NWC med fagbrev-tilbud
Målgruppen er ansatte i NWCs medlemsbedrifter, og kurstilbudet er gratis for bedriftene. Vi tar imot både praksiskandidater (med minimum fem års praksis) og «Fagbrev-på-jobb»-kandidater (med minimum ett års praksis), og målet er eksamen i produksjonsteknikk (PRT3103) høsten 2025 med påfølgende fagprøve.
Samlinger
Karriere Innlandet har tidligere erfaring med tilsvarende opplæring, både digitalt og samlingsbasert. Erfaring og evaluering av tidligere kurs, tilsier at det er krevende med rene, digitale samlinger. Derfor vil det nye tilbudet bli en kombinasjon av fysiske samlinger (2-4 stk.) og samlinger på Teams (10-12). Deltakerne må disponere egen pc til digitale samlinger og eksamen. Plassering av de fysiske samlingene bestemmes ut fra hvilke bedrifter som deltar, og det kan bli aktuelt med regionale samlinger i tillegg til fellessamlinger.
Karriere Innlandet Kongsvinger arrangerte fagbrevkurs for tremekanisk bransje i 2023, med Sveinar Sætherberget som tilrettelegger og organisator. De styrker nå industrisida med ansettelse av Jo-Andre Brenna fra 1. september, og vil i tillegg trekke inn ressurspersoner fra bransjen på enkelte fagområder.
Kostnad
Fylkeskommunen gir tilskudd til Fagbrev-på-jobb, og selve opplæringen er derfor gratis for bedriftene. Men det forventes at bedriften har en kontaktperson/veileder som bistår kandidatene. Eventuell godtgjøring av ansatte for deltakelse og reise avtales med bedriften.
Infomøte
Nå ønsker vi kontakt med bedrifter som har aktuelle kandidater til fagbrevopplæringen. Tirsdag 10. september klokken 8.30-9.00 inviterer NWC og Karriere Innlandet til infomøte for bedriftene, ta kontakt med prosjektleder i NWC Karl-Einar Røste for mer informasjon:
Karl.einar.roste@nwcluster.no | Mobil 480 06 715
NWC søker prosjektleder trekonstruksjoner
Som prosjektleder i Norwegian Wood Cluster vil du jobbe med noen av landets beste og mest framoverlente bedrifter innenfor verdikjeden skog-tre. Sammen skal vi utvikle morgendagens verdikjede, basert på fornybart råstoff fra den norske skogen.
Her kan du lese mer og søke på stillingen.
Søknadsfrist 20. august 2024.
Viktig mobilisering gjennomført
Prosjekt «TRE-Standard» har gitt økt innsikt i pågående standardiseringsarbeid med relevans for tremekanisk industri og gitt et grunnlag for at næringen engasjerer seg sterkere i langsiktig nasjonalt og internasjonalt standardiseringsarbeid framover. Standarder etablerer markedskrav som har avgjørende betydning for hvilke byggeløsninger som velges.
Ønsket av bedriftene
– Med prosjekt «TRE-Standard» har vi dekket et behov i næringen. Bakgrunnen for prosjektet var at vår faggruppe «Fremtidige byggeløsninger» ønsket at vi skulle se nærmere på dette temaet, sier klyngeleder Berit Sanness i Norwegian Wood Cluster. Hun har vært prosjektleder for «TRE-Standard».
– I denne faggruppen sitter det mange sentrale bedriftsrepresentanter. Bedriftenes prioriteringer er avgjørende for hvilke prosjektinitiativ vi tar. Her var meldingen klar, og dette fulgte vi opp, sier Sanness.
Før prosjektet startet opp høsten 2022 hadde norske tremekaniske bedrifter i begrenset grad engasjert seg i klima- og miljøstandarder for byggsektoren uavhengig av materialer. Samtidig setter nasjonale og internasjonale standarder premissene for hvordan klimadokumentasjon utarbeides og hvordan klimafotavtrykket beregnes for både enkeltmaterialer og bygg.
Roser Innlandet fylkeskommune
Berit Sanness berømmer Innlandet fylkeskommune for å støtte prosjektet økonomisk.
