Prosjekt "Emballasje og bygg" presenterer resultatene
Prosjekt «Emballasje og bygg – sirkulær ressursutnyttelse og emballering av trematerialer til bygg» er gjennomført som et samarbeidsprosjekt mellom Circular Packaging Cluster og Norwegian Wood Cluster, og med støtte fra Viken fylkeskommune. Hovedhensikten med prosjektet har vært å samarbeide om løsninger for bedre ressursutnyttelse av tre til bygg og bidra til effektiv, sirkulær emballering i treindustrien og byggenæring.
Prosjektet har hatt som grunnidé å overføre erfaringer mellom emballasjens verdikjede og treindustrien for å bidra til en mer sirkulær, industriell økonomi. Emballasje har i mange år hatt en aktiv utvikling innen sirkulære forretningsmodeller og omløpshastigheten er høy, noe som gjør verdikjeden godt egnet til utvikling og pilotering av ulike systemiske, tekniske og kommersielle løsninger.
– For våre bedrifter har det vært nyttig å bli kjent med den systemiske tankegangen til Circular Packaging Cluster. Prosjektet har bl.a. identifisert blokkeringer for økt sirkularitet i treindustrien, og disse vil Circular Packaging Cluster presentere under webinaet. Dessuten har Forestia, som del av prosjektet, tenkt nytt på emballasjeområdet og gjort veldig interessante erfaringer, noe Forestias adm.dir. Kristian Hanssen vil orientere om, sier klyngeleder Berit Sanness.
Program 8.30-10.00
Kort introduksjon om klyngene og prosjektet
v/Ola Ronæss, Circular Packaging Cluster, og Berit Sanness, Norwegian Wood Cluster
Prosjektets funn: Sirkulære barrierer og løsningsmuligheter i treindustrien
v/Ola Ronæss og Jørgen Ingeberg, Circular Packaging Cluster
CASE: Testing av løsning der papp erstatter sponplater som emballasje
v/adm.dir. Kristian Hanssen, Forestia AS
Spørsmål og kommentarer
Programmet finner du også her
Påmelding
Link til påmelding finner du her: PÅMELDING
Kunstig intelligens i trearkitektur
Program
08:00 Dørene åpnes
Forfriskninger, mingling og besøk i utstillingen
09.30 – 13.45 Konferanseåpning
09.00 Velkommen
Knut Werner Lindeberg Alsén og Aasmund Bunkholt
09.35 – 13.45 Sesjon 1 Arkitektur og kunstig intelligens
09:35 Kunstig intelligens og digital transformasjon
Ved arkitekt Hugo Nilsen CEO hos OCODU Design Lab
09:55 En ny arbeidsflyt – digital fabrikasjon.
Ved arkitekt Aksel Ludvigsen, Technology Lead LOF Architects
10:10 «Rethinking Architecture in the age of A.I.»
Ved arkitekt Tim Fu, Studio Tim Fu (overføres digtalt, live)
10:30 Pause med mingling, aktiviteter på utstillingen og forfriskninger
Aktiviteter i utstillingen
– 3D-printing showcase
– Utstillinger & nye produkter og mye mer!»
– 3DNet, stiller med det nyeste innen desktop 3D-printing
11:00 Making architects accountable again, by democratising the access to building knowledge. Ved Franz Forsberg, CEO Spacio
11:30 Kunstig intelligens krever kunnskap og intelligens om treets materialegenskaper og mulighetsrommet.
Bærekraftsjef Hege Voll Midtgaard, Bergene Holm
11:50 -12.30 Lunsj med mingling og besøk i utstillingen
12:30 Digital Materiality in Architecture.
Professor og arkitekt Fabio Gramazio, ETH Zürich
12:55 Seeing is Believing: How Visual Technologies Empower Communities. Dr. Scient. Førsteamanuensis Ramzi Hassan, NMBU
13:10 Dialog mellom foredragsholdere og konferansedeltakerne
13:45 – 14:00 Pause: Mingling og forfriskninger
14:00 – 15:00 Sesjon 2 Presentasjon av fagnettverk og grupper
14.00 Geometry group- SINTEF
Forsker Konstantinos Gavriil, SINTEF
14:10 NMBUtre Projektleder
Prosjektleder Knut Magnar Sandland, NMBU
Førsteamanuensis Gabrielle Bergh, NMBU
14.20 Norwegian Wood Cluster
Klyngeleder Berit Sanness
14.30 InnoTre
Klyngeleder Krister Moen
14.40 Wood Works! Cluster
Klyngeleder Kjersti Kinderås
14.50 AHO WORKS AWARDS (Fremragende bruk av tre i arkitektur)
Vinner Brage Banken Lervåg, AHO (Prosjekt: «Book exchange»)
15.00 Slutt
Konferansen strømmes. Info og påmelding
Norwegian Wood Cluster er en av støttespillerne til Trekonferansen i 2024.
