finansielle virkemidler som kan ha interesse ved grønn finansiering.
– For vår grønne finansieringsordning bruker vi EUs taksonomi som rammeverk for å definere om et prosjekt er bærekraftig. Miljøteknologiordningen vår kan være av interesse. Dessuten støtter vi prosjekter innen sirkulærøkonomi, sa Christina Seegaard, avdelingsleder finans, Innovasjon Norge.
Grønt Vekstlån retter seg mot bedrifter som ønsker å investere i klimavennlige løsninger.
– Lånet kan brukes til å etablere produksjon av løsninger som reduserer klimagassutslipp. Hewr er det aktuelt med samfinansiering med bank, sa Seegaard.
Del av prosjekt «Finans og bærekraft»
Seminaret om grønne lån inngår som del av prosjekt «Finans og Bærekraft», som Norwegian Wood Cluster for tiden gjennomfører. Prosjekt «Finans og bærekraft» inngår i det omfattende Grønn Plattform-prosjektet «SirkTRE», som støttes av Innovasjon Norge, Norges Forskningsråd og SIVA. Les mer om «SirkTRE» her: www.sirktre.no
Hovedmålet til prosjekt «Finans og bærekraft» er å skape økt innsikt i pågående arbeid innenfor finans og bærekraft med relevans for skog- og trenæringen, både for å møte dokumentasjonskrav og for å utnytte mulighetsrom. Det gjelder særlig konsekvensene av EUs taksonomi. Behovet for bærekraftrapportering er sentralt. Ombruk, materialgjenvinning og resirkulering er blant de mange emnene bedriften må ta stilling til ved utarbeiding av egen bærekraftrapport.
Veileder for bærekraftsrapportering er tilgjengelig
Veilederen inngår som del av prosjekt «Finans og Bærekraft», som Norwegian Wood Cluster for tiden gjennomfører. Prosjekt «Finans og bærekraft» inngår i det omfattende Grønn Plattform-prosjektet «SirkTRE», som støttes av Innovasjon Norge, Norges Forskningsråd og SIVA. Les mer om «SirkTRE» her: www.sirktre.no
Hovedmålet til prosjekt «Finans og bærekraft» er å skape økt innsikt i pågående arbeid innenfor finans og bærekraft med relevans for skog- og trenæringen, både for å møte dokumentasjonskrav og for å utnytte mulighetsrom. Det gjelder særlig konsekvensene av EUs taksonomi. Behovet for bærekraftrapportering er sentralt. Ombruk, materialgjenvinning og resirkulering er blant de mange emnene bedriften må ta stilling til ved utarbeiding av egen bærekraftrapport.
Samarbeidspartnere i prosjektet
Prosjekt «Finans og bærekraft» eies av Norwegian Wood Cluster og gjennomføres 2022-2024. Prosjektgruppen har bestått av representanter for samarbeidspartnerne i prosjektet:
· Berit Sanness, Norwegian Wood Cluster SA (prosjektleder)
· Rune F. Andersen, Moelven Industrier ASA
· Carl Christian Heiberg, Forestia AS
· Gunnar Aakrann Eek, Glommen Mjøsen Skog SA
· Vibeke Teslo-Andersen, Viken Skog SA
· Aasmund Bunkholt, TreFokus AS
· Geir Inge Brelin, SpareBank 1 Østlandet
· Ellen Alfsen, Norges Skogeierforbund
Veilederens oppbygging
Veilederen er delt inn i fem deler.
Del 1 gir en oversikt over regelverket man må forholde seg til og gir råd om hvordan man kommer i gang med rapportering på bærekraft. Denne delen er utarbeidet av Karoline Kjos-Nordli, Glommen Mjøsen Skog, på oppdrag fra Norwegian Wood Cluster. Hun har også utarbeidet Del 2, med forslag til rapporteringsområder for skog- og trenæringen, samt Del 3, med oversikt over krav til bærekraftrelatert informasjon.
– Vi retter en spesiell takk til Karoline Kjos-Nordli for hennes innsats. Hun har bidratt vesentlig til utvikling av veilederen og evnet å gjøre et komplisert stoff både oversiktlig og tilgjengelig, sier klyngeleder Berit Sanness, Norwegian Wood Cluster.
For å forenkle jobben til skog- og trenæringens bedrifter har Norwegian Wood Cluster fått bistand fra NIBIO til å sammenstille relevante parametere for skog- og trenæringen i Del 4.
– Oppdraget er utført av Aksel Granhus med bistand fra Simen Gjølsjø og Rune Eriksen ved NIBIO, og vi takker for verdifull hjelp til å få tilgang til relevante data innenfor temaene skogressurser, Hogstform, Biologisk mangfold i skog, Treslag og produksjonsevne, Foryngelse og skogbehandling, og Energi, sier Sanness.
Som følge av prosjekt «Finans og bærekraft» er for øvrig andelslagsområde lagt inn som egen stratifikasjonsvariabel i NIBIOs fritt tilgjengelige nettapplikasjon der brukere kan laste ned sammenstillinger av data fra Landsskogtakseringen.
– Dette forventer vi blir nyttig for skogeierandelslagene. Løsningen er utviklet som del av prosjektet, men dette vil bli en variabel også framover, sier Sanness. Hun forteller at også Transport var et ønsket tema inn i veilederen.
– Vi takker derfor Dag Skjølaas, Norges Skogeierforbund, for at også dette temaet er dekket. Temaet er sammenfattet i Del 5, sier Sanness.
Nyttig prosess
For å dekke skog- og trenæringens behov best mulig, har prosjekt «Finans og bærekraft» gjennomført to workshoper og tre kursdager med bærekraftrapportering som tema. Workshopen den 22. juni 2022 identifiserte en rekke parametere som ble fulgt opp i arbeidet med Del 4 og Del 5, mens utkast til innhold i Del 1, Del 2 og Del 3 ble presentert og drøftet på workshop 16. nov 2023.
– Den store delingsviljen blant bedriftene underveis i prosjektet har vært oppmuntrende. Innspillene i workshoper og møter har vært meget nyttige. Det samme har innspillene fra prosjektgruppen. Vi takker alle for verdifulle bidrag. En spesiell takk går til bærekraftsdirektør Rune F. Andersen, Moelven Industrier, for å ha vært en viktig bidragsyter både i møtene og som sparringpartner under utviklingen av veilederen, sier Sanness.
Stangeskovene inn i Norwegian Wood Cluster
Stangeskovene AS ble etablert i 1899 og omfatter skogeiendommer, produksjon av trelast og vinduer samt byggevarebutikker. I alt har konsernet ca 270 ansatte og en samlet omsetning på ca 1,3 mill. kroner. Konsernet har tyngden av sine virksomheter i Østfold, østre del av >Akershus og søndre del av Innlandet. Hovedkontoret ligger i Aurskog-Høland i Akershus.
Interessant på flere sentrale områder
– Stangeskovene er en av få virksomheter som omfatter hele den tremekaniske verdikjeden med skogbruk, industri og byggevarevirksomhet. Det gjør det naturlig for konsernet å delta i næringsklyngen Norwegian Wood Cluster, da hele virksomheten med dette kan delta i et felles program, sier adm.dir. Per Morten Wangen, Stangeskovene AS.
– For oss vil medlemskapet i Norwegian Wood Cluster være spesielt interessant på områdene bærekraft med tilhørende sertifiseringer, kompetanseutvikling og rekruttering av fremtidens arbeidskraft, standardisering og økt digitalisering i bransjens transaksjonsutveksling i verdikjeden. Vi ser derfor fram til å ta aktiv del i klyngens arbeid og bidra til god delingskultur, sier Wangen.
Verdifullt supplement
Klyngeleder Berit Sanness ønsker Stangeskovene AS hjertelig velkommen som medlem i klyngen.
– Som en integrert virksomhet vil Stangeskovene kunne bidra med kompetanse og deltakelse i ulike tverrfaglige fora innenfor Norwegian Wood Cluster. Konsernet signaliserer også at man vil ha mulighet for å avklare og prøve ut forhold i ulike delprosjekter som forutsetter integrert samhandling. Stangeskovene representerer derved et verdifullt supplement til dagens medlemmer, sier Berit Sanness.