– Norwegian Wood Cluster har sterke tremekaniske bedrifter fra Innlandet som medlemmer, og de stilte seg bak prosjektet. Disse bedriftene er imidertid avhengig av en langt bredere mobilisering for å ivareta næringens konkurransekraft på dette området, og dette forsto fylkeskommunen. Derfor er det all honnør til Innlandet fylkeskommune for å se betydningen av mobiliseringsarbeidet og støtte prosjektet økonomisk, sier Sanness.
Oppvåkning
Et hovedtiltak i regi av prosjektet var en workshop på Mjøstårnet høsten 2023. Den hadde høy deltakelse og ble oppsummert som et gjennombrudd. En uttalelse fra en av de 40 deltakerne, som tidligere hadde deltatt på flere møter om temaet, oppsummerer nytten av workshopen: «Nå begynner alvoret med standardisering å gå opp for meg».
Ut av workshopen kom det både erkjennelser, innsikt og konkrete planer om tiltak. Det var bred enighet om at her må næringen gjøre et løft ved å samordne ressurser og samles om fokusområder.
Se omtalen av workshopen her: Mobilisering for standardisering — NWC (nwcluster.no)
Nøkkelaktører med i prosjektet
Både Moelven Limtre og Hunton Fiber har sittet i prosjektgruppen for «TRE-Standard». Det samme har Treteknisk og Treindustrien. I tillegg har WoodWorks! deltatt som observatør.
– Nasjonalt er det Treteknisk og Treindustrien som har nøkkelrollene på standardiserings-området. De har derfor også hatt sentrale roller under gjennomføringen av prosjekt «TRE-Standard». Det har samtidig vært avgjørende viktig for oss å trekke veksler på bedriftenes erfaringer. Dette skjedde ikke minst under workshopen, der både Dynea AS og Moelven Limtre AS delte av sine erfaringer fra mange års standardiseringsarbeid, sier Sanness.
EUs Byggevareforordning blir sentral
Prosjektets mobiliseringsarbeid har økt oppmerksomheten om betydningen av standardisering hos en rekke tremekaniske bedrifter i Innlandet og resten av Norge. I tillegg har prosjektet analysert konsekvensene av EUs nye Byggevareforordning, som vil bli avgjørende for standardiseringsarbeid framover. Norsk Treteknisk Institutt har utført analysen for prosjektet.
– EUs nye Byggevareforordning vil legge klare premisser på klima- og miljøområdet og bli overordnet standardiseringsarbeidet, sier adm.dir. Audun Øvrum, Treteknisk.
Byggevareforordningen (CPR – Construction Products Regulation) er en handelslov som beskriver hvordan byggevarer skal dokumenteres for å kunne omsettes lovlig i EØS-området. Den nye Byggevareforordningen, som forventes å bli juridisk godkjent i EU i november 2024, innfører krav til deklarering av klima- og miljødata gjennom CE-merking, noe som tidligere ikke har vært obligatorisk.
Dagens regelverk for beregning og deklarering av klima og miljøegenskaper er utviklet i den europeiske standardiseringskomiteen Sustainability in construction work (CEN TC350).
Sikre enhetlige beregninger
– Gjeldende regelverk er ufullstendig og gir for stort rom for tolking i hvordan man beregner livsløpsregnskap der allokering, massebalanse og krav til datakvalitet er sentrale begrep som påvirker resultatet i miljødeklarasjonene (EPD – Environmental Products Declaration) i stor grad, adm.dir. Audun Øvrum, Treteknisk, som leder Standard Norges komité for tre og trebaserte materialer.
Implementeringen av den nye Byggevareforordningen innebærer omfattende endringer i standardiserings-prosessene for CE-merking av byggevarer. Dette rammeverket utvikles i en egen prosess (CPR Acquis-prosessen), som har som mål å forbedre og presisere regelverket samt lage overordnede regler for hvordan byggevarer skal deklarere klima og miljøbelastninger, brannegenskaper og innhold av farlige stoffer.
Audun Øvrum forteller at dagens beregningspraksis for eksempel har ført til at svenske EPD-er for høvellast av gran har gitt 30 % lavere utslippstall enn norske EPD-er som følge av ulik tolkning av internasjonale standarder.
– Vi forventer at konsekvensene av den nye Byggevareforordningen blir at relevante standarder endres slik at man får lik beregningspraksis framover, sier Øvrum.