Lydhør forsamling på Mjøstårnet
Klyngeleder Berit Sanness administrerer NWC Faggruppe Fremtidige byggeløsninger og er godt fornøyd med møtet.
– Faggruppens medlemmer har tidligere definert akustikk/vibrasjoner og brannmotstand som de viktigste områdene å ta tak i for klyngen på området trekonstruksjoner. Målet er å få opp prosjekter som kan gi flere preaksepterte løsninger for bygg i tre. Nå har vi satt søkelyset på lyd og hadde et nyttig møte om temaet, der medlemmene ga viktige innspill til en prosjektskisse innenfor dette feltet, sier Berit Sanness.
Som bakteppe for drøfting av prosjektskissen hadde NWC invitert to interessante innledere; adm.dir. Reinert Hersleth fra Hersleth Entreprenør AS og partner Erik Brett Jacobsen, Kontur Arkitekter AS. Begge delte av sine erfaringer, og presentasjonene skapte stor interesse blant deltakerne i møtet.
Hersleth Entreprenør delte erfaringer
Hersleth Entreprenør AS er et familiedrevet entreprenørselskap med hovedaktiviteter innenfor tradisjonelle bygge- og anleggsvirksomhet. Markedsområdet er Østfold, Follo og Oslo syd. I møtet fortalte adm.dir. Reinert Hersleth om bedriften og erfaringer med etasjeskillere i trebygg.
– Vi utfører alle typer oppdrag innen nybygg, ombygg og rehabilitering i både privat og offentlig sektor, og bygger bl.a. flerbrukshaller, skoler og leilighetsbygg. Vår bedrift bygger i ulike materialer og velger den løsningen som er mest industrialisert, sa adm.dir. Reinert Hersleth, Hersleth Entreprenør.
I Vestby bygger Hersleth Entreprenør for tiden Vestbyhagen III, et nybygg av 64 leiligheter fordelt på fem bygg i tre og fire etasjer. Oppdraget utføres som en totalentreprise for Husjordet AS. Leilighetsbyggene er på tre og fire etasjer.
– Byggene vil ha etasjeskiller i massivtre og ytterveggselementer (stenderverk) i tre fra vår egen elementproduksjon på Årvoll. Løsningen med etasjeskillere har vi utviklet selv, og byggemetoden er utviklet for å få en mer industrialisert byggeprosess. For oss er det ønskelig at de samme håndverkerne kan bygge både veggene og etasjeskillene. Vi kombinerer derfor stenderverksvegger med etasjeskillere i massivtre, sa Hersleth.
– På lydområdet har vi hatt innovasjonsprosjekter i samarbeid med Brekke & Strand. Det er et sentralt område, så det er bra at NWC ser nærmere på temaet lyd, sa Hersleth.
KONTUR Arkitekter presenterte interessant bygg
KONTUR Arkitekter AS, som har vært medlem i klyngen siden 2019, er et tverrfaglig arkitektkontor som arbeider med et rikt utvalg av byggeprosjekter, med hovedvekt på boliganlegg, yrkesbygg, skole og omsorgsbygg. Bedriften har hovedkontor på Gjøvik. I møtet fortalte partner Erik Brett Jacobsen om bedriften og orienterte om prosjektet Voldsløkka skole og kulturstasjon i Oslo, der lyd var en av de viktige problemstillingene.
Voldsløkka skole og kulturstasjon i Oslo ble åpnet i august 2023, med Oslobygg som byggherre. Det er Norges første skole med plusshusstandard og kombinerer sol- og jordenergi, miljøvennlige byggematerialer, energieffektivt bygg og et helt unikt uteområde til et europeisk forbildeprosjekt.
