Mari Blokhus Nordtun

Målet med prosjektet er øke sirkulariteten innenfor skogbasert emballasje og trebyggeri. Dette vil vi gjøre gjennom å løfte frem gode, sirkulære forretningsideer og bidra til kommersialisering og oppskalering. Vi ser fordelene av å samarbeide på tvers av grensen Norge-Sverige fordi vi har en rekke, skogbaserte virksomheter som bygger på samme råstoff og geografi. Så tror vi at sjansen til å lykkes med både oppskalering av sirkulære løsninger og utvikling av innovasjonssystemene er større når vi utvider geografien og lærer av hverandre.

Denne uken samlet vi alle prosjektpartnere til en kickoff i Sunne. Prosjektet drives av næringsklyngene Paper Province og Norwegian Wood Cluster. Med på laget har vi fem sterke innovasjonsmiljøer i regionen; Klosser innovasjon, Kjeller innovasjon, Circular Packaging Cluster, Dalarna Science Park og Innovatum Science Park. Vi er stolte av å ha fått med oss en bra gjeng med mye variert erfaring innenfor innovasjon og virksomhetsutvikling.

CBA-prosjektet løper over tre år (aug23-juli26) og finansieres gjennom Interreg Sverige-Norge med støtte fra Innlandet Fylkeskommune, Viken fylkeskommune, Region Dalarna, Region Värmland, Västra Götalandsregionen og Vinnova.

Ambassadør Aud Kolberg var vertskap og tok imot en større delegasjon fra begge land i ambassadens flotte lokaler i Stockholm den 15. november 2023. Bakgrunnen for arrangementet var fjorårets store arrangement «Sterkere sammen enn hver for seg» i Sverige. På plass i ambassadens lokaler var to statsråder representanter for skog- trenæringen, departement og virkemiddelapparat. Møteleder under seminaret var Gunnar Olofsson, styreleder i Statskog SF.

Både den norske og den svenske landbruksminister holdt hilsningstaler, og i løpet av dagen ble det bl.a. gitt interessante presentasjoner fra Moelven Töreboda AB, Billerud Viken AS, Treteknisk, Svensk Trä, TreFokus og prosjektet SirkTRE. I tillegg ble de norske og svenske treklyngene viet oppmerksomhet i flere omganger.

«Sterkere sammen enn hver for seg»

I 2022 var det et klart behov for å styrke dialogen mellom Norge og Sverige etter lengre tids stengte grenser pga pandemien. I mai 2022 dro derfor kronprinsparet, næringsministeren og en stor næringslivsdelegasjon fra Norge på offisielt besøk til Sverige. Første stopp var Stockholm 2.-3. mai, og der var også Norwegian Wood Cluster blant deltakerne.

Vår klynge hadde deltatt i planleggingen av flere seminar som ble arrangert i tilknytning til besøket i Stockholm. Ett av seminarene var om trebyggeri. Et annet om standardisering. Den 3. mai 2022 undertegnet Paper Province dessuten en samarbeidsavtale med hhv Norwegian Wood Cluster og WoodWorks! Cluster under en høytidelig sekvens med kronprinsparene, statsråder og bedrifter fra Norge og Sverige til stede.

Hva har skjedd siden sist?

På seminaret i den norske ambassaden året etter var de tre klyngene samt Skogtekniska Klusteret, den midt-svenske samarbeidspartneren til WoodWorks! cluster invitert for å fortelle hvordan det norsk-svenske samarbeidet har blitt styrket i løpet av det siste halvannet året.

– Klyngene har mange bedrifter som medlemmer. Inkluderer vi også den norske klyngen Circular Packaging Cluster i regnestykