Vil øke kunnskapen om massivtrebygg og fukt
Felles løft for fuktsikre massivtrebygg
De to klyngene går nå sammen om å søke støtte til en ny bransjeveileder – et viktig initiativ for å redusere risikoen for fuktskader i massivtrebygg. Fukt kan være en krevende utfordring som i verste fall fører det til kostbare utbedringer og svekkede konstruksjoner.
– Vi ser at etterspørselen etter massivtre øker i takt med den grønne omstillingen. Da er det helt avgjørende at vi bygger med kvalitet og lang levetid. Denne veilederen skal hjelpe hele bransjen med å forebygge fukt på en helhetlig måte, sier prosjektleder i CCC, Niklas Pedersen.
En veileder for hele verdikjeden
Den planlagte veilederen vil samle erfaringer fra både norske og internasjonale aktører, og gi praktiske råd til alle som er involvert i bygging med massivtre, fra arkitekter og rådgivere til entreprenører og byggherrer. Målet er å skape en felles forståelse og metodikk for hvordan fukt kan forebygges gjennom hele byggets livsløp, fra planlegging og prosjektering til drift og vedlikehold.
– Vi ønsker å gjøre det enkelt for alle aktører i verdikjeden å ta de riktige valgene. Med denne veilederen kan vi unngå dyre feil og samtidig heve kvaliteten på massivtrebygg i Norge, sier klyngeleder i Norwegian Wood Cluster, Berit Sanness.
Arbeidet så langt
Gjennom våren har CCC arrangert tre innledende møter med medlemmer. 15 ulike bedrifter – inkludert arkitekter, rådgivere, entreprenører, brannrådgivere og bygningsfysikere – har delt verdifulle innspill om hva veilederen bør inneholde. Blant temaene som er løftet frem er behovet for tydelig rolleforståelse, bedre tverrfaglig samarbeid og konkrete tiltak for kvalitetssikring i alle prosjektfaser.
Vil samle bransjen
De to klyngene søker nå innovasjonsmidler fra Akershus fylkeskommune, med frist 1. september 2025. I den forbindelse inviteres medlemmer til å bli med i en tverrfaglig referansegruppe som skal bidra med innspill til veilederen underveis.
– Dette er en unik mulighet til å dele erfaringer og bidra til å løfte bransjen i fellesskap. Vi ønsker oss en referansegruppe som representerer hele bredden av fagmiljøene, sier Niklas Pedersen.
Samler inn plast i lange baner
Trelast og byggevarer må beskyttes for å beholde kvaliteten, men all emballasjebruken i plast er et vedvarende hodebry. I disse dager samles det derfor inn plastfolie hos både Blåne AS, Gausdal Treindustrier SA og Gausdal Landhandleri AS. De deltar alle i prosjekt «Sirkulære trelastfolie» i regi av Norwegian Wood Cluster.
Forventninger til prosjektet
– I denne fasen av prosjektet gjør vi konkrete erfaringer med logistikk. Østlandet Gjenvinning AS og Litra Containerservice AS sørger for å hente den innsamlede plasten og levere den til Norfolier GreenTec AS sitt anlegg i Folldal, sier logistikksjef Paul Erik Hattestad, Gausdal Landhandleri. Han opplyser at når volumet er tilstrekkelig, vil Norfolier produsere granulater av resirkulert plast. Granulatene går deretter til Haagensen Plast AS som lager den resirkulerte trelastfolien. Deretter blir det testing av kvaliteten i bedriftene.
– Vi er selvsagt spente på om kvaliteten blir god nok, ettersom vi ønsker å løse emballasjebehovet på en måte som gir lavere klimagassutslipp, sier Paul Erik Hattestad, som sitter i prosjektgruppen til «Sirkulær trelastfolie».
-Dette prosjektet er helt i tråd med bærekraftstrategien til Gausdal Landhandleri, og vi ser fram til resultatet. Vi har allerede endret plastbruken vår. Blir det vanskeligere å resirkulere plast med påtrykt logo, må vi tenke nytt her også, sier salgs- og markedssjef Unn Elisabeth Tofthagen i Gausdal Landhandleri.
Positiv respons i varehusene
Innsamlingen av plastfolie er godt i gang på bl.a. Gausdal Landhandleri sitt varehus på Jevnaker, som er ett av de største varehusene i konsernet. Varehussjef Atle Roen forteller at det største volumet samles inn i selve varehuset, der kundene plukker ut sine materialer fra hyllene.
– På Jevnaker har vi også et stort regionlager for varehusene og sluttkundene i Oslo, Akershus og Buskerud. Her er det mindre plastavfall enn i varehuset, ettersom det gjerne er hele pakker som går inn og ut av lageret, men vi samler selvsagt inn dette også, sier Roen.
Gausdal Landhandleri er kjent for god logistikk.
-Vi får kundepakkede varer innpakket i plastfolie rett fra Gausdal Treindustrier. Dette sampakkes og sendes videre. En effektiv løsning, sier Lars Ole Magnussen, som er driftsleder for regionlageret på Jevnaker.