– Prosjektet brukte mye massivtre. Vi valgte å bevisst synliggjøre bærekonstruksjoner i tre der det var mulig av hensyn til lyd, sa partner Erik Brett Jacobsen, som var KONTUR Arkitekter sin ansvarlige arkitekt for Voldsløkka skole og kulturstasjon der all arkitekturprosjektering fra forprosjekt til ferdig bygg er utført i tett samarbeid mellom KONTUR- og SPINN arkitekter.
– Én av utfordringene i prosjektet var lyd i øvingsrom og undervisningsrom. Som et passivt tiltak for å hindre at konstruksjonsstøy forplanter seg mellom rom valgte vi for eksempel å plassere søyler midt i klasserom i stedet for i veggene mellom klasserom der det var mulig, sa Jacobsen. Han fortalte at kultursalen hadde høyere lydkrav enn skolebygget og således utført, som en stål og betongkonstruksjon.
– Løsningen i etasjeskillet mellom kultursalen og arealene under ble 500 mm hulldekke med flytende påstøp på vibrasjonsklosser. I tillegg ble det installert mineralull av varierende tykkelse over og under hovedkonstruksjonen, luftisolasjonsjikt samt plass til tekniske føringer, minimum tre lag gips og lyddempende himlinger. Etasjeskillene ble derved ca. 2 meter tykke, sa Jacobsen.
– Voldsløkka skole og kulturstasjon var et spennende prosjekt å være involvert i, og det krevde meget tett oppfølging. Vi bygde bl.a. en massivtrekonstruksjon inne i det freda bygget som var koplet sammen med det nye skolebygget og den nye kulturstasjonen. Her beholdt vi for øvrig de opprinnelige trekonstruksjonene som miljøskapende elementer inne i deler av bygningen. De bidro ikke til bæringen, men ble ikke revet for å ivareta det historiske og visuelle. Det ble en fin løsning, sa Erik Brett Jacobsen.
Lillehammer: Interesse for klimaplanlegging av bygg
Hvordan bygge klimavennlig? – Det hadde vært fint å ha et enkelt svar på det spørsmålet, innledet Marit Smidsrød fra prosjektledelsen. – Men det er veldig mye som spiller inn, både materialvalg, som vi har valgt å fokusere på i dette prosjektet, men også energiløsninger, utslipp på byggeplass, lokalisering med hensyn til transport, arealbruk med mer.
Referanseverdier vil komme
I juli 2022 kom det krav i TEK 17 om å lage klimagassregnskap for materialer i boligblokker og yrkesbygninger. Foreløpig er det likevel ingen krav til hvor store klimagassutslipp materialene kan ha. – Både Danmark og Sverige har allerede vedtatt referanseverdier for klimagassutslipp i bygg. I Norge er tilsvarende arbeid på gang, men vi vet ikke noe om tidsperspektivet, sa Smidsrød. – En ting er likevel sikkert, krav og kriterier vil komme. Det vil blant annet føre til at det offentlige, som i dag står for 10,3 millioner tonn CO2-utslipp per år, vil trenge mer kunnskap om klimaavtrykket i sine anskaffelser.
– Vi er forpliktet til å ta ansvar
Kjetil Ulset er ansatt i Gjøvik kommune, og har deltatt i prosjektgruppa og styringsgruppa for Biri barnehage og Biri barneskole.
– Som kommune har vi ikke ubegrenset med penger. Men vi har føringer for klima, og disse kan vi ikke la være å ta hensyn til. Vi har forpliktelser nasjonalt og regionalt som danner grunnlaget for våre lokale føringer, nedtegnet i Gjøvik kommunes klimaplan. Ett av målene i klimaplanen er å «redusere klimafotavtrykket i bygg- og anleggsbransjen», og da må vi stille krav slik at dette blir oppfylt, forklarte Ulset.
Vil ha oppdragsgivere som stiller tydelige krav
Hans-Jørgen Bjøralt er daglig leder i Backe Oppland som hadde oppdraget med å bygge skolen og barnehagen. Backe-gruppen er Norges største familieeide entreprenørselskap, og er den største entreprenørvirksomheten på Innlandet (Backe Oppland og Martin M. Bakken).
– I dette prosjektet stilte kommunen en rekke krav. Det er viktig å presisere at det var krav, og ikke føringer, noe jeg mener er helt vesentlig, sa Bjøralt.
Eksempler på spesifikke miljøkrav i prosjektet:
Bygget skal tilfredsstille krav til klimagassutslipp for materialer inkl. A1-A4, kapp og svinn i A5, B4-B5 og C1-C4. Utslippsramme som skal tilfredsstilles er 199 kg CO2/m2 BTA. Klimagassutslipp skal dokumenteres med beregninger iht. NS3720. Dokumentasjon skal foreligge før oppstart av byggearbeider.
Materialer som benyttes skal være lavemitterende. Emisjonskrav iht. tab. 14 BREEAM Nor 2016 hea 02. Kravet gjelder alle innvendige materialer og overflatebehandlinger.
– Kommunen har brukt en del krav fra Breeam-manualen og plukket ut krav som er viktige for dem. Jeg mener at dette er en riktig måte å jobbe på. For denne typen bygg er prosjektspesifikke mål er riktigere enn en Breeam-sertifisering. Det ser annerledes ut for en privat utbygger skal selge et næringsbygg i et attraktivt område, der kan det lønne seg å levere på en høy grad av Breeam-sertifisering. Men for offentlige tjenestebygg kan en full Breeam-sertifisering dra med seg mye som man må betale for, men ikke har behov for, sa Bjøralt.
Eksempler på miljøtilpasninger i prosjektet:
– Massivtre i alle bærekonstruksjoner, dekker, auditorium, deler av tak
– Treverk i alle innvendige og utvendige vegger
– Stor grad av på precut materialer
– Lavkarbonbetong klasse A
– Gulvbelegg med lavt klimagassavtrykk
– Avfall: 99% sorteringsgrad, 79% materialgjenvinning
– Energi: Solceller på taket og lokal, vannbåren varme (ble også brukt i byggeperioden)
Involver gjenvinningsaktøren fra start
Anita Storli representerer Norsk Gjenvinning som hadde ansvar for næringsavfall fra prosjektet. Hun fortalte at prosjektet har oppnådd en svært høy grad av både sortering og materialgjenvinning, og det takket være tidlig involvering.
– Det er helt vesentlig for å få gode resultater at vi får være med helt fra oppstartsmøtet og følge prosessen. I dette prosjektet har Backe Oppland involvert oss helt fra start, og det er bakgrunnen for at vi greide 99% sorteringsgrad og 79% materialgjenvinningsgrad, forklarte hun. Storli trakk også frem andre suksesskriterier, som å sørge for ressurseffektiv emballasje på produktene, jobbe med precap og returnere mest mulig av det som kan returneres, for eksempel paller. – Avfall skal alltid være en del av byggemøtene, slik at man kan følge statistikken og gripe inn når det ikke går som planlagt, sa Storli.
Kommende frokostseminarer fra prosjekt Klimavennlige bygg Innlandet:
Om Klimavennlige bygg Innlandet
Prosjekt (2023-2026) som skal bidra til at det bygges mer klimavennlig i innlandet
Finansieres av Innlandet fylkeskommune og Innovasjon Norge
Fokusområder: Klimavennlige materialer og byggesystemer
Målgruppe: Hele verdikjeden, fra bestiller til utbygger, arkitekt, entreprenør og byggevareleverandør.
Prosjektet skal heve kompetansen på områder som
– Klimagassberegninger
– Klimaavtrykk for ulike materialer og systemer
– Sertifiseringsordninger for klimavennlige bygg
– Ombruk og gjenbruk
– Finansieringordninger
Varighet: 2023-2024-2025
Prosjektet drives av Norwegian Wood Cluster, Civitas og Norconsult
Mer info på www.klimavennligebygg.no
Vil du motta nyhetsbrev fra Klimavennlige bygg Innlandet? Klikk her
40 samlet til seminar om klimavennlige bygg
Samlingen var det første av en serie frokostseminarer som arrangeres i regi av Klimavennlige bygg Innlandet. Møtet ble åpnet med en orientering om prosjektet, og Eivind Selvig innledet om temaet Hva er et klimavennlig bygg? Det finnes ingen klare svar på spørsmålet, men målet må være at bygget har et vesentlig lavere klimafotavtrykk enn de som er bygget etter «vanlig» praksis.
– De klimavennlige byggene har materialer som gir lavt klimaavtrykk, herunder ombruk. Energiforbruket bør være lavt, og andelen fornybar energi må være høy. Dessuten har både utslipp på byggeplass, valg av byggegrunn og lokalisering av hensyn til transport mye å si for totalen, forklarte Selvig.
I Klimavennlige bygg Innlandet har man valgt å legge vekt på klimavennlig materialvalg, selv om det er summen av alle innsatsområdene som skal bidra til det overordnede målet; nemlig å få redusert CO2-utslippene i norsk byggenæring og bidra til å nå nasjonale klimamål og Parisavtalens mål.
Til møtet på Bylab var tre aktører hentet inn for å fortelle om sitt arbeid med det nyåpnede Drivkrafthuset i Hamar. Bygget på nærmere 13.000 m2 sto klart i november 2023 etter imponerende byggeperiode på kun 22 måneder. Både utbygger Utstillingsplassen Eiendom, leietaker Eidsiva og entreprenør Betonmast Innlandet har klare ambisjoner for bærekraft, herunder klimagassutslipp. Dette gjorde seg utslag blant annet i bruk av miljøvennlig, renset miljøbetong som gir 75% lavere klimautslipp en tradisjonell betong, og gjennomgående bruk av robuste materialer. Miljøbetongens lave utslipp skyldes blant annet tilslag av ombrukte gravemasser som er vasket, renset og sortert. Bygget skal sertifiseres som BREEAM Excellent, og har et beregnet klimagassutslipp fra materialer som er minst 20% lavere enn oppnådd referansenivå. Det har energimerke A og er bygget som passivhus med oppnådd lekkasjetall på 0,3. Bygget er tilknyttet Eidsiva bioenergi sitt fjernvarmeanlegg for både romoppvarming, varmtvann og romkjøling (absorbtiv kjøling). Fjernvarmen ble også benyttet til byggtørk. I tillegg er det solcelleanlegg på taket.
I løpet av de neste ukene arrangeres liknende frokostseminarer på
Om Klimavennlige bygg Innlandet
Prosjekt som skal bidra til at det bygges mer klimavennlig i innlandet
Finansieres av Innlandet fylkeskommune og Innovasjon Norge
Fokusområder: Klimavennlige materialer og byggesystemer
Målgruppe: Hele verdikjeden, fra bestiller til utbygger, arkitekt, entreprenør og byggevareleverandør.
Prosjektet skal heve kompetansen på områder som
– Klimagassberegninger
– Klimaavtrykk for ulike materialer og systemer
– Sertifiseringsordninger for klimavennlige bygg
– Ombruk og gjenbruk
– Finansieringordninger
Varighet: 2023-2024-2025
Prosjektet drives av Norwegian Wood Cluster, Civitas og Norconsult
Mer info på www.klimavennligebygg.no
Vil du motta nyhetsbrev fra Klimavennlige bygg Innlandet? Klikk her
Frisk start for ny prosjektleder i NWC
Hos Glommen Mjøsen Skog fikk Håvard og NWC-kollega Mari Blokhus Nordtun en innføring i den digitale dataflyten i skogbruket. Jan Gaute Lie, regionsjef i region Mjøsa serverte en god, faglig gjennomgang av hvordan skogeierandelslaget jobber.
Med hjelp fra Odd Arne Brenn og Ole Petter Storbråten fikk prosjektlederne i NWC lære om Allma og skogbruksplaner, hvordan disse er koblet mot nasjonale kartbaser og ikke minst om koblingen mot FeltLogg som benyttes ute av skogbruksledere og skogsmaskinentreprenører. Etterpå bar det til skogs, der skogbruksleder Jon Grande Dahl tok oss med på en skogsdrift i Roterudbygda i Ringsaker. Der møtte vi Embret Kristiansen og Anders Adolfsson i Kristiansen Skog for å lære om skogsdrift og bruken av FeltLogg ute i felt.
Bergene Holm inn i NWC
Bergene Holm AS er et norsk trelastkonsern med 450 ansatte fordelt på sju produksjonsavdelinger. Hovedkontoret og to produksjonsavdelinger ligger i Larvik kommune, mens driften for øvrig skjer ved avdelinger i Åmli, Holmestrand, Grue, Kongsvinger og Sør-Odal. I 2022 hadde konsernet en omsetning på 2,3 mrd. kroner.
Interessante samarbeidsmuligheter
– Norwegian Wood Cluster har mange interessante medlemmer fra ulike deler av verdikjeden, så vi forventer at klyngen blir en spennende arena for å dele kunnskap og se på samarbeidsmuligheter, sier administrerende direktør Erland Løkken. Han mener Bergene Holm kan bidra inn i klyngen med bl.a. kompetanse innenfor bærekraft, innovasjon, kommunikasjon og digitale løsninger.
– Vi oppfatter oss en framoverlent bedrift, som er proaktiv og pådriver på flere felt. Dette tar vi med inn i Norwegian Wood Cluster. Verdikjeden har dessuten felles dokumentasjonsbehov på ulike områder, noe som er et opplagt felt for samarbeid, sier Løkken.
Standardisering som eksempel
Bergene Holm har egen innovasjonsavdeling som holder høyt fokus på innovasjon, forretnings- og produktutvikling. Konsernet jobber aktivt med dokumentasjon og digitale data og ble årets Nobber i 2023. Innovasjonssjef Mona Gran Sukke viser til mobiliseringsarbeidet som Norwegian Wood Cluster har gjort på standardiseringsområdet som et eksempel på nytten av klyngen.
– Bergene Holm har en egen bærekraftansvarlig som deltar i standardiseringsarbeidet for klima og miljø for byggematerialer. På dette feltet har Norwegian Wood Cluster tatt et viktig initiativ for å mobilisere tremekaniske bedrifter til å engasjere seg sterkere. Vi hadde glede av å delta på en workshop om standardisering på Mjøstårnet i september. Da så vi nytten av klyngens arbeid, sier innovasjonssjef Mona Gran Sukke i Bergene Holm.
Hun peker også på hvordan Norwegian Wood Cluster er opptatt av riktig arbeidsdeling for å unngå dobbeltarbeid.
– Vi har merket oss at Norwegian Wood Cluster har tatt et mobiliseringsansvar samtidig som man bygger opp under Treindustriens rolle som «hjem» for næringens standardiseringsarbeid i nært samarbeid med Treteknisk. Dette er en klok tilnærming og helt i tråd med vårt syn, sier Gran Sukke.
Les mer om workshop om standardisering her: https://www.nwcluster.no/nyheter/mobiliseringforstandard
OsloTre vinner av byggenæringens klimapris 2023
Prisutdelingen fant sted i Høyres Hus i Oslo 31. november, og OsloTre vant prisen foran to andre nominerte, Hydro og SINTEF. Juryleder Hanne Rønneberg og styreleder Audun Lågøyr Entreprenørforeningen Bygg og Anlegg Oslo, Akershus og Østfold, sto for utdelingen.
I juryens begrunnelse står blant annet at «OsloTre AS er et konsulentbyrå innen arkitektur som er spesialisert på trekonstruksjoner. Bedriften har flere års erfaring innen arkitektur-, tømmerteknikk-, CLT-produksjon og montering, og tilbyr komplette arkitekttegnede bygninger samt spesialtilpassede, modulære og prefabrikkerte arkitektoniske løsninger i tre. OsloTre har i tillegg til arkitekt- og ingeniørfaglig kompetanse, bakgrunn som gründere av massivtreproduksjon og som entreprenør på større byggeprosjekter.»
Her kan du lese hele juryens begrunnelse.
En viktig ressurs i klyngen
– Vi gratulerer vårt medlem OsloTre med en velfortjent pris. Vår klynge er opptatt av innovasjon og bærekraft i byggebransjen, og her er OsloTre en sterk pådriver til utvikling. Det er en stor styrke at arkitektfirmaene deltar inn i klyngen sammen med øvrige aktører, slik at hele verdikjeden er representert. På den måten kan vi styrke hverandre og utvikle flere og bedre trebaserte byggeløsninger, sier klyngeleder i Norwegian Wood Cluster, Berit Sanness.
– Byggenæringen har et potensiale til å bidra stort til å redusere klimaavtrykket, og OsloTre sine satsinger er gode eksempler på hvordan man kan gjøre dette mulig, sier Sanness.
Vant på klimakutt, innovasjon og deling
Det er tre kriterier som vurderes når vinneren av Byggenæringens klimapris skal kåres:
• Målbarhet – kan det vises til målbare klimakutt
• Innovasjonsgrad – hvor nyskapende er løsningen
• Spredning og deling – er dette en rollemodell for andre
På områdene målbarhet og deling ble Hasletre trukket frem som eksempel. Prosjektet har fått mye oppmerksomhet for sine innovative og klimavennlige løsninger, og OsloTre har delt villig av sine erfaringer og kunnskap om prosessen. OsloTre og Hasletre vant prisen «Årets trebyggeri» i 2022.
