Mari Blokhus Nordtun

Spesialiteten til Aanesland Treindustri er å dreie og frese store ting, men fabrikken har veldig variert produksjon, inkludert flaggstenger. Eksport utgjør ca 25 %, i hovedsak leveranser til lekeapparater og master til båter. Fabrikken flyttet inn i nye lokaler i tre i 2022.

– Vi valgte selvsagt tre i det nye industribygget. Det reduserte CO2-utslippet med 42%, så selv om bygget ble ca 10% dyrere, tok vi et bevisst valg her. Det er positivt for ansatte å jobbe i et miljøriktig bygg og mange kommer innom for å se bygget, sier styrelederen, som forteller at alle bygningskomponentene er merket slik at det muliggjør fremtidig ombruk.

– Vi har erfart at knutepunkter i tre møter motstand fra ingeniører, men slike typer løsninger ble gjort av våre forfedre, så da må det være mulig nå også. Aanesland Treindustri er en av partnerne i «SirkTRE»-prosjektet, og vi er opptatt av å utvikle nye løsninger som også kan demonteres. For å kunne levere til det nye vikingmuseet, utviklet vi en ny løsning til taket, med et stort antall ulike deler. Artig å utvikle og levere den løsningen, sier styreleder Gunnar Adolf Aanesland.

Arkitekt Julie Gedde-Dahl, Lillehammer, kommer fra stillingen som prosjektleder og partner hos LPO Arkitekter. Hun har en master i arkitektur fra NTNU og har solid erfaring med prosjektledelse og prosessledelse fra store komplekse prosjekter som flyplass, skoler og kontorbygg.

Julie Gedde-Dahl har jobbet tett med utbyggere, entreprenører og tekniske fag, hatt ansvar for teams, budsjetter, fremdrift og gjennomføring. Hun har også jobbet mye med bl.a. designkonsept og materialbruk. Denne erfaringen vil hun nå ta med seg in i klyngen.

Liker tverrfaglig tilnærming

– Selv om jeg trives godt der jeg jobber i dag, er jeg nå motivert for å gå inn i en ny rolle. Jeg har veldig sans for klyngens visjon om å gi verden innovative og bærekraftige byggeløsninger i tre og vil gjerne bidra i den prosessen. Jeg opplever visjonen som både fremoverrettet og meningsfull, sier Julie Gedde-Dahl.

Hun har 21 års erfaring innenfor arkitektbransjen og sitter på solid kompetanse og erfaring som vil bli nyttig for Norwegian Wood Cluster. For tiden er hun sterkt involvert i Ny Lufthavn Mo i Rana. Der har hun ledet samspillsfasen, forprosjekt og delprosjekt og har vært prosjektansvarlig siden 2022.

– Jeg er glad i å jobbe tverrfaglig slik at vi kan dra nytte av hverandres kompetanse i prosjekter. Det tror jeg vil passe fint i rollen jeg nå skal gå inn i hos Norwegian Wood Cluster, sier Julie Gedde-Dahl.

Styrker satsingen på trekonstruksjoner

– Jeg er veldig fornøyd med at Julie har takket ja til å bli vår nye prosjektleder. Hun har en sterk kompetanse og relevant erfaring. I tillegg har hun en personlig drive som passer veldig godt inn i jobben som prosjektleder hos oss, sier klyngeleder Berit Sanness.

– Vi ønsker å løfte arbeidet vårt innenfor trekonstruksjoner. Dette er jo kjernen i oppgavene til faggruppe «Fremtidige byggeløsninger». Med Julies kompetanse og erfaringer vil vi styrke denne satsingen betydelig. Jeg har derfor store forventninger til at vi får et løft på dette området og ønsker Julie hjertelig velkommen til klyngen, sier Sanness.

Den nye prosjektlederen starter i Norwegian Wood Cluster den 1. januar 2025.

Klyngeadministrasjonen i Norwegian Wood Cluster besøkte nylig Bergene Holms nye flaggskip i Hof i Vestfold. Der fikk vi presentert det nye kappeanlegget som er koplet til et finurlig system med sorteringslommer for å sortere trelast etter kundens eksakte bestilling.

Minst mulig avfall

– I Bergene Holm er vi opptatt av bærekraft, og her har vi tatt et viktig grep for å redusere avfallsmengden i verdikjeden, sier bærekraftsjef Hege Voll-Midtgaard hos Bergene Holm.

Hun forteller at en elementfabrikk i gjennomsnittlig har 5-6 % avfall, mens avfallet på byggeplass kan komme opp i hele 25 %.

– I tillegg kapper vi bort gjennomsnittlig 2,5% når man går fra fallende lengder som skogen gir, til fotkappet last som kundene etterspør hos Bergene Holm. Dette er ressurser som burde vært benyttet bedre, og det har vi gjort noe med gjennom EKSAKT-konseptet, sier Voll-Midtgaard.