Formelt er det styret i Norwegian Wood Cluster SA som behandler søknad om medlemskap i klyngen. Stangeskovene AS ble tatt opp som medlem under styremøtet 6. februar 2024.
Fortsetter reisen med Klimavennlige bygg
Først ut var webinar om vekting av klima i offentlige anskaffelser 30.januar. Her deltok 32 personer med bakgrunn fra kommuner, rådgivningsfirmaer og entreprenørselskap. Eivind Selvig ga en innføring i det nye kravet om at klima skal vektes med minimum 30 prosent i offentlige anbud.
Hvordan skal kravet praktiseres, og hva innebærer de nye kravene for byggesektoren? Det offentlige kjøper varer for rundt 740 milliarder kroner i året (SSB 2023), og klimafotavtrykket av disse anskaffelsene er ca. 10,3 millioner tonn CO2 (Menon, 2023). Eivind viste ulike eksempler på hvordan det krav og vekting kan utformes, samt en kort presentasjon av DFØs veileder. Opptak av webinaret kan du se her.
Kongsvinger: Klimavennlige bygg som viser vei
Den 31. januar møttes 19 personer til frokostseminar på Sentrum VGS i Kongsvinger. Edward Aas, bærekraftsansvarlig i ØM Fjeld, presenterte blant annet BREEAM Outstanding prosjektet The Plus og fire ulike kontraktsformer som selskapet har jobbet med i prosesser med klimavennlige bygg. ØM Fjeld sin egen konklusjon var at kontraktsformen settes ut ifra de kriterier og krav som bestemmes av utbygger, og at samarbeidsvilje og tillit er helt avgjørende for å oppnå klimavennlig bygg.
I debattpanelet stilte Ole Gunnar Holen fra Sør-Odal kommune, Anders Hauger fra Arkitektlaget og Asgeir Kvam fra Sweco. Sammen med fremmøtte entreprenører, arkitekter og rådgivere ble det blant annet diskusjon og utveksling rundt temaet ombruk. I dag er det ikke tydelig om hvordan man kan best sammenligne kostnader mellom å bygge nytt og rehabilitere. Dette bør vi bli flinkere på, og vi trenger noen veiledere til arbeidet.
Det fremkom en rekke ønsker fra møtet; om rehabilitering, entrepriseformer, klimagassberegninger og klimaplanlegging i mindre byggeprosjekter. Deltakerne ga tydelig uttrykk for at de ønsket seg en lokal møteplass for å diskutere og videreutvikle disse temaene og ideene.
Gjøvik: Bærekraft i byggeprosjekter
22 personer møttes til frokost hos NT6 i Gjøvik den 7. februar for å høre Tema Eiendom presentere sitt arbeid med bærekraft. Selskapet eier 370.000 kvm næringsbygg, hovedsakelig i Innlandet, og forvalter eksisterende bygg i tillegg til å bygge ut nye. Ingrid Lotterud er bærekraftsansvarlig med fire måneders fartstid i Tema Eiendom, men er allerede godt i gang med arbeidet i å implementere selskapets bærekraftstrategi. – Vi har brukt mye tid på å kartlegge og å se på hvordan vi kan jobbe smartere og skape mer med mindre ressurser. Målet er at vår bærekraftsstrategi skal være på plass i første kvartal i år, fortalt hun.
Tema Eiendom presenterte Meieriet på Lillehammer, en eldre fabrikkbygning som ble rehabilitert med stort fokus på å bevare eksisterende bygningsmasse. – Den beste beslutningen vi gjorde, var å velge rehabilitering fremfor nybygg. Bygget hadde mange gode egenskaper, både en fleksibel bygningskropp og gode bæresystemer. I tillegg var dette et bygg fra 50-tallet som veldig mange i nærområdet hadde et forhold til, fortalte prosjektleder Kristian Kraabøl.
Prosjekt "Emballasje og bygg" presenterer resultatene
Prosjekt «Emballasje og bygg – sirkulær ressursutnyttelse og emballering av trematerialer til bygg» er gjennomført som et samarbeidsprosjekt mellom Circular Packaging Cluster og Norwegian Wood Cluster, og med støtte fra Viken fylkeskommune. Hovedhensikten med prosjektet har vært å samarbeide om løsninger for bedre ressursutnyttelse av tre til bygg og bidra til effektiv, sirkulær emballering i treindustrien og byggenæring.