Oslotre inspirerer med prisvinnende bygg
– At vi vinner disse to prisene samtidig med de to trebyggene våre, er et tegn på at byggebransjen er i endring. Vi er på vei mot en mer bærekraftig, sirkulær og biologisk basert arkitektur, noe Oslotre har jobbet målrettet for i snart 15 år. Det er veldig fint å endelig kunne høste frukter av vårt arbeid, sier en tydelig stolt Jørgen Tycho, kreativ leder i Oslotre.
Prestisjepris til HasleTre
HasleTre har vunnet prestisjetunge «World’s most sustainable commercial building 2024» på Architizer A+Awards.
HasleTre er et demonterbart og ombrukbart næringsbygg i tre på Hasle i Oslo. Bygget er bygget med trematerialer fra topp til tå, og holdes sammen av innovative trelåser som erstatter bruken av stål og aluminium.
Bygget er designet for ombruk i en fremtidig sirkulær verdikjede. HasleTre oppnådde hele 60% klimagassreduksjon og 80% reduksjon i stålbruk sett opp mot referansebygg. Bygget er Breeam Excellent klassifisert og ble bygget på rekordtid.
HasleTre er i dag hovedkontoret for bistandsorganisasjonen Redd Barna.
Les mer om pristildelingen HER
LUMBER 4 ble årets beste kontorbygg
LUMBER 4 har vunnet prisen for årets beste kontorbygg i kategorien Mellomstort 5-15 etasjer.
Bygget er Sørlandets første og største næringsbygg i massivtre. Bygget har vist seg å konkurrere økonomisk mot standard stål og betongbygg. Bygget på rekordtid og med en høy grad av prefabrikasjon har bygget oppnådd 53% klimagassreduksjon.
Den innovative grønnmalte og kuvede trefasaden har nådd internasjonal oppmerksomhet og LUMBER 4 var i 2023 et av de mest publiserte byggene på Sosiale Medier, globalt.
Les mer om pristildelingen HER
Om prisene
Architizer: The World’s Best Architecture er en årlig premiering av verdens mest inspirerende arkitektur.
Architizer A+Awards er verdens største prisprogram for arkitektur som fokuserer på å fremme og feire årets beste arkitektur og rom.
Inspirerende å besøke
Norwegian Wood Cluster arrangerte nylig studietur til Oslo og besøkte bl.a. HasleTre. Lovordene var mange. Det er også verdt å merke seg hvorfor leietaker Redd Barna valgte å flytte til et klimavennlig og gjenbrukbart kontorbygg. – Vi tilhører verdens største barnerettsorganisasjon. De fleste som er på flukt i dag, flykter på grunn av klimaendringer som fører til tørke og matmangel, naturkatastrofer og krig. Da er det ekstra viktig at vi har orden i eget hus og bidrar til så lavt klimafotavtrykk som mulig, sa Linn Huse-Amundsen, direktør for Mennesker og Teknologi i Redd Barna.
Les mer om studieturen til Oslo HER
I september arrangerer Norwegian Wood Cluster studietur til Kristiansand. Det er medlemmene i faggruppene Bærekraft og Fremtidige byggeløsninger som spesielt inviteres med på denne turen. – I Kristiansand gleder vi oss bl.a. til å besøke LUMBER 4 sammen med Jørgen Tycho i Oslotre, sier Berit Sanness.
Skal lage lyd-databank for trelyd
Klyngeleder Berit Sanness er svært fornøyd med at Innovasjon Norge støtter det nye «3LYD»-prosjektet, som vil vare til 2027. Norwegian Wood Cluster arbeider blant annet med å utvikle fremtidens klimavennlige bygg- og boligløsninger for voksende markeder.
Ønsket av bedriftene
Å bygge i høyden er interessant for å redusere nedbygging av arealer. Mjøstårnet har vist at det er mulig å bygge høyt i tre. De største volumene med høyere trebygg ligger imidlertid i segmentet 4-6 etasjer.
Medlemsbedriftene i Norwegian Wood Cluster har pekt på løsninger for lyd (akustikk og vibrasjoner) som en av hovedutfordringer for å bygge trebygg i opptil seks etasjer. Etter bedriftenes ønske har klyngen derfor initiert et prosjekt som kan bidra til å oppnå preaksepterte løsninger på området lyd. Resultatet av prosjekt «3LYD» forventes å bli meget nyttig for bedriftenes konkurransekraft.