Opptatt av produktutvikling og innovasjon

– Vi jobber kontinuerlig med produktutvikling og innovasjon. De siste årene har det vært et særlig fokus på avfallsfrie byggeplasser, og det er bakgrunnen for satsingen vår på EKSAKT, sier innovasjonssjef Mona Gran Sukke, Bergene Holm.

Hun forteller at de har sju fallende lengder liggende foran saga for å kunne optimalisere kappingen best mulig i den nye anlegget. Disse syv lengdene optimaliseres mot flere kappeordre, slik at kappemaskinen til enhver tid kan utnytte hver treplanke med minst mulig avkapp. Dermed utnyttes alt råstoff til minimalt svinn i egen produksjon, samtidig som man ikke leverer avfall til neste ledd i verdikjeden.

– Med det nye anlegget kan vi levere eksakte lengder, eksakt merking, eksakt pakking og leveranse. Målet er eksakt montering i industriproduksjon og på større byggeplasser. Med EKSAKT er avfallet på byggeplass minimalt, sier Gran Sukke.

Viktig å redusere avfall

– Det er veldig interessant å se hvordan Bergene Holm har funnet en måte å minimere avfall på byggeplass, i elementproduksjon og i egen industri. I avfallspyramiden er dette det øverste nivået, så her har man tatt fatt på tiltaket som har størst verdi og funnet en løsning på det, sier klyngeleder Berit Sanness i Norwegian Wood Cluster.

På Bergene Holm avd Haslestad rigges det for vekst. Det investeres for nærmere 250 millioner i ny råsortering, nye tørkekanaler og nytt inntak på justerverket, i tillegg til EKSAKT kappeanlegget. Når vi er ferdig med alt dette løftes Haslestad til en kapasitet på 400 000 m3 tømmer.

Leverandør Moicon har spesialisert seg på digitale tvillinger for industrien, og har samarbeidet med de to bedriftene om å lage en digital «kopi» av industrivirksomhetene. For det er nettopp det en digital tvilling er; en kopi av bygget, maskinene, lagrene, utstyret – laget i 3D i en digital løsning. Slik at man kan øve eller teste ut prosesser og endringer i en digital verden før man setter dem ut i livet. Litt som et dataspill, egentlig.

Et verktøy for kommunikasjon

Bjørn Eriksen i Moicon kaller den digitale tvillingen for et kommunikasjonsverktøy. – Vi lager en digital replika av fabrikken din, som gjør at du kan kommunisere visuelt, og det er mye mer effektivt, forklarte han.

Han viste oss hvordan visuell kommunikasjon trumfer det skriftlige, gjennom å dele ut byggesett i lego med ulike bruksanvisninger. Noen fikk et ark med tekst som forklarte hvordan legobilen skulle bygges. Andre fikk tegninger som viste byggeprosessen steg for steg. Kan du gjette hvem som løste oppgaven raskest?

Enorm hjelp når fabrikk skulle flyttes

I 2022 investerte Hapro i mye nytt utstyr. Dette sammen med et behov for å optimalisere produksjon og vareflyt, førte til en beslutning om å bygge om fabrikken. – Dette hadde vi aldri turt uten en digital tvilling, fortalte fabrikksjef Roy Hansen. Ved hjelp av tvillingen har man visualisert ulike oppsett for den nye fabrikken og latt alle ansatte komme med innspill, sett fra sitt ståsted og sin arbeidsoperasjon. I tillegg er alle mål på rom og utstyr helt eksakte.

Mange positive effekter

– Det at folk kjenner seg igjen i en visuell 3D-figur, gir mange fordeler. HMS blir for eksempel ivaretatt ved at rømningsveier, medisinskap og industrivern er på plass, og vi kan simulere «what if»-scenarier uten å bruke mye tid på å flytte prosessene fysisk, forklarte LEAN-koordinator Inge Storstein, som har vært sentral i arbeidet med den digitale tvillingen. Han la til at tvillingen er mobil og vises i en nettleser.

Med tvillingen kan man også se på flyten mellom linjene. Vareinntak, tørking, produksjon, vasking og pakking. – Da ser vi fort hvor det er mye tråkking og unødvendige metere, og det har blant annet resultert i at vi lagde en ny døråpning i fabrikken, fortalte Roy Hansen.

Utviklingsprosjekt hos Hunton på Gjøvik

Erling Leine er IT-rådgiver hos Hunton som etablerte en digital tvilling for sin fabrikk på Skjerven (trefiber-isolasjon) i 2022. – Vi brukte omtrent en uke sammen med Moicon for å få satt opp en modell av fabrikken. Dette ble gjort i forkant av en stor internkonferanse for bedriften, og vi ba alle ansatte om forslag til hvordan tvillingen kunne brukes, fortalte han.