Prosjektet har hatt som grunnidé å overføre erfaringer mellom emballasjens verdikjede og treindustrien for å bidra til en mer sirkulær, industriell økonomi. Emballasje har i mange år hatt en aktiv utvikling innen sirkulære forretningsmodeller og omløpshastigheten er høy, noe som gjør verdikjeden godt egnet til utvikling og pilotering av ulike systemiske, tekniske og kommersielle løsninger.
– For våre bedrifter har det vært nyttig å bli kjent med den systemiske tankegangen til Circular Packaging Cluster. Prosjektet har bl.a. identifisert blokkeringer for økt sirkularitet i treindustrien, og disse vil Circular Packaging Cluster presentere under webinaet. Dessuten har Forestia, som del av prosjektet, tenkt nytt på emballasjeområdet og gjort veldig interessante erfaringer, noe Forestias adm.dir. Kristian Hanssen vil orientere om, sier klyngeleder Berit Sanness.
Program 8.30-10.00
Kort introduksjon om klyngene og prosjektet
v/Ola Ronæss, Circular Packaging Cluster, og Berit Sanness, Norwegian Wood Cluster
Prosjektets funn: Sirkulære barrierer og løsningsmuligheter i treindustrien
v/Ola Ronæss og Jørgen Ingeberg, Circular Packaging Cluster
CASE: Testing av løsning der papp erstatter sponplater som emballasje
v/adm.dir. Kristian Hanssen, Forestia AS
Spørsmål og kommentarer
Programmet finner du også her
Påmelding
Link til påmelding finner du her: PÅMELDING
Kunstig intelligens i trearkitektur
Program
08:00 Dørene åpnes
Forfriskninger, mingling og besøk i utstillingen
09.30 – 13.45 Konferanseåpning
09.00 Velkommen
Knut Werner Lindeberg Alsén og Aasmund Bunkholt
09.35 – 13.45 Sesjon 1 Arkitektur og kunstig intelligens
09:35 Kunstig intelligens og digital transformasjon
Ved arkitekt Hugo Nilsen CEO hos OCODU Design Lab
09:55 En ny arbeidsflyt – digital fabrikasjon.
Ved arkitekt Aksel Ludvigsen, Technology Lead LOF Architects
10:10 «Rethinking Architecture in the age of A.I.»
Ved arkitekt Tim Fu, Studio Tim Fu (overføres digtalt, live)
10:30 Pause med mingling, aktiviteter på utstillingen og forfriskninger
Aktiviteter i utstillingen
– 3D-printing showcase
– Utstillinger & nye produkter og mye mer!»
– 3DNet, stiller med det nyeste innen desktop 3D-printing
11:00 Making architects accountable again, by democratising the access to building knowledge. Ved Franz Forsberg, CEO Spacio
11:30 Kunstig intelligens krever kunnskap og intelligens om treets materialegenskaper og mulighetsrommet.
Bærekraftsjef Hege Voll Midtgaard, Bergene Holm
11:50 -12.30 Lunsj med mingling og besøk i utstillingen
12:30 Digital Materiality in Architecture.
Professor og arkitekt Fabio Gramazio, ETH Zürich
12:55 Seeing is Believing: How Visual Technologies Empower Communities. Dr. Scient. Førsteamanuensis Ramzi Hassan, NMBU
13:10 Dialog mellom foredragsholdere og konferansedeltakerne
13:45 – 14:00 Pause: Mingling og forfriskninger
14:00 – 15:00 Sesjon 2 Presentasjon av fagnettverk og grupper
14.00 Geometry group- SINTEF
Forsker Konstantinos Gavriil, SINTEF
14:10 NMBUtre Projektleder
Prosjektleder Knut Magnar Sandland, NMBU
Førsteamanuensis Gabrielle Bergh, NMBU
14.20 Norwegian Wood Cluster
Klyngeleder Berit Sanness
14.30 InnoTre
Klyngeleder Krister Moen
14.40 Wood Works! Cluster
Klyngeleder Kjersti Kinderås
14.50 AHO WORKS AWARDS (Fremragende bruk av tre i arkitektur)
Vinner Brage Banken Lervåg, AHO (Prosjekt: «Book exchange»)
15.00 Slutt
Konferansen strømmes. Info og påmelding
Norwegian Wood Cluster er en av støttespillerne til Trekonferansen i 2024.