– Prosjektidéen har vært oppe på flere møter i vår faggruppe «Fremtidige byggeløsninger» og et større antall bedrifter har deretter meldt sin interesse og bidratt til å ferdigstille prosjektplanen, så prosjektet er godt forankret, sier klyngeleder Berit Sanness i NWC.
Samler gjennomførte lydmålinger
I prosjektet vil man i hovedsak samle inn eksisterende lydmålinger. Disse er i dag ikke tilgjengelige for andre enn eier av lydmålingene og firmaet som har utført lydmålingene.
– En forutsetning for å få tilgang på lyddataene er selvsagt at eierne av lydmålingene frigir disse for samling i en databank. Den jobben overlater vi til de som har utført målingene. Det blir nok også behov for å innhente supplerende dokumentasjon for eksisterende målinger, så langt dette er mulig, slik at for eksempel konstruksjonsløsning kommer fram, sier Sanness.
Supplerende målinger
For at databanken skal gi grunnlag for preaksepterte løsninger, er det i tillegg behov for et større antall nye lydmålinger. De involverte bedriftene vil bidra med supplerende målinger etter SINTEF sin mal mens prosjektet pågår.
– I tillegg ønsker vi å involvere bachelor- og masterstudenter ved NTNU. Det er også aktuelt å knytte en nærings-PhD-kandidat til prosjektet. Vi tror dette kan bli spennende oppgaver for studentene, som vil delta i et prosjekt med mange involverte bedrifter, sier Sanness.
Sterk kompetanse samlet
I prosjektgruppen sitter ressurspersoner fra SINTEF og NTNU, samt fra bedriftene som stiller seg bak prosjektet. Det gjelder ARE Treindustrier AS, Hersleth Entreprenør AS, Hunton Fiber AS, Kontur Arkitekter AS, Norconsult Norge AS, Norsk Massivtre AS, Ny Struktur AS, Oslotre AS og Sweco Norge AS.
– Vi har fått med oss toppkompetanse på området lyd og akustikk. For å få et best mulig datagrunnlag, vil vi dessuten invitere representanter for øvrige rådgivningsfirmaer som utfører lydmålinger, til å tiltre prosjektet, sier Sanness, som forteller at et par av disse rådgivningsfirmaene allerede har meldt interesse for å delta i prosjekt «3LYD».
Sirkulært og inspirerende på Økern
På en sommerlig maidag samlet en gruppe sirkulært engasjerte mennesker på Bylab Økern for å la seg inspirere av personer som jobber med ombruk i praksis.
Emil Andresen Rygh er daglig leder i Sirkulær ressurssentral og jobber bredt med prosjekter og utprøving for å gjenbruke materialer fra bygg som rives eller rehabiliteres.
Moritz Groba er arkitekt og partner i OsloTRE som har bygd «landets mest ombrukbare kontorbygg», Redd Barna sitt hovedkontor på Hasle. Gjennom disse to fikk vi se og lære at veien til sirkulære løsninger går gjennom å være utforskende, uredd, tålmodig og ha gode medspillere på laget.
Hva er Sirkulær ressurssentral og hvorfor ble den etablert?
Emil Andresen Rygh er daglig leder og fortalte om bakteppet – en historie om et privat rådgivningsfirma med et småskala lager for ombrukte byggevarer, et byggetelt fra Regjeringskvartalet, et offentlig-privat pådriverselskap og en rekke strategiske samarbeidspartnere. Sluttsummen ble selskapene Sirkulær ressursssentral og Ombygg.
– Sammen skal vi bidra til at ombruk blir det naturlige førstevalget i byggebransjen. Og da trenger vi pilotprosjekter som drar ned barrierene. Prisene på ombruksløsninger har gått ned, men det er fortsatt mye som gjenstår på infrastruktur, fortalte Rygh.
Sirkulær ressurssentral er et selskap med ideelt formål. – Vi trengte strategiske samarbeidspartnere for å forstå markedets behov og har fått med oss store aktører som Statsbygg, Oslobygg, Obos, Bane Nor eiendom, Gjensidige og Entra eiendom. Målet er å dele alt vi lærer og utvikler, slik at det kan komme til nytte i hele landet. Oslo var et bra sted å starte på grunn av volum, fortalte Rygh. Selskapet Ombygg er selve byggevarehandelen, bestående av et stort telt med brukte byggevarer, en nettbutikk og selgere som har tett dialog med de store byggeprosjektene i Oslo. Her tester man ut ulike løsninger for mellomlagring og salg av byggevarer, både til proff- og privatmarked.