Stolt vinner
Jørgen Tycho er partner og en av grunnleggerne av OsloTre, og mottok prisen på vegne av firmaet. – Jeg hadde aldri trodd vi skulle vinne, det var to andre meget bra nominerte og veldig tunge aktører. Vi er et lite kontor med 16 ansatte og er beæret over at vårt arbeid blir lagt merke til på denne måten, sa Tycho.
Han fortalte at premiesummen på 250.000 kroner vil komme godt med. – Den skal brukes til en studietur til Japan, der vi kan lære av mestrene, sa han.
Fra stål til tre på Gardermoen
NSW Arkitektur og Den nasjonale konferansen for trearkitektur inviterte den 5. desember til ettermiddagsseminar i lokalene til NSW Arkitektur i Oslo. Temaet for kvelden var Terminalbygget på Gardermoen, som ble åpnet i 1998.
Terminalbygget beskrives som et av de mest ikoniske byggene i moderne norsk arkitekturhistorie. Etter 25 år er det mulig å lette litt på sløret. Spørsmålene på seminaret var: Hvorfor ble terminalens takkonstruksjon bygd i tre og ikke stål? Hvilke ringvirkninger har dette bygget hatt for norsk arkitektur og norsk industri?
Fra Hurum til Gardermoen
NSW Arkitektur var med på å tegne den nye flyplassterminalen, som viser nyskapende bruk av norske materialer. På seminaret fortalte partner og grunnlegger av NSW Arkitektur om prosessen med å utvikle et av Norges største landbaserte utbyggingsprosjekter. Terminalbygget skulle være preget av norsk og nordisk ro, og av «stillfarende monumentalitet».
Arkitektteamet som vant konkurransen, besto av Niels Torp Arkitekter, Skaarup og Jespersen Arkitekter og Narud Stokke Wiig Arkitektur (NSW). De vant med et klart konsept:
· Norsk naturstein på gulvet i ankomsthallen, som skulle minne om det norske grunnfjellet.
· Treverk i avgangsarealer, inspirert av skogene omkring.
· Stål i takkonstruksjonen, for å gi et lett og strebende uttrykk, med lys duk over som løftet seg mot himmelen.
De tre arkitektkontorene bak vinnerutkastet ble organisert gjennom Aviaplan AS for å fortsette arbeidet med det nye terminalbygget.
Fra stål til tre
Ole Wiig, grunnleggeren av Narud Stokke Wiig Arkitektur (NSW), var tidlig på 90-tallet president i Norske Arkitekters Landsforbund. Han var en sentral premissleverandør for det første byggetrinnet til terminalbygg på Gardermoen.
– Da terminalen ble flyttet fra Hurum til Gardermoen, fortsatte arkitektteamet Aviaplan AS med konseptet vi hadde utviklet. Stortinget besluttet imidlertid at takkonstruksjonene skulle bygges i tre, så der ble det en endring, fortalte Wiig. Han minnet om at det var en enstemmig transportkomité på Stortinget som beslutte at takkonstruksjonene skulle bygges i tre, med Sissel Rønbeck som saksordfører.
– Vi opplevde et politisk engasjement for å styrke bruken av norske materialer og å øke bruken av tre i terminalbygget. Daværende kulturminister Åse Kleveland, vår første og eneste «arkitekturminister», engasjerte seg sterkt i dette. Også samferdselsminister Kjell Opseth var en pådriver. Resten av regjeringen stilte seg bak, og det endelige resultatet ble både Fauskemarmor og Otta skifer i gulv, og tre i både takkonstruksjoner, på gulv og en rekke andre steder, sa Wiig.
Innovasjonsløft med Vikingskipet
Moelven Limtre ble valgt til å levere trekonstruksjonene på Gardemoen. På seminaret ga Åge Holmestad et historisk tilbakeblikk på det innovasjonsarbeidet som hadde skjedd i Moelven Limtre og som gjorde at bedriften kunne levere løsninger til terminalbygget på Gardermoen.
Åge Holmestad er tidligere teknisk sjef og daglig leder i Moelven Limtre, og hadde en nøkkelrolle under Moelven Limtres innovasjonsarbeid for å bygge Vikingskipet på Hamar til OL i 1994. Der laget man limtrebuer med spenn på hele 96 m.