Lydhør forsamling på Mjøstårnet
Klyngeleder Berit Sanness administrerer NWC Faggruppe Fremtidige byggeløsninger og er godt fornøyd med møtet.
– Faggruppens medlemmer har tidligere definert akustikk/vibrasjoner og brannmotstand som de viktigste områdene å ta tak i for klyngen på området trekonstruksjoner. Målet er å få opp prosjekter som kan gi flere preaksepterte løsninger for bygg i tre. Nå har vi satt søkelyset på lyd og hadde et nyttig møte om temaet, der medlemmene ga viktige innspill til en prosjektskisse innenfor dette feltet, sier Berit Sanness.
Som bakteppe for drøfting av prosjektskissen hadde NWC invitert to interessante innledere; adm.dir. Reinert Hersleth fra Hersleth Entreprenør AS og partner Erik Brett Jacobsen, Kontur Arkitekter AS. Begge delte av sine erfaringer, og presentasjonene skapte stor interesse blant deltakerne i møtet.
Hersleth Entreprenør delte erfaringer
Hersleth Entreprenør AS er et familiedrevet entreprenørselskap med hovedaktiviteter innenfor tradisjonelle bygge- og anleggsvirksomhet. Markedsområdet er Østfold, Follo og Oslo syd. I møtet fortalte adm.dir. Reinert Hersleth om bedriften og erfaringer med etasjeskillere i trebygg.
– Vi utfører alle typer oppdrag innen nybygg, ombygg og rehabilitering i både privat og offentlig sektor, og bygger bl.a. flerbrukshaller, skoler og leilighetsbygg. Vår bedrift bygger i ulike materialer og velger den løsningen som er mest industrialisert, sa adm.dir. Reinert Hersleth, Hersleth Entreprenør.
I Vestby bygger Hersleth Entreprenør for tiden Vestbyhagen III, et nybygg av 64 leiligheter fordelt på fem bygg i tre og fire etasjer. Oppdraget utføres som en totalentreprise for Husjordet AS. Leilighetsbyggene er på tre og fire etasjer.
– Byggene vil ha etasjeskiller i massivtre og ytterveggselementer (stenderverk) i tre fra vår egen elementproduksjon på Årvoll. Løsningen med etasjeskillere har vi utviklet selv, og byggemetoden er utviklet for å få en mer industrialisert byggeprosess. For oss er det ønskelig at de samme håndverkerne kan bygge både veggene og etasjeskillene. Vi kombinerer derfor stenderverksvegger med etasjeskillere i massivtre, sa Hersleth.
– På lydområdet har vi hatt innovasjonsprosjekter i samarbeid med Brekke & Strand. Det er et sentralt område, så det er bra at NWC ser nærmere på temaet lyd, sa Hersleth.
KONTUR Arkitekter presenterte interessant bygg
KONTUR Arkitekter AS, som har vært medlem i klyngen siden 2019, er et tverrfaglig arkitektkontor som arbeider med et rikt utvalg av byggeprosjekter, med hovedvekt på boliganlegg, yrkesbygg, skole og omsorgsbygg. Bedriften har hovedkontor på Gjøvik. I møtet fortalte partner Erik Brett Jacobsen om bedriften og orienterte om prosjektet Voldsløkka skole og kulturstasjon i Oslo, der lyd var en av de viktige problemstillingene.
Voldsløkka skole og kulturstasjon i Oslo ble åpnet i august 2023, med Oslobygg som byggherre. Det er Norges første skole med plusshusstandard og kombinerer sol- og jordenergi, miljøvennlige byggematerialer, energieffektivt bygg og et helt unikt uteområde til et europeisk forbildeprosjekt.