Både Atle Roen og Lars Ole Magnussen er positive til prosjektet og håper på nyttige resultater som gjør at plastbruken får lavere klimagassutslipp framover.
Håper å kunne oppskalere
Trelastfolie er som oftest laget av et materiale som egner seg til materialgjenvinning. Likevel forsvinner en betydelig andel av den innsamlede emballasjeplasten fra byggebransjen ut av kretsløpet og blir tapt som råvare til ny trelastfolie. Innsamlet plast sendes ofte til energigjenvinning.
– Norwaste holder på å kartlegge den nasjonale situasjonen og gir oss nyttig basisgrunnlag. Dersom den resirkulerte plasten holder tilfredsstillende kvalitet, har vi grunnlag for nasjonal oppskalering, sier Julie Gedde-Dahl, som nylig overtok som Norwegian Wood Clusters prosjektleder for «Sirkulær trelastfolie».
Prosjekt «Sirkulær trelastfolie»
Prosjekt «Sirkulær trelastfolie» eies av Norwegian Wood Cluster og gjennomføres i samarbeid med Gausdal Treindustrier SA, Gausdal Landhandleri AS, Blåne AS, Østlandet Gjenvinning AS, Litra Containerservice AS, Norfolier GreenTec AS og Haagensen Plast AS. I tillegg utfører Norwaste oppdrag for prosjektet. Klyngens faggruppe Bærekraft er referansegruppe for prosjekt.
Målet til prosjekt «Sirkulær trelastfolie» er å utvikle og teste i industriell skala et lukket kretsløp av trelastfolie for å bidra til redusert ressursforbruk og økt sirkularitet av plast i treindustri og byggenæringen. I tillegg har prosjektet som mål å bidra til redusert bruk av plast i treindustri og byggenæringen. Prosjektet støttes av Innovasjon Norge og varer 2025-2026. Julie Gedde-Dahl er prosjektleder.
Skreddersydde utdanningstilbud til treindustrien
Norsk arbeidsmarked preges av høy sysselsetting og lav ledighet, noe som gjør det krevende å rekruttere nye medarbeidere med riktig kompetanse. Prosjektet Heartwood har hatt som hovedmål å heve kompetansen hos ansatte i den tremekaniske industrien, med spesiell vekt på livslang læring, digitalisering og avansert vareproduksjon.
Presset arbeidsmarked
Etter to og et halvt års målrettet arbeid ble Heartwood-prosjektet, initiert og ledet av Norwegian Wood Cluster, offisielt avsluttet med en vellykket konferanse i Mjøstårnet 20. juni 2025. Her ble det klart at resultatene etter to og et halvt års arbeid, svarer godt på industriens utfordringer.
Et presset arbeidsmarked gjør krevende å rekruttere nye medarbeidere med riktig kompetanse. Denne utfordringen forsterkes ytterligere i den tremekaniske industrien, som gjennomgår raske teknologiske endringer og derfor har et økt behov for å utvikle kompetansen også blant eksisterende ansatte.
Behov for skreddersydd kompetanse
Gjennom Heartwood-prosjektet har det blitt tydelig at det er et betydelig behov for tettere samarbeid mellom næringsliv og utdanningsinstitusjoner. Ringsaker videregående skole opplever at få lærere har bakgrunn fra tremekanisk industri, dette gjør det utfordrende å gi elevene bred innsikt i næringen. Prosjektet oppsummerer med at det er behov for å etablere tettere kontakt mellom skole og bedrift. Det pekes spesielt på at det bør legges til rette for hospitering, noe som vil medføre konkret samarbeid mellom skole og bedrift.
– Vi har i dag en situasjon hvor vi i stor grad må lære opp folk internt i bedriftene våre. Det er ikke bare trelast lenger, men også mye produksjonsteknikk og kjemi som er viktig for oss, uttalte Berit Nordseth Moen fra Alvdal Skurlag under konferansen. Hun fremhevet industriens ønske om et fleksibelt deltidstilbud for fagbrev i produksjonsteknikk, spesielt tilpasset distansene i Innlandet.
Konkrete fremskritt og fremtidige tilbud
En av de viktigste milepælene som ble presentert under konferansen, var Innlandet fylkeskommunes tilsvar for et nytt fagbrevtilbud i produksjonsteknikk, skreddersydd for tremekanisk industri. Dette kurset starter 9. januar 2026 på Gjøvik, vil bestå av 10-12 samlinger og vil kombinere fysiske og digitale samlinger. Fylkeskommunen vil og komme med et tilbud om deltidskurs i logistikk.
– Vi rigger nå et tilbud som er et direkte svar på næringens behov. Det er avgjørende å ha et fleksibelt tilbud som treffer behovene i industrien og som vi kan gjenta årlig, understreket Anita Paulsen Barlund, Karriere Innlandets kontaktperson mot treindustrien.