Hvorfor et demonterbart kontorbygg
– Det er en grunn til at byggenæringen kalles for 40%-næringen. Den står for 40% av verdens avfallsproduksjon, ressursbruk og klimautslipp. Dette er vi nødt til å gjøre noe med, innledet Moritz Groba fra OsloTRE. Arkitektfirmaet som ble stiftet i 2015 jobber utelukkende med trearkitektur og driver sin egen massivtreproduksjon. De har erfaringer fra egen massivtre-produksjon, men er nå et rent konsulentfirma med arkitekter som tegner bygninger fra A til Å, RIBtre og rådgivning for leddet mellom prosjektering og produksjon. I tillegg har de OsloPre som leverer og monterer MT konstruksjoner.
For to år siden ferdigstilte OsloTRE sitt arbeid med bygget som har fått navnet HasleTre. I bestilling og byggeprosess var både utbyggerne Höegh Eiendom og AF Eiendom og leietaker Redd barna opptatt av bærekraft og demonterbarhet.
Linn Huse-Amundsen, direktør for Mennesker og Teknologi i Redd Barna, fortalte om hvorfor de valgte å flytte til et klimavennlig og gjenbrukbart kontorbygg. – Vi tilhører verdens største barnerettsorganisasjon. De fleste som er på flukt i dag, flykter på grunn av klimaendringer som fører til tørke og matmangel, naturkatastrofer og krig. Da er det ekstra viktig at vi har orden i eget hus og bidrar til så lavt klimafotavtrykk som mulig, sa Huse-Amundsen.
Klimavennlig og demonterbart
Moritz Groba fortalte om prosessen med å bygge et klimavennlig og demonterbart bygg. – Vi startet med skyhøye ambisjoner, men ryggmargsrefleksen i byggebransjen er å gjøre ting som vi alltid har gjort dem. Så det første forslaget til trekonstruksjonen, hadde slissede knutepunkter med stålplater. Vi gikk tilbake til verkstedet for å vise, i en mock up, at vi kunne bruke tredybler. Etter en hard omkamp falt valget på bøkedybler, sa Groba.
HasleTre er bygd med store minst mulig bearbeidede massiv- og limtreelementer og minst mulig bearbeidede trematerialer. Sammen med bruk av tredybler og svalehaleforbindelser som erstatter plater, skruer og spiker i stål. Disse tiltak forenkler demonteringen, forminsker CO2 fotavtrykket og øker annenhåndsverdien av komponentene.
– Men målet er ikke at bygget skal demonteres, vi vil helst at det brukes i så mange år som mulig. Derfor har vi prosjektert for å kunne ha to leietakere per etasje, det har påvirket plassering av trappesjakt, toaletter og dører. I tillegg har vi bygd med et grid på ca 5×5 meter som fører til effektive spenn i trekonstruksjonen mens det samtidig gir en høy fleksibilitet for flytting av møbler og innervegger, forklarte Groba.
Vi fikk høre om en rekke tiltak, fra bærekonstruksjoner med åpne føringsveier for teknisk infrastruktur, gjenbrukte absorbenter på trespilehimlinger, geitehårsteppe 80% kashmir-ull, fasadeshingler i kjerneved av furu og innervegger kledd med askefiner og trespiker.
Oppfordrer til økt bruk av SkatteFUNN
Vi har hatt besøk av Elisabeth Sjöberg Frydenlund, spesialrådgiver i Norges Forskningsråd med ansvar for Innlandet og Akershus. Hun holder kurs i SkatteFUNN og veileder om de ulike støtteordningene som finnes hos Forskningsrådet.
Støtte til utvikling
SkatteFUNN er en ordning som skal støtte forsknings- og utviklingsprosjekter i bedrifter. Hvis din bedrift driver med utviklingsprosjekter, kan du søke SkatteFUNN og få 19% skattefradrag på prosjektkostnadene. Du kan søke år etter år, og du kan søke om flere prosjekter i ett og samme år. Årlig ramme for hver bedrift er 25 millioner kroner.