– Prosjektet brukte mye massivtre. Vi valgte å bevisst synliggjøre bærekonstruksjoner i tre der det var mulig av hensyn til lyd, sa partner Erik Brett Jacobsen, som var KONTUR Arkitekter sin ansvarlige arkitekt for Voldsløkka skole og kulturstasjon der all arkitekturprosjektering fra forprosjekt til ferdig bygg er utført i tett samarbeid mellom KONTUR- og SPINN arkitekter.
– Én av utfordringene i prosjektet var lyd i øvingsrom og undervisningsrom. Som et passivt tiltak for å hindre at konstruksjonsstøy forplanter seg mellom rom valgte vi for eksempel å plassere søyler midt i klasserom i stedet for i veggene mellom klasserom der det var mulig, sa Jacobsen. Han fortalte at kultursalen hadde høyere lydkrav enn skolebygget og således utført, som en stål og betongkonstruksjon.
– Løsningen i etasjeskillet mellom kultursalen og arealene under ble 500 mm hulldekke med flytende påstøp på vibrasjonsklosser. I tillegg ble det installert mineralull av varierende tykkelse over og under hovedkonstruksjonen, luftisolasjonsjikt samt plass til tekniske føringer, minimum tre lag gips og lyddempende himlinger. Etasjeskillene ble derved ca. 2 meter tykke, sa Jacobsen.
– Voldsløkka skole og kulturstasjon var et spennende prosjekt å være involvert i, og det krevde meget tett oppfølging. Vi bygde bl.a. en massivtrekonstruksjon inne i det freda bygget som var koplet sammen med det nye skolebygget og den nye kulturstasjonen. Her beholdt vi for øvrig de opprinnelige trekonstruksjonene som miljøskapende elementer inne i deler av bygningen. De bidro ikke til bæringen, men ble ikke revet for å ivareta det historiske og visuelle. Det ble en fin løsning, sa Erik Brett Jacobsen.
Lillehammer: Interesse for klimaplanlegging av bygg
Hvordan bygge klimavennlig? – Det hadde vært fint å ha et enkelt svar på det spørsmålet, innledet Marit Smidsrød fra prosjektledelsen. – Men det er veldig mye som spiller inn, både materialvalg, som vi har valgt å fokusere på i dette prosjektet, men også energiløsninger, utslipp på byggeplass, lokalisering med hensyn til transport, arealbruk med mer.
Referanseverdier vil komme
I juli 2022 kom det krav i TEK 17 om å lage klimagassregnskap for materialer i boligblokker og yrkesbygninger. Foreløpig er det likevel ingen krav til hvor store klimagassutslipp materialene kan ha. – Både Danmark og Sverige har allerede vedtatt referanseverdier for klimagassutslipp i bygg. I Norge er tilsvarende arbeid på gang, men vi vet ikke noe om tidsperspektivet, sa Smidsrød. – En ting er likevel sikkert, krav og kriterier vil komme. Det vil blant annet føre til at det offentlige, som i dag står for 10,3 millioner tonn CO2-utslipp per år, vil trenge mer kunnskap om klimaavtrykket i sine anskaffelser.
– Vi er forpliktet til å ta ansvar
Kjetil Ulset er ansatt i Gjøvik kommune, og har deltatt i prosjektgruppa og styringsgruppa for Biri barnehage og Biri barneskole.
– Som kommune har vi ikke ubegrenset med penger. Men vi har føringer for klima, og disse kan vi ikke la være å ta hensyn til. Vi har forpliktelser nasjonalt og regionalt som danner grunnlaget for våre lokale føringer, nedtegnet i Gjøvik kommunes klimaplan. Ett av målene i klimaplanen er å «redusere klimafotavtrykket i bygg- og anleggsbransjen», og da må vi stille krav slik at dette blir oppfylt, forklarte Ulset.
Vil ha oppdragsgivere som stiller tydelige krav
Hans-Jørgen Bjøralt er daglig leder i Backe Oppland som hadde oppdraget med å bygge skolen og barnehagen. Backe-gruppen er Norges største familieeide entreprenørselskap, og er den største entreprenørvirksomheten på Innlandet (Backe Oppland og Martin M. Bakken).