Fokus på mikrokurs og mentorrollen
Et annet sentralt tema under konferansen var utviklingen av «mikrokurs» og viktigheten av mentorrollen i bedriftene. Treteknisk fremhevet verdien av kortere, praksisnære opplæringsenheter som kan benyttes under driftsstans eller som del av team-bygging. En viktig erfaring var at når bedriftene utnevner en mentor som har personlig ansvar for opplæringen øker både læringen og gjennomføringsevnen.
Mikrolæringskursene ble omtalt av flere av bedriftene som «noe av det beste som har kommet ut av Heartwood».
«Mikrokurs adresserer utfordringen med begrenset tid til opplæring i hverdagen. Med en varighet på ett- til tre kvarter kan planlagte og ikke planlagte stopp utnyttes til kompetansetilførsel», uttalte Hilde Slettvoll, personalsjef ved Forestia, Braskereidfoss.
Fremtidens kompetanseløft
Norwegian Wood Cluster, med Knut Amund Skatvedt i spissen, vil fortsette sitt arbeid som et viktig bindeledd mellom industrien og kompetanseleverandører som Kompetanse Innlandet og NTNU. Målet er å sikre at treindustrien har den nødvendige kompetansen for å møte fremtidens utfordringer, spesielt med tanke på økende automatisering og behovet for tverrfaglig kompetanse som kombinerer produksjonsteknikk med trekompetanse.
«Vi ønsker å kombinere det beste fra to fagretninger; moderne industriell tenkning og inngående kunnskap til tre som bærekraftig materiale», uttalte Skatvedt til de nær tretti møtedeltakerne.
Avsluttende ord fra avtroppende prosjektleder Karl Einar Røste
“Heartwood-prosjektet har vist at tremekanisk industri som bransje har store ulikheter i kompetansebehov og arbeid med kompetanseutvikling. Felles for alle er at oppdatert fagarbeider-kompetanse er viktig for å utnytte ny teknologi og økende krav til produktivitet.
Mange bedrifter står foran generasjonsskifter som vil kreve fokus på kompetanseoverføring og livslang læring.
Prosjektet har i tillegg til erfaringsdeling mellom bedrifter gitt nyttig dialog med Innlandet fylkeskommune for å finne hensiktsmessige og bærekraftige løsninger for fagbrevutdanning.
Deltakere i Heartwood-prosjektet:
Moelven Industrier, Hunton Fiber, G3 Gausdal Treindustrier, Forestia, Begna Bruk
Kontaktpersoner:
Berit Sanness, klyngeleder Norwegian Wood Cluster, 901 01 843
Berit Nordseth Moen, leder Alvdal Skurlag, 992 20 405
Nytt medlem Hersleth AS satser på innovativ byggemetode
– Gjennom mer enn 30 år har vi bidratt til å skape gode hjem, attraktive næringslokaler og nye og viktige byggverk innen kultur, helse og kunnskap i Østfold, Follo og Oslo. Siden 2007 har vi satset på elementproduksjon, og de senere årene også massivtre. Dette er bærekraftig og effektivt, og bidrar til kortere byggetid, sier Reinert Hersleth, konsernsjef i Hersleth AS.
Kortere byggetid, økt kontroll på produksjonen og klimagevinst
Hersleth Entreprenør har drevet prefabrikasjon av ytterveggselementer i tre til både større og mindre bygg i egne lokaler på Årvoll i Rygge siden 2016. Ved å produsere elementene i tørre, lyse og rolige omgivelser sikrer entreprenøren full kontroll under produksjonen. Tre til fem tømrere er sysselsatt ved anlegget, og produserer årlig mellom 5-8000 m2 veggelementer til både bolig, butikklokaler, idrettshaller og næringsbygg.
– Oppsummert har vi erfart at denne byggemetoden gir svært mange gevinster i form at den er mer industriell, den sikrer en optimal kombinasjon av tre, stål og betong, gir enklere og mer forutsigbar byggeplasslogistikk, og ikke minst et bedre CO2-regnskap i form av lavere klimagassutslipp, sier Hersleth.
At byggene i tillegg blir demonterbare skaper også fleksibilitet for fremtiden.
Tidlig involvering av ulike fagområder en viktig suksessfaktor
Entreprenøren har erfart at det gir store gevinster i prosjektene når premissene for byggemetoden ligger til grunn fra start. Prosjektene organiseres som tradisjonelle prosjektorganisasjoner, der de ulike fagområdene bidrar med kompetanse og prosjektering i de ulike prosjektfasene, både i skisse-, forprosjekt og detaljprosjektering/utførelse.
Det legges også til rette for at arkitekt prosjekterer overordnet bygningsstruktur og geometri allerede i skisse- og forprosjektet. Deretter kvalitetssikrer og bidrar de ulike fagene med premisser og styrende løsninger underveis i prosjektet. Dette inkluderer alt fra føringer på spennvidder i konstruksjoner, høyder og detaljsnitt, materialbruk og detaljløsninger. Brann og lyd baseres på trygge og gode prinsipper. På denne måten tilpasses og optimaliseres metoden kontinuerlig både innad i prosjektet, samtidig som entreprenøren tar med seg verdifull erfaring til nye prosjekter.
Stort nabolag med 180 leiligheter
I Vestby utenfor Oslo bygger Hersleth Entreprenører 64 leiligheter fordelt på 5 bygg i 3 og 4 etasjer. Prosjektet heter Vestbyhagen og er lokalisert sentralt i Vestby. Samtlige bygg oppføres med kortreiste, egenproduserte ytterveggselementer i kombinasjon med massivtre.
De to første byggene, hus C og D, ble ferdigstilt sommeren 2024, mens hus A ble overlevert i 1. kvartal 2025. Hus B og E er under oppføring og blir ferdigstilt i løpet av 2025.
Når hele nabolaget står klart om fem til seks år, vil det være oppført totalt 180 enheter på området.
Velkommen i klyngen
Klyngeleder Berit Sanness ønsker Hersleth AS velkommen som medlem i Norwegian Wood Cluster.
– Det er spennende å få med Hersleth i klyngen. Entreprenører og eiendomsutviklere har en nøkkelrolle i byggebransjen, og det er ekstra spennende å få med en aktør som Hersleth, som er opptatt av å utvikle nye, klimavennlige byggemetoder. Norwegian Wood Cluster har som et av sine strategiske satsingsområder å bidra til bedre ressursutnyttelse og bærekraft i hele verdikjeden.
Formelt er det styret i Norwegian Wood Cluster SA som behandler søknad om medlemskap i klyngen. Hersleth AS ble tatt opp som medlem den 21. mai 2025.
Om Hersleth AS
Hersleth AS er et familieeid konsernselskap for Hersleth Entreprenør AS og Hersleth Eiendom AS.
Hersleth Entreprenør har nedslagsfelt i Follo, Østfold og Oslo Syd. Selskapet tar oppdrag innen nybygg, ombygging og rehabilitering i privat og offentlig sektor, og omsatte for over en halv milliard kroner i 2024. Prosjektene spenner fra tradisjonelle boligprosjekter til næringslokaler og monumentale bygninger, som for eksempel kirkebygg, kulturbygg, politistasjoner, tinghus, hoteller og andre kulturbærende prosjekter. Selskapet har ca. 80 ansatte fordelt på 40 fagarbeidere og 40 funksjonærer. Hersleth Eiendom er involvert i utviklingen av over 3000 boliger som skal utvikles og bygges de neste 30 årene, inkludert prosjektet på Vestbyhagen.
Les mer på www.hersleth.no
Årsmøte i Norwegian Wood Cluster
Klyngen holdt årsmøtet på Frich Hotel utenfor Hamar den 6. mai 2025. Etter de formelle sakene og valg, var det duket for eiermøte med meget spennende innledere.
På årsmøtet orienterte styreleder Jan Tore Meren om arbeidet i klyngen.
– Vi mener klyngen er i en god utvikling. Trass i et tøft marked for medlemsbedriftene er deres engasjement i klyngen fortsatt meget tilfredsstillende. Sammen jobber vi godt for å nå klyngens visjon om å gi verden innovative, bærekraftige byggeløsninger i tre. Planen nå er å søke opptak i Innovasjon Norges klyngeprogram for 2026-2028. sa Jan Tore Meren.
– Mens Norwegian Wood Cluster startet i Innlandet, er klyngen nå en nasjonal klynge med hovedtyngde i Innlandet. Valgkomiteen har derfor lagt vekt på å reflektere dette, sa Tor Henrik Kristiansen da han presenterte valgkomiteens enstemmige innstilling for årsmøtet.
Etter årsmøtet består styret i Norwegian Wood Cluster av:
Styreleder Jan Tore Meren
Nestleder Magne Vikøren, Moelven Industrier ASA
(pers. vara: Vera Flatebø. Moelven Industrier ASA)
Styremedlem Tarje Braaten, Dynea AS
(pers. vara: Hans Olav Wedvik, Sparebank 1 Østlandet)
Kristian Hanssen, Forestia AS
(pers. vara: Jan Helge Nordby, Statskog SF)
Glenn Andre Jensen, Bergene Holm AS
(pers. vara: Marthe Lie, ARE Treindustrier AS)
Styremedlem Berit Nordseth Moen, Alvdal Skurlag AS
(pers. vara: Jørn Nørstelien, Gausdal Treindustrier SA)
Øyvind Moshagen, Norconsult Region Innlandet
(pers. vara: Jørn Reiner, Kontur Arkitekter AS)
Erik Trømborg, NMBU
(pers. vara: Vibeke Tronrud Teslo-Andersen, Viken Skog SA)
Ny valgkomite:
Leder Mads Severin Lo, DNB Bank ASA
(pers. vara: Lars Storslett, Moelven Industrier ASA)
Nestleder Ylva Kleiven, Gausdal Treindustrier SA
(pers. vara: Eva Skagestad, Skogkurs)
Medlem Anita Ihle, Glommen Mjøsen Skog SA
(pers. vara: Per Morten Wangen, Stangeskovene AS)
Leverer boliger av moduler til Ukraina
De siste årene har Moelven Byggmodul levert moduler til alt fra rigger på slepebåt, til foreldreovernatting på Rikshospitalet og til Studentboliger. I 2024 leverte bedriften modul nr 100 000 – en milepæl. De siste par årene har imidlertid Moelven Byggmodul også sett nærmere på hva bedriften kan gjøre i forbindelse med gjenoppbyggingen i Ukraina og har gjennomført en pilot for å høste erfaringer. En oppgave med ekstra mening.
Blir Europas største byggeplass
Med 6.5 millioner uten permanent bolig er behovet for nye boliger enormt i Ukraina. Så lenge krigen pågår, trenger dessuten soldatene midlertidige boliger for å samle krefter mellom de brutale kampene på slagmarken. Også her er behovet stort.
– Med så mange menn i krigen er det mangel på arbeidskraft innen byggesektoren. Gjennom undersøkelsene våre ble vi bevisst både betydningen av prefabrikkerte løsninger og tilgang på materialer, sa adm.dir. Frode Henning Killi i Moelven Byggmodul til eiermøtet i Norwegian Wood Cluster.
Fra betong til tre
Ukraina har ikke vært vant med trebygg, men mange ønsker nå å gå fra betong til trekonstruksjoner for å frigjør seg fra russisk byggeskikk.
– Det er imidlertid store regionale forskjeller og behov for å endre lovverket for å muliggjøre trebyggeri, så her må det gjøres en jobb, sa Killi.
Han understreket betydningen av å forstå kulturen og hvordan beslutningsprosesser foregår. Moelven har valgt Itera som samarbeidspartner ettersom Itera har lang erfaring med å jobbe i Ukraina. Det har vært et nyttig samarbeid.
En jobb med mening
-Moelven finner det meningsfylt å jobbe med dette. Vi kan bygge hus, skoler, barnehager etc. for å hjelpe. I samarbeid med våre leverandører kjører vi nå en pilot for å prøve alle aspekter med leveranser til Ukraina. Huset er bygget av 8 prefabrikkerte moduler og vil bli tilbudt fire legefamilier i en kommune med legemangel. Vi vet at behovet for nye bygg er formidabelt. Foreløpig er imidlertid finanseringen av nye bygg ikke løst, sa Killi.
– En avsluttende refleksjon; En imponerende stor del av Ukraina fungerer. En tredjedel av Ukraina er nesten ikke berørt av krig, en tredjedel er veldig berørt i form av mange interne flyktninger og i den siste tredjedelen er krigshandlingene. Det er virkeligheten i Ukraina nå, sa Killi.
Oppatt AS inn i klyngen
I 2023 startet Lars Thorsrud selskapet Oppatt AS, med adresse Lillehammer. Selv kan han skilte med lang fartstid i bransjen og et stort nettverk.
Ansvarlig ressursbruk
Oppatt AS har utviklet et modulbasert byggesystem som produseres av rest- og ombruksmaterialer fra trevareproduksjon, byggeindustrien og gjenvinningsstasjoner.
– Vi har utviklet et byggesystem som forlenger levetida til materialer, ved å skape nye ledd på eksisterende verdikjeder, sier daglig leder Lars Thorsrud i Oppatt AS.
-Vi må utnytte fullt og helt det naturen gir oss og kaste minst mulig. Vi må rett og slett tenke omatt og bruke oppatt, sier Thorsrud.
Bærekraftig produksjon
Sammen med industrimiljøet på Raufoss har selskapet utviklet produksjonsprosesser tilpasset arbeids- og inkluderingsbedrifter.
– Kjernen i idéen til Oppatt AS er å produsere byggeklosser med en patentert låsemekanisme som både er enkle å produsere, sette sammen og ta fra hverandre igjen. Slik kan de brukes oppatt og oppatt, på nye måter og på nye steder, sier Thorsrud.
De standardiserte byggeklossene leies ut og kan bl.a. brukes av arrangører og utstillere på festivaler og arrangementer. Gjennomsnittlig kan de enkelte klossene benyttes, bygges ned og bygges opp igjen i hvert fall 20 ganger før de blir såpass slitt at de går til bioenergi.
– Det har en ekstra verdi for oss at produksjonen av byggeklossene kan gi innholdsrike og meningsfylte arbeidsdager for flinke mennesker hos lokale arbeidstreningsbedrifter, så det er vinn, vinn med lite svinn, sier Thorsrud.
Ambisjoner
Oppatt AS har vekstambisjoner og ser for seg etablering i 10-12 regioner i Skandinavia i løpet av neste 3-5 år.
– Vi sier at vi bygger uendelige muligheter for mennesker og miljø. Nå ser vi fram til å bli en del av Norwegian Wood Cluster, der vi gjerne bidrar med vår kompetanse og nettverk for å realisere klyngens muligheter, sier daglig leder Lars Thorsrud i Oppatt AS.