I treindustrien har man store maskiner som ikke flyttes så ofte, til forskjell fra Hapro eller bilindustrien som har et stadig behov for endringer og ombygging. Men hvordan kan en digital tvilling likevel være nyttig?

– Hos oss var industrivernet raskt på med et forslag om å bruke den digitale tvillingen til 3D-branntegninger. Hydranter og slanger, slukkere og branndører ble lagt inn med såkalte «Mark ups» slik at du ser dem visuelt godt i den digitale tvillingen, forklarte Leine. Da kunne man planlegge fiktive brannøvelser, legge ut slanger og se hvor brannvesenet kan komme til, hvor langt slagene rekker og så videre.

Drifts- og vedlikeholds-teamet var også raske med forslag, blant annet om å merke utstyret med grønt, rødt eller gult flagg avhengig av behovet for vedlikehold. De ønsker seg dessuten sensorer som kan varsle feil og slitasje. – Og en digital tvilling kan også brukes til opplæring av nye operatører. De kan få et bilde av linja og visuelt se hva som befinner seg hvor, fortalte Leine.

Hos Hunton står det ikke på ideene om hvordan tvillingen kan brukes som verktøy. Til kvalitet og rapportering, hvor på linja skjer det feil, og hvor trenger vi flere sensorer? Til prosjektarbeid for å planlegge nye linjer og maskiner eller simulere trafikk fra ansatte og lastebiler. Og mye mer. – Vi ser mange spennende muligheter med en digital tvilling, og gleder oss til å få realisert alle ideene våre og bruke tvillingen mer aktivt, sa Leine.

Hvordan komme i gang?

Leine har noen klare anbefalinger til bedrifter som vurderer en digital tvilling: – Test ut ulike verktøy og programmer og finn noe som passer for dere. Husk at 3D-filene er det dere som eier, så når bygg og maskiner først er skannet, kan de importeres og eksporteres til ulike systemer (som Moicon). Og terskelen er mye lavere enn du tror!

Målet med workshopen var todelt; å utveksle erfaringer med ombruk i praksis for å lære om hva som fungerer godt, og samtidig identifiserte hindringer for oppskalering.

Ombruk fra ulike ståsted

Innlederne på workshopen representerte begge land og ulike deler av verdikjeden.

Kristine Nore, prosjektleder for det sirkulæreprosjektet «SirkTre», tegnet et bilde av markedssituasjonen for ombruk av trevirke. Nina Jacobsson Stålheim fra Göteborgs Stad viste oss hvordan byen jobber aktivt med å nå sine ambisiøse mål om å bli en «økologisk bærekraftig by» innen 2030. Morten Dybesland fra Statsbygg åpnet med et anslag til diskusjon: «Hva kan Statsbygg få til sammen med treindustrien?».

Fra byggevarekjeden Beijer presenterte Peter Bergengren en rekke tiltak som er gjort for å redusere avfall på byggeplass og tilrettelegge for gjenbruk av materialer i nye bygg. Fra norsk side var byggevarehandelen representert ved Optimera og Saint-Gobain Distribution, der Ingrid Kalstad og Kathrine Backe trakk frem logistikken som en vesentlig nøkkel til å lykkes.

Matnyttige diskusjoner

Det var lagt opp til god tid for diskusjoner under workshopen, for å samle så mye erfaring som mulig fra deltakerne. Hvilke muligheter og hindringer er det når det gjelder bruk av tre som er utnyttet fra tidligere byggeprosjekter? Hvilke behov for støtte ser bedrifter som allerede jobber med gjenbruk? Hvordan kan man ta mindre eksperimenter med gjenbruk og skalere dem opp?

Workshopen ble arrangert av Interreg-prosjektet Circular Bioeconomy Arena som eies av Paper Province og Norwegian Wood Cluster, i samarbeid med Omtre AS, som leder SirkTre-projektet i Norge. På svensk side er Innovatum Science Park og Dalarna Science Park samarbeidspartnere i interreg-prosjektet. På norsk side er Kjeller Innovasjon, Klosser Innovasjon og Circular Packaging Cluster viktige leverandører til prosjektet.

Målgruppen er ansatte i NWCs medlemsbedrifter, og kurstilbudet er gratis for bedriftene. Vi tar imot både praksiskandidater (med minimum fem års praksis) og «Fagbrev-på-jobb»-kandidater (med minimum ett års praksis), og målet er eksamen i produksjonsteknikk (PRT3103) høsten 2025 med påfølgende fagprøve.

Samlinger

Karriere Innlandet har tidligere erfaring med tilsvarende opplæring, både digitalt og samlingsbasert. Erfaring og evaluering av tidligere kurs, tilsier at det er krevende med rene, digitale samlinger. Derfor vil det nye tilbudet bli en kombinasjon av fysiske samlinger (2-4 stk.) og samlinger på Teams (10-12). Deltakerne må disponere egen pc til digitale samlinger og eksamen. Plassering av de fysiske samlingene bestemmes ut fra hvilke bedrifter som deltar, og det kan bli aktuelt med regionale samlinger i tillegg til fellessamlinger.

Karriere Innlandet Kongsvinger arrangerte fagbrevkurs for tremekanisk bransje i 2023, med Sveinar Sætherberget som tilrettelegger og organisator. De styrker nå industrisida med ansettelse av Jo-Andre Brenna fra 1. september, og vil i tillegg trekke inn ressurspersoner fra bransjen på enkelte fagområder.

Kostnad

Fylkeskommunen gir tilskudd til Fagbrev-på-jobb, og selve opplæringen er derfor gratis for bedriftene. Men det forventes at bedriften har en kontaktperson/veileder som bistår kandidatene. Eventuell godtgjøring av ansatte for deltakelse og reise avtales med bedriften.

Infomøte

Nå ønsker vi kontakt med bedrifter som har aktuelle kandidater til fagbrevopplæringen. Tirsdag 10. september klokken 8.30-9.00 inviterer NWC og Karriere Innlandet til infomøte for bedriftene, ta kontakt med prosjektleder i NWC Karl-Einar Røste for mer informasjon:

Karl.einar.roste@nwcluster.no  |  Mobil 480 06 715

Som prosjektleder i Norwegian Wood Cluster vil du jobbe med noen av landets beste og mest framoverlente bedrifter innenfor verdikjeden skog-tre. Sammen skal vi utvikle morgendagens verdikjede, basert på fornybart råstoff fra den norske skogen.

Her kan du lese mer og søke på stillingen.

Søknadsfrist 20. august 2024.

Prosjekt «TRE-Standard» har gitt økt innsikt i pågående standardiseringsarbeid med relevans for tremekanisk industri og gitt et grunnlag for at næringen engasjerer seg sterkere i langsiktig nasjonalt og internasjonalt standardiseringsarbeid framover. Standarder etablerer markedskrav som har avgjørende betydning for hvilke byggeløsninger som velges.

Ønsket av bedriftene

– Med prosjekt «TRE-Standard» har vi dekket et behov i næringen. Bakgrunnen for prosjektet var at vår faggruppe «Fremtidige byggeløsninger» ønsket at vi skulle se nærmere på dette temaet, sier klyngeleder Berit Sanness i Norwegian Wood Cluster. Hun har vært prosjektleder for «TRE-Standard».

– I denne faggruppen sitter det mange sentrale bedriftsrepresentanter. Bedriftenes prioriteringer er avgjørende for hvilke prosjektinitiativ vi tar. Her var meldingen klar, og dette fulgte vi opp, sier Sanness.

Før prosjektet startet opp høsten 2022 hadde norske tremekaniske bedrifter i begrenset grad engasjert seg i klima- og miljøstandarder for byggsektoren uavhengig av materialer. Samtidig setter nasjonale og internasjonale standarder premissene for hvordan klimadokumentasjon utarbeides og hvordan klimafotavtrykket beregnes for både enkeltmaterialer og bygg.

Roser Innlandet fylkeskommune

Berit Sanness berømmer Innlandet fylkeskommune for å støtte prosjektet økonomisk.

– Norwegian Wood Cluster har sterke tremekaniske bedrifter fra Innlandet som medlemmer, og de stilte seg bak prosjektet. Disse bedriftene er imidertid avhengig av en langt bredere mobilisering for å ivareta næringens konkurransekraft på dette området, og dette forsto fylkeskommunen. Derfor er det all honnør til Innlandet fylkeskommune for å se betydningen av mobiliseringsarbeidet og støtte prosjektet økonomisk, sier Sanness.

Oppvåkning

Et hovedtiltak i regi av prosjektet var en workshop på Mjøstårnet høsten 2023. Den hadde høy deltakelse og ble oppsummert som et gjennombrudd. En uttalelse fra en av de 40 deltakerne, som tidligere hadde deltatt på flere møter om temaet, oppsummerer nytten av workshopen: «Nå begynner alvoret med standardisering å gå opp for meg».

Ut av workshopen kom det både erkjennelser, innsikt og konkrete planer om tiltak. Det var bred enighet om at her må næringen gjøre et løft ved å samordne ressurser og samles om fokusområder.

Se omtalen av workshopen her:  Mobilisering for standardisering — NWC (nwcluster.no)