– Denne ordningen egner seg spesielt godt hvis utviklingen skjer internt i bedriften, med hjelp av egne ansatte, forklarer Frydenlund.
Enkel søknad
Denne ordningen er enkel å søke på og har kort behandlingstid. Du må søke i samme år som prosjektet er i gang, men det gjør ikke noe om prosjektet er påbegynt. Brorparten av søkerne får innvilget skattefradrag.
– Vi oppfordrer NWC sine medlemsbedrifter til å bruke ordningen så mye som mulig. Du kan skrive søknaden selv, sett av en dag eller to og ta gjerne kontakt for å få gratis bistand hos Forskningsrådet, sier Frydenlund.
Søk tidlig
Hun anbefaler bedriftene å søke før 1. september, og gjerne en god tid før. – Det har en tendens til å hope seg opp med søknader i september, og vi kan ikke garantere at alle som sender inn etter fristen, rekker å få søknaden behandlet for inneværende år, forklarer hun.
Les mer om SkatteFUNN på https://www.forskningsradet.no/skattefunn/
Tips til hvordan du søker: https://www.forskningsradet.no/skattefunn/sok/
Du kan også lete frem tidligere prosjekter i Forskningsrådets prosjektbank
For generelle spørsmål: skattefunn@forskningsradet.no , +47 22 03 75 00
Oppfølging av den globale naturavtalen
Professor Vigdis Vandvik, Universitetet i Bergen, sitter bl.a. i FNs Naturpanel og var medlem av Naturrisikoutvalget som nylig avga sin innstilling. Hun var invitert til eiermøtet i NWC 17. april for å gi deltakerne bedre innsikt i naturavtalen og konsekvensene for skog- og trenæringen.
Vi skal ikke slutte å drive skogbruk
Vigdis Vanvik anbefalte næringen å være litt i forkant og ta ned konfliktnivået. Hun hadde følgende budskap om bærekraftig skogbruk:
– Vi må ha et evighetsperspektiv og ikke forbruke grunnlaget. Vi skal ikke slutte å drive skogbruk, men må se på hele næringskjeden, redusere svinn og lage produkter som varer lenger. Fotavtrykket i skogen må senkes, og ressursene må tas ut på en måte som skader økosystemet mindre. Alt løses ikke gjennom vern, sa en engasjert professor Vigdis Vandvik til en lydhør forsamling.
Solenergi og natur
– Vi har en global klimakrise, men den kunne også vært mye verre, og vi har et større handlingsrom enn vi utnytter. Den største effekten får vi ved å utnytte mer solenergi. Det nest viktigste vi kan gjøre for klimaet er å ta vare på mer av den naturen vil har. Klimakrisen forsterker naturkrisen, sa Vandvik.
Naturavtalen
FNs Naturpanel har lagt mye av grunnlaget for den globale naturavtalen som ble vedtatt i Montreal i des 2022. Naturavtalen har som mål å stoppe og reversere tapet av natur og økosystemer.
– Naturpanelet sammenstiller kunnskap. Det er en viktig arena for å vise hva vi er enige om. I alt 24 fra Naturpanelet var til stede i Montreal under forhandlingene. Fra næringslivet deltok 10 000, sa Vandvik. Hun mente naturen er Norges miljøpolitiske akilleshæl.
– Arealbruksendring er den største trusselen mot norske arter, norsk natur, sa Vandvik.
Stort karbonlager
Norsk natur lagrer nesten tre ganger så mye karbon som verdens-gjennomsnittet pga. veldig stor lagring under bakken.
– CO2-molekyl som bindes i en tropisk skog, varer ca. 14 år. Hos oss ligger vi på 60. Det betyr at vårt karbon holdes mye lenger i økosystemene, sa Vandvik.
– For Norge betyr naturavtalen at vi må økonomisere mer med naturen og prioritere behov, vi må gå fra et lineært til et sirkulært ressurs-syn, og vi må tenke litt mindre økonomisk vinning her og nå. Vi må få inn litt mer langsiktighet for å bidra til et system som skal fungere inn i fremtiden, sa Vandvik.
Dialog
Kommunikasjonsdirektør Magne Vikøren i Moelven Industrier ledet den etterfølgende dialog mellom professor Vigdis Vandvik og representanter for skog- og trenæringen på fortreffelig vis.