Interessant aktør
Klyngeleder Berit Sanness ønsker Oppatt AS velkommen som medlem i Norwegian Wood Cluster.
– Det er spennende å få inn Oppatt AS som medlem i klyngen. Dette er et interessant oppstartselskap som er opptatt av ansvarlig ressursbruk. Norwegian Wood Cluster skal styrke sirkulært fokus framover og har også som et av sine strategiske satsingsområder å bidra til bedre ressursutnyttelse og bærekraft i hele verdikjeden. Oppatt AS sine verdier og løsninger passer veldig godt inn i dette bildet, sier klyngelederen.
Formelt er det styret i Norwegian Wood Cluster SA som behandler søknad om medlemskap i klyngen. Oppatt AS ble tatt opp som medlem den 14. april 2025.
Lokalt engasjement for ombruk i byggebransjen
Skal vi endre dagens byggepraksis, må vi møtes og dele kunnskap og erfaringer i alle ledd av bransjen. Derfor var det gledelig at det blant de 60 fremmøtte var både utbyggere, byggevareprodusenter, arkitekter, entreprenører og gjenvinningsaktører.
Trafikklysmetode for ombruk i rehabiliteringsprosjekter
Da Betonmast Trøndelag fikk i oppdrag å rehabilitere og bygge på Trondheim Katedralskole i 2022, var det et tydelig ønske fra oppdragsgiver Trøndelag fylkeskommune at man skulle se på eksisterende bygg som en kilde til ombrukte materialer. Sondre Synnevåg i Betonmast presenterte prosjektet som hadde en utviklingsfase med samspill, og hvor man gjorde en ombrukskartlegging for å se hvilke materialer som kunne egne seg til ombruk, samt hvor lett de lar seg demontere.
Alle materialer som ble definert som «egnet til ombruk», ble satt inn i en beslutningsmatrise for å avklare om det ville være lønnsomt med gjenbruk. Der ble «Trafikklysmodellen» etablert, hvor Grønn = lavterskel å ombruke, Gul = usikker på demonteringen eller ombrukspotensialet, Rød = passer ikke i vårt prosjekt. Det som falt innenfor kategorien Rød, var det opp til byggherre å bestemme om skulle rives/kastes, eller om det skulle selges andre steder – og i så fall ble inntekten ført til prosjektet.
Rehabiliteringen av Trondheim Katedralskole har vist at det er mulig å gjøre ombruk av materialer til en lønnsom del av et byggeprosjekt. Anbefalingen fra entreprenør er at man ikke må være redd for å gå inn i problematikken, men sørge for å ha alle beslutninger klare før man skal starte å rive og bygge. Heather Mason i fylkeskommunen la til at prosjektet hadde søkt midler fra Enova og Klimasats, ikke store summer, men nok til å gi et handlingsrom til å prøve nye ting og samtidig risikoavlaste entreprenør.
Vil du lære mer om trafikklysmetoden og prosjektet Trondheim Katedralskole?
-
Se opptak av webinaret «Kontraktsformer for ombruk» (Sirkulær ressurssentral 27.11.2023)
-
Les mer om byggeprosjektet hos Betonmast Trønelag
Ombruk av interiør og murstein
Interiør står i dag for en stor andel av klimagassutslippet gjennom byggets levetid, fordi interiøret stort sett byttes ut hver gang bygget får nye brukere eller leietakere. Men må det være sånn?
Kirsti Svennung leder No.17 – bærekraftsnettverk for interiørarkitekter, og hun snakket om hvordan vi nordmenn lider av «oppussings-syken». 140.000 tonn kontormøbler kastes hvert år. Da har vi ikke snakket om vegger og gulv. Hva mister vi ved å la «nysyken» være? Vi vet at 80% av fotavtrykket ligger i designfasen. Svennung var opptatt av at estetikk krever et nytt språk, vi må stille andre spørsmål, blant annet om hvordan ser vi på varighet. Skal vi akseptere at en «god stol» varer i 7-10 år, er det bra nok?
Produktenes levetid er også viktig selskapet Høine, som har spesialisert seg på ombruk av murstein. Hvert år kastes det rundt 50.000 tonn teglstein i Norge, samtidig som det bygges med 40.000 tonn ny murstein. Produksjonen av ny murstein krever store mengder energi, steinen brennes på 110 grader i tre døgn. Murstein er robust og varig, så hvorfor ikke bruke den flere ganger?
Oskar Bringager, markedsansvarlig i Høine, fortalte om hvordan selskapet siden oppstarten i 2019 har jobbet med en rekke utfordringer, fra CE-merking til rensemetoder og logistikk. Nå jobber de også med å få inn kalk som mørtel i nye murbygg, for å gjøre det enklere å demontere mursteinen ved neste korsvei.
Mer om Høines arbeid og byggeprosjekter kan du lese HER.
Logistikk og marked for ombrukte materialer
I dag er Norge er et av Europas minst sirkulære land, med et beskjedent gjenbruk av 2,5% av ressursene. I EU og regjeringen er målet for byggenæringen at 70% av avfallet skal kunne gjenbrukes, og dermed må man forvente stadig nye regler og restriksjoner.