– I dette prosjektet stilte kommunen en rekke krav. Det er viktig å presisere at det var krav, og ikke føringer, noe jeg mener er helt vesentlig, sa Bjøralt.
Eksempler på spesifikke miljøkrav i prosjektet:
Bygget skal tilfredsstille krav til klimagassutslipp for materialer inkl. A1-A4, kapp og svinn i A5, B4-B5 og C1-C4. Utslippsramme som skal tilfredsstilles er 199 kg CO2/m2 BTA. Klimagassutslipp skal dokumenteres med beregninger iht. NS3720. Dokumentasjon skal foreligge før oppstart av byggearbeider.
Materialer som benyttes skal være lavemitterende. Emisjonskrav iht. tab. 14 BREEAM Nor 2016 hea 02. Kravet gjelder alle innvendige materialer og overflatebehandlinger.
– Kommunen har brukt en del krav fra Breeam-manualen og plukket ut krav som er viktige for dem. Jeg mener at dette er en riktig måte å jobbe på. For denne typen bygg er prosjektspesifikke mål er riktigere enn en Breeam-sertifisering. Det ser annerledes ut for en privat utbygger skal selge et næringsbygg i et attraktivt område, der kan det lønne seg å levere på en høy grad av Breeam-sertifisering. Men for offentlige tjenestebygg kan en full Breeam-sertifisering dra med seg mye som man må betale for, men ikke har behov for, sa Bjøralt.
Eksempler på miljøtilpasninger i prosjektet:
– Massivtre i alle bærekonstruksjoner, dekker, auditorium, deler av tak
– Treverk i alle innvendige og utvendige vegger
– Stor grad av på precut materialer
– Lavkarbonbetong klasse A
– Gulvbelegg med lavt klimagassavtrykk
– Avfall: 99% sorteringsgrad, 79% materialgjenvinning
– Energi: Solceller på taket og lokal, vannbåren varme (ble også brukt i byggeperioden)
Involver gjenvinningsaktøren fra start
Anita Storli representerer Norsk Gjenvinning som hadde ansvar for næringsavfall fra prosjektet. Hun fortalte at prosjektet har oppnådd en svært høy grad av både sortering og materialgjenvinning, og det takket være tidlig involvering.
– Det er helt vesentlig for å få gode resultater at vi får være med helt fra oppstartsmøtet og følge prosessen. I dette prosjektet har Backe Oppland involvert oss helt fra start, og det er bakgrunnen for at vi greide 99% sorteringsgrad og 79% materialgjenvinningsgrad, forklarte hun. Storli trakk også frem andre suksesskriterier, som å sørge for ressurseffektiv emballasje på produktene, jobbe med precap og returnere mest mulig av det som kan returneres, for eksempel paller. – Avfall skal alltid være en del av byggemøtene, slik at man kan følge statistikken og gripe inn når det ikke går som planlagt, sa Storli.
Kommende frokostseminarer fra prosjekt Klimavennlige bygg Innlandet:
Om Klimavennlige bygg Innlandet
Prosjekt (2023-2026) som skal bidra til at det bygges mer klimavennlig i innlandet
Finansieres av Innlandet fylkeskommune og Innovasjon Norge
Fokusområder: Klimavennlige materialer og byggesystemer
Målgruppe: Hele verdikjeden, fra bestiller til utbygger, arkitekt, entreprenør og byggevareleverandør.
Prosjektet skal heve kompetansen på områder som
– Klimagassberegninger
– Klimaavtrykk for ulike materialer og systemer
– Sertifiseringsordninger for klimavennlige bygg
– Ombruk og gjenbruk
– Finansieringordninger
Varighet: 2023-2024-2025
Prosjektet drives av Norwegian Wood Cluster, Civitas og Norconsult
Mer info på www.klimavennligebygg.no
Vil du motta nyhetsbrev fra Klimavennlige bygg Innlandet? Klikk her
40 samlet til seminar om klimavennlige bygg
Samlingen var det første av en serie frokostseminarer som arrangeres i regi av Klimavennlige bygg Innlandet. Møtet ble åpnet med en orientering om prosjektet, og Eivind Selvig innledet om temaet Hva er et klimavennlig bygg? Det finnes ingen klare svar på spørsmålet, men målet må være at bygget har et vesentlig lavere klimafotavtrykk enn de som er bygget etter «vanlig» praksis.