– De siste årene har det blitt mye mer fokus på vår verdikjede; flatehogst, levetid, dokumentasjon, klimadeklarasjoner, transportutslipp. Fordi vi lever av et naturprodukt, vil fokus være på oss fremover. Skogbruket må være bærekraftig. Hva innebærer det for oss, spurte Vikøren.
– Det er betydelige endringer i det skogbruket vi driver nå sammenliknet med for 30 år siden, så jeg vi si vi viser stor endringsvilje i skogbruket. Utfordringen for samfunnsdebatten vi har i dag, er at man drar frem noe som skjedde på 60-tallet. Problemet for vår næring er at det tar 30 år før du ser resultatet av gjennomførte endinger. Tidsperspektivet er også et problem med hensyn til bokføringssystemene for karbonregnskap, sa næringspolitisk sjef Yngve Holth i Glommen Mjøsen Skog.
– Jeg mener det er veldig mye bra på gang og at vi har løftekraften til å få til innovasjonsløpet. Her ser jeg NWC som en fin måte å forene krefter, så jeg er fremtidsoptimist. Vi må jobbe mer sammen, engasjere oss sterkere i standardisering, gjøre det lettere å bruke tre, få ned svinn i hele verdikjeden og øke andelen lang-levede produkter, sa adm.dir. Tarje Braaten, Dynea.
– Det er mange muligheter og utfordringer, men vi trenger å løfte oss videre på dokumentasjon. Vi må ta inn over oss naturdelen. For eksempel hvordan bruke materialene om igjen. Skal vi få til dette, må vi planlegge riktig fra start. Og så er det et spørsmål om hvem som tar regningen ved mer sirkularitet. Massivtre løser for øvrig ikke alt, vi må bruke riktige konstruksjoner på rett sted. Da vet vi at bygget kan vare mye lenger enn 80-90 år, sa bærekraftsjef Hege Voll Midtgaard, Bergene Holm.
– Hva skal så denne verdikjeden gjøre mer av, og hva skal vi gjøre mindre av fremover, sa Magne Vikøren og fikk en kort oppsummering fra Vigdis Vandvik.
– Hvis dere kan klare å være litt i forkant, gå mer i samarbeid og gi litt i samfunnsdebatten mot natursiden, så tror jeg det er mye å tjene på det. Hvis man tar ned konfliktnivået, vil både næringen og naturen ha mye å tjene på det, avsluttet Vandvik.
Årsmøtet 2024 - positiv utvikling
Også i år var det god oppslutning fra medlemmene på årsmøtet til Norwegian Wood Cluster, som denne gangen var lagt til Prøysenhuset i Ringsaker onsdag 17. april. Lokalene ga en uvanlig og hyggelig ramme rundt møtet.
God oppslutning om klyngearbeidet
– Et krevende marked til tross, klyngen fortsetter å tiltrekke seg interessante medlemmer og aktiviteten på viktige områder er høy. Takket være støtten fra Innlandet fylkeskommune og Innovasjon Norge videreutvikler vi klyngen i år, med en ambisjon om opprykk i klyngeprogrammet, sa styreleder Jan Tore Meren, som takket medlemmene for god oppslutning om klyngens arbeid.
– Klimakrise og naturkrise, ymse krav i kjølvannet av EUs Green Deal … Det er mange utfordringer for verdikjeden vår, men også noen muligheter. Verdikjedens engasjement i sirkulære løsninger har økt de siste årene. I løpet av 2024 vil vi, som del av strategiarbeidet, vurdere om klyngen skal ta en mer aktiv rolle på området, sa Meren.
Årsberetning og årsregnskap for 2023 viste en positiv utvikling både mht aktivitet og økonomi. Styret fikk full oppslutning i alle saker i årsmøtet.
Studieturer som nytt tilbud
Klyngeleder Berit Sanness gjennomgikk status for pågående prosjekter og orienterte om planene for nye prosjekter som medlemsbedrifter ønsker skal prioriteres.
– Vi prøver å la nye prosjekter ha en av faggruppene som sitt «hjem». Akkurat nå har vi et nytt prosjekt på gang på det sirkulære området, og dette temaet hører hjemme innenfor Faggruppe Bærekraft. Vi har også på gang et nytt prosjekt innenfor Faggruppe Fremtidige byggeløsninger, sa Berit Sanness. Hun var godt fornøyd med at klyngen nå rekrutterer inn ytterligere én prosjektleder på heltid, denne gangen på kompetanseområdet trekonstruksjoner.