– Det var Vikingskipet som ble det skikkelige gjennombruddet for Moelvens avanserte limtreløsninger. I den prosessen skjedde det mye innovasjon, og vi løftet oss som bedrift. Etter Vikingskipet gikk vi på mange måter fra innovasjon til utvikling, sa Holmestad.
– Slik sett ble Moelvens oppdrag på Gardermoen teknisk relativt enkelt, for vi kunne bygge på kompetansen fra OL-anlegg. De nye store utfordringene var knyttet til design, utforming og overflater. Terminalbygget er et eksempel på at arkitektene er våre beste venner. Arkitektene er jo mye tidligere ute med å ta opp nye ting enn ingeniørene. Sammen med arkitektene vi fant løsningene også på design, utforming og overflater, så det var et spennende bygg å jobbe med, sier Holmestad.
Han fortalte at etter terminalbygget på Gardermoen fikk Moelven Limtre økt etterspørsel etter trebruer med langt spenn. Ettersom bedriften også kunne levere idrettshaller med lange spenn, ble det også etterspørsel etter.
– Det åpnet seg derved helt nye markeder for oss, takket være kompetansen vi fikk gjennom å bygge Vikingskipet og deretter levere trekonstruksjonene med nytt design til terminalbygget på Gardermoen, sa Holmestad.
Kompetansen som ble opparbeidet fra Vikingskipet og trebruer gjorde at Moelven Limtre bl.a. kunne levere løsninger til Treet i Bergen og deretter Mjøstårnet, verdens høyeste trebygg…
Vekt på kvalitet
Da terminalbygget på Gardemoen åpnet høsten 1998 kunne man konstatere at det hadde blitt et lekkert bygg med flott bruk av tre og norsk naturstein i store deler av terminalbygget.
– Vi var opptatt av å skape et enkelt visuelt uttrykk. Passasjerene skulle roes ned når de kom inn i bygget. Hele veien skulle det legges vekt på kvalitet og robusthet. Det betydde at vi måtte ha gode materialer som tåler høy slitasje. Vi skulle også ha et konsept som gjorde at menneskene i bygget skulle ha så få retningsendringer som mulig, sa Lise Rystad ved NSW Arkitektur, som jobbet med trebjelkene og trebruken i terminalbygget på Gardermoen.
– I 1998 ble terminalbygget bygd som en flyplass, så da ble dette godt ivaretatt. Nye byggetrinn bærer i større grad preg av at det er både en flyplass og et «kjøpesenter», sa Rystad.
Den nasjonale konferansen for trearkitektur
Norwegian Wood Cluster er en av samarbeidspartnerne til Den nasjonale konferansen for trearkitektur, som holdt sin første konferanse for ti år siden. Neste heldagskonferanse holdes i Oslo 4. april 2024.
Les mer om Trearkitektur her: https://www.trearkitektur.no/
Se video: VIDEO: Ikonisk norsk trearkitektur: Oslo lufthavn (youtube.com)
Vil gjøre skogbasert industri mer sirkulær
Målet med prosjektet er øke sirkulariteten innenfor skogbasert emballasje og trebyggeri. Dette vil vi gjøre gjennom å løfte frem gode, sirkulære forretningsideer og bidra til kommersialisering og oppskalering. Vi ser fordelene av å samarbeide på tvers av grensen Norge-Sverige fordi vi har en rekke, skogbaserte virksomheter som bygger på samme råstoff og geografi. Så tror vi at sjansen til å lykkes med både oppskalering av sirkulære løsninger og utvikling av innovasjonssystemene er større når vi utvider geografien og lærer av hverandre.
Denne uken samlet vi alle prosjektpartnere til en kickoff i Sunne. Prosjektet drives av næringsklyngene Paper Province og Norwegian Wood Cluster. Med på laget har vi fem sterke innovasjonsmiljøer i regionen; Klosser innovasjon, Kjeller innovasjon, Circular Packaging Cluster, Dalarna Science Park og Innovatum Science Park. Vi er stolte av å ha fått med oss en bra gjeng med mye variert erfaring innenfor innovasjon og virksomhetsutvikling.
CBA-prosjektet løper over tre år (aug23-juli26) og finansieres gjennom Interreg Sverige-Norge med støtte fra Innlandet Fylkeskommune, Viken fylkeskommune, Region Dalarna, Region Värmland, Västra Götalandsregionen og Vinnova.