– De klimavennlige byggene har materialer som gir lavt klimaavtrykk, herunder ombruk. Energiforbruket bør være lavt, og andelen fornybar energi må være høy. Dessuten har både utslipp på byggeplass, valg av byggegrunn og lokalisering av hensyn til transport mye å si for totalen, forklarte Selvig.
I Klimavennlige bygg Innlandet har man valgt å legge vekt på klimavennlig materialvalg, selv om det er summen av alle innsatsområdene som skal bidra til det overordnede målet; nemlig å få redusert CO2-utslippene i norsk byggenæring og bidra til å nå nasjonale klimamål og Parisavtalens mål.
Til møtet på Bylab var tre aktører hentet inn for å fortelle om sitt arbeid med det nyåpnede Drivkrafthuset i Hamar. Bygget på nærmere 13.000 m2 sto klart i november 2023 etter imponerende byggeperiode på kun 22 måneder. Både utbygger Utstillingsplassen Eiendom, leietaker Eidsiva og entreprenør Betonmast Innlandet har klare ambisjoner for bærekraft, herunder klimagassutslipp. Dette gjorde seg utslag blant annet i bruk av miljøvennlig, renset miljøbetong som gir 75% lavere klimautslipp en tradisjonell betong, og gjennomgående bruk av robuste materialer. Miljøbetongens lave utslipp skyldes blant annet tilslag av ombrukte gravemasser som er vasket, renset og sortert. Bygget skal sertifiseres som BREEAM Excellent, og har et beregnet klimagassutslipp fra materialer som er minst 20% lavere enn oppnådd referansenivå. Det har energimerke A og er bygget som passivhus med oppnådd lekkasjetall på 0,3. Bygget er tilknyttet Eidsiva bioenergi sitt fjernvarmeanlegg for både romoppvarming, varmtvann og romkjøling (absorbtiv kjøling). Fjernvarmen ble også benyttet til byggtørk. I tillegg er det solcelleanlegg på taket.
I løpet av de neste ukene arrangeres liknende frokostseminarer på
Om Klimavennlige bygg Innlandet
Prosjekt som skal bidra til at det bygges mer klimavennlig i innlandet
Finansieres av Innlandet fylkeskommune og Innovasjon Norge
Fokusområder: Klimavennlige materialer og byggesystemer
Målgruppe: Hele verdikjeden, fra bestiller til utbygger, arkitekt, entreprenør og byggevareleverandør.
Prosjektet skal heve kompetansen på områder som
– Klimagassberegninger
– Klimaavtrykk for ulike materialer og systemer
– Sertifiseringsordninger for klimavennlige bygg
– Ombruk og gjenbruk
– Finansieringordninger
Varighet: 2023-2024-2025
Prosjektet drives av Norwegian Wood Cluster, Civitas og Norconsult
Mer info på www.klimavennligebygg.no
Vil du motta nyhetsbrev fra Klimavennlige bygg Innlandet? Klikk her
Frisk start for ny prosjektleder i NWC
Hos Glommen Mjøsen Skog fikk Håvard og NWC-kollega Mari Blokhus Nordtun en innføring i den digitale dataflyten i skogbruket. Jan Gaute Lie, regionsjef i region Mjøsa serverte en god, faglig gjennomgang av hvordan skogeierandelslaget jobber.
Med hjelp fra Odd Arne Brenn og Ole Petter Storbråten fikk prosjektlederne i NWC lære om Allma og skogbruksplaner, hvordan disse er koblet mot nasjonale kartbaser og ikke minst om koblingen mot FeltLogg som benyttes ute av skogbruksledere og skogsmaskinentreprenører. Etterpå bar det til skogs, der skogbruksleder Jon Grande Dahl tok oss med på en skogsdrift i Roterudbygda i Ringsaker. Der møtte vi Embret Kristiansen og Anders Adolfsson i Kristiansen Skog for å lære om skogsdrift og bruken av FeltLogg ute i felt.