– Med ytterligere en ressursperson inn i klyngeadministrasjonen bør vi i enda større grad kunne fange opp bedriftenes behov og rigge relevante prosjekter, sa Sanness.
– Fram til nå har vi ikke organisert studieturer for å se på byggeløsninger. Ettersom flere medlemsbedrifter ønsker seg dette, organiserer vi nå studieturer både i slutten av mai, i juni og i september, sa Sanness.
Hvor klimavennlig er det å bygge i tre
Seniorforsker Timothy D. Searchinger ved Princton University, er bl.a. medforfatter av en Nature-artikkel fra 2023 med tittelen: The Carbon Costs of Global Wood Harvest». Han bidro med en digital presentasjon på eiermøtet, der han forklarte hvorfor han mener tømmer ikke er karbonnøytralt og at man har oversett klimakonsekvensene ved hogst av skog.
Searchinger: Tømmer er ikke karbonnøytralt
– Moderne skogbruk er verdifullt, men ikke karbon-nøytralt. Selv om en skog brukes til KLT, vil likevel mesteparten av karbonet bli tapt veldig fort. Alt som ikke blir tømmer (røtter, bark, massevirke, kapp/flis) nedbrytes eller brennes. Man betaler tilbake dette karbontapet over lang tid, men ikke over 30-40 år. Derfor vil skogbruk føre til mer karbonutslipp enn -opptak, sa Searchinger.
Han viste til at forbruket forventes å øke med 54% fra 2010 til 2050 i den rikere del av verden.
– Man har sagt at tre er karbonnøytralt så lenge vi ikke hogger mer enn tilveksten. Men hvis vi hogger mindre, vil skogene vokse mer, altså binde mer karbon. Vi mener at vi bør holde nede behovet for trevirke, slik at flere naturlige skoger opprettholdes. Det er det mest positive for klimautslippene de kommende 20-30 årene, sa Searchinger.
Regner på 40-års horisont og overser substitusjon
Professor Erik Trømborg fra NMBU mente det ikke var noe nytt i fremstillingen til Searchinger og at dette er noe NMBU har undervist i 15 år. Men hans regnestykke på karbonnøytralitet tar utgangspunkt i en 30-40 års syklus, mens det tar 80-90 år fra man planter et tre til det er hogstmodent i våre boreale skoger.
– Derfor viser kurven etter 40 år at utslippene fra skogen er større enn opptaket. Hadde han forlenget kurven til 90 år, ville disse ha møttes! sa Trømborg.
Både Trømborg og flere i forsamlingen var kritiske til at substitusjon ikke ble nevnt i fremstillingen. Hvis vi skal bruke mindre tre, hva skal vi da bruke mer av?
– Skal vi behandle biogent og fossilt karbon på samme måte? Det vi slipper ut fra skogen tar 80-90 år å binde, og det må vi være klar over. Searchinger diskuterer ikke alternativene, og det tror jeg at oljeindustrien er glade for. Den globale utfordringen er bruk av fossilt karbon. Er det da greit at vi fortsetter å bruke mye fossilt og skyve problemet foran oss? Spurte Trømborg.
Status for Skjerven Biopark
Under eiermøtet fikk deltakerne en kort oppdatering om utviklingen for Skjerven Biopark. Det jobbes aktivt for å etablere et FOU-senter for den tremekaniske industrien og de biobaserte materialene i tilknytning til Skjerven Biopark i Gjøvik. Satsingen på Skjerven er en del av Innlandsporteføljen.
– Som følge av dialog med aktuelle brukere legger vi nå opp til å splitte opp bygget på Skjerven i et kontorbygg med møterom, kantine og kontorer, samt et testbygg med lab og fasiliteter for tidligfasetesting innenfor områdene lyd/akustikk, brann, emisjoner og styrkeegenskaper, sa Hunton Fibers HR-direktør Tore Bergsveen.
– Vi fortsetter dialogen med bedrifter. Per nå har 4 – 5 aktører igangsatt ulike typer mulighetsstudier. Vi håper nå at flere i Norwegian Wood Cluster blir med på dette, sa Bergsveen.