Gjenvinningsselskapene Sirkula og Østlandet Gjenvinning (ØG) har et ønske om at bygningsmaterialer som de i dag mottar som avfall, i mye større grad skal gjenbrukes. Derfor har de utviklet et forprosjekt for en ombrukssentral på Innlandet, og nå jobbes det med eierskap og finansiering.
Planen er å starte med en ombrukssentral i nærheten av Hamar, men samtidig etablere en digital plattform som gjør det mulig å handle ombrukte varer uten mellomlagring. Ombrukssentralen skal være støtte for de profesjonelle aktørene; entreprenører, eiendomsselskap og byggmestere. Det kortsiktige målet er mest mulig ombruk, men i løpet av tre år er målet at virksomheten også skal være lønnsom.
Prosjektet ble presentert av Ingrid Staveland Reppe fra Sirkula og Jon Inge Kjørum fra ØG, som oppfordrer hele bransjen til å jobbe sammen om etableringen av en ombrukssentral, noe de mener vil være avgjørende for møte fremtidens regler og krav til ombruk.
Du kan lese mer om ombrukssentralen HER
Mulige, lokale tiltak for økt ombruk
Fagsamlingen ble avrundet med en «World Cafe», ledet av Christopher Mc Cormick fra Klimavennlige bygg Innlandet. Målet var å involvere de kloke, fremmøtte hodene i å løse fremtidens utfordringer rundt ombruk, og her ser du noen av innspillene:
Erfaringsdeling og pilotprosjekter:
• Arrangere en erfaringssamling med ombruksprosjekter fra Innlandet
• Starte pilotprosjekt(er) med dokumentasjon av klimagevinst og læring
Byggeplass og leverandørsamarbeid:
• Teste lokal løsning for materialregnskap på byggeplass
• Inngå avtale med lokal emballasjeprodusenter om sirkulær testordning
Verdikjede og verktøystøtte:
• Påvirke byggherrer til å innføre ombrukskrav i anskaffelser
• Utvikle lokal LCA-modul som inkluderer gjenbruk, i samarbeid med utdanningsmiljø
Ansvar og samspill:
• Samle aktører i et fellesmøte for å tydeliggjøre roller i ombruksprosjekter
• Lage sjekkliste/mal for rollefordeling og ansvar gjennom prosjektfaser
Kommunikasjon og holdningsendring:
• Utvikle en visuell kampanje: “Gjenbruk er kvalitet”
• Involvere elever og studenter i utvikling av nye uttrykk og løsninger basert på ombruk
Logistikk og infrastruktur:
• Etablere test av fysisk mellomlager i Hamarregionen
• Forprosjekt for digital logistikkplattform (tilgjengelighet og timing av materialer)
Ombrukssentralen i Innlandet:
• Arbeidsgruppe med offentlige og private aktører
• Forstudie med kartlegging av plassering, aktører, drift og finansiering
Neste fagsamling for Fremtidens byggebransje i Innlandet arrangeres torsdag 30. oktober på Hamar.
Info deles gjennom nyhetsbrev og hjemmesiden www.klimavennligebygg.no.
Ny master i bygningsinformatikk og trekonstruksjoner
Gladsak fra NTNU Gjøvik: Denne høsten tilbys en nytt 2-årig Master i Bygningsinformatikk og trekonstruksjoner (MIBIT). Gjennom dette masterstudiet utdanner man seg til sivilingeniører med kunnskap innen bygningsinformatikk, bærekraft og trekonstruksjoner.
Søknadsfristen er 15. april.
Viktig kompetanse
Det nye masterstudiet setter søkelys på bygningsinformatikk og hvordan digitaliseringen blir stadig mer viktig for bransjen, samt bruk av tre i bygningskonstruksjoner og hvordan man gjennom digitalisering og riktig design kan legge til rette for mer effektiv produksjon.
Sentralt i studiet står utfordringen i hvordan man kan utnytte de muligheter som digital informasjon gir til å bygge bærekraftige bygg med effektive prosesser fra design til produksjon. Tre som byggemateriale kan bidra til å redusere miljøbelastningen på flere områder, men krever god kompetanse både om materialegenskaper, utforming og produksjon.
Både obligatoriske og valgbare emner
Studiet består av obligatoriske og valgbare emner basert på valg av fordypning. Du kan velge fordypning innen digitalisering, eller bærekraftig og sirkulær bruk av tre, eller en kombinasjon av dette. Fordypningen starter med et fordypningsemne i andre semester, deretter prosjekt i tredje semester og masteroppgave i fjerde semester. Fordypningen kan foregå i samarbeid med en bedrift.
Mer informasjon
Opptaksgrunnlaget er fullført bachelorgrad i ingeniørfag eller tilsvarende utdanning.
Studiet kan kombineres med f.eks. jobb, da mye av undervisningen kan følges digitalt og studieplanen kan tilpasses din livssituasjon.
For mer informasjon: https://www.ntnu.no/studier/mibit/
Søknadsfrist: 15. april
Er du nysgjerrig på det nye studiet, anbefaler vi en titt på denne videoen:
Sweco viser vei
Administrasjonen i Norwegian Wood Cluster dro nylig til klyngemedlem Sweco på Lillehammer for hentet inspirasjon om moderne trebyggeri og påbygg i høyden.
– Det er velkjent at Sweco sitter med spisskompetanse på trekonstruksjoner. For oss var det veldig verdifullt å bli oppdatert på Swecos arbeid knyttet til høye trebygg og påbygg i høyden, sier klyngeleder Berit Sanness.
På skrytelisten har Sweco bl.a. Mjøstårnet i Brumunddal der Sweco leverte detaljprosjekteringen av byggteknikk, bygningsfysikk, akustikk, brann og prosjektledelse på oppdrag. Sweco hadde også ansvar for detaljprosjekteringen for limtre- og massivtre samt global statikk og dynamikk for konstruksjonen for Moelven Limtre AS. Mjøstårnet-prosjektet er et godt eksempel på innovasjon innenfor høyhus i tre. De 30 «treskallene» i Sweco er fordelt på kontorene på Lillehammer og i Oslo.
– Det er riktig at Sweco har prøvd å rendyrke tremiljøet på disse to kontorene, som tar på seg oppdrag over hele landet. Vi er samtidig opptatt av riktig bruk av materiale, og ikke tre for enhver pris, sier regionleder Sweco Innlandet Asgeir Kvam. Han forteller at rådgivningsselskapet dekker alle fag innenfor arkitektur, bygg, Infrastruktur, samt prosjektadministrasjon.
– Sweco har stor bredde i kompetanse totalt sett. Vi har også en egen avdeling for rehabilitering av bygg ved Oslokontoret, og utnytter kompetanse og kapasitet på tvers av regioner, sier Kvam.
Påbygg i høyden i Oslo
For tiden er påbygg i høyden ett av de aktuelle områdene som er satt sterkere på dagsorden i bransjen. Det er en nødvendig konsekvens av ambisjonen om å bygge ned mindre areal og forlenge levetiden til eksisterende bygg. Blant medlemmene i Norwegian Wood Cluster er for eksempel ARE Treindustrier AS og Landheim AS leverandører av takstoler som er interessante til påbygg. Moelven Limtre AS er en annen sentral produsent og leverandør til påbygg i høyden.
Da Øvre Vollgate 11 i Kvadraturen i Oslo skulle renoveres, var byggherre Anthon Eiendom AS tydelig på at man ønsket en bærekraftig løsning. Murbygningen fra 1875 var i fem etasjer. Bæring i eksisterende konstruksjon tåler ikke mye ekstra last, så materialvalget var enkelt. Sweco ble koblet på sammen med Moelven for en totalentreprise på to etasjers påbygg i høyden. Påbygget, som får et bruksareal på 300 kvadratmeter, skal romme kontorer for rundt 35 arbeidsplasser. Bygget forventes ferdig i løpet av 2025.
Rask montering
– Øvre Vollgate 11 er ikke et stort prosjekt, men et eksempel på renoveringsobjekter og løsninger i et urbant område som kommer til å bli viktige framover. Situasjonen for bygget er typisk. Dårlig plass rundt bygget, og behov for prefabrikkerte trekonstruksjoner, rask montering og stor nøyaktighet. Det fikk vi til. Monteringen av bunn- og toppkonstruksjonene tok kun noen timer, sier Fagekspert Trekonstruksjoner Magne Aanstad Bjertnæs i Sweco.
Det er benyttet massivtre fra Splitkon i etasjeskillene og limtre i de bærende konstruksjonene.
– Logistikk er en utfordring ved slike byggeprosjekter. En del av design-arbeidet med elementene var derfor å få elementene til å passe på lastebil. Limtrerammene måtte dessuten produseres og leveres på millimeteren, men det løste Moelven Limtre utmerket. Vi scannet eksisterende bygg som underlag for prefabrikkasjonen. Samtidig måtte de prefabrikkerte løsningene ha rom for tilpassinger på plassen. Overganger med mulighet for å utligne toleranser, er også viktig, spesielt i overganger mot eksisterende bygningsmasse, sier Bjertnæs.
Lette materialer
Formbarhet og lav vekt er gode argumenter for å bruke tre for påbygg i høyden. Fundamenteringen er ofte den største utfordringen ved renovering av eksisterende bygg.
– Er det nødvendig med forsterkning av underliggende konstruksjoner bør man bygge på mer enn to ekstra etasjer for at det skal bli økonomisk forsvarlig. Eventuell ekstra fundamentering kan være krevende å få til for eksisterende bygg, sier Magne Bjertnæs. Han mener repeterende mønster og standardisering er viktig for billig og effektiv drift.
– Kanskje kan modulløsninger oppå eksisterende bygg bli en løsning framover. Det bør være noe å se nærmere på, sier Bjertnæs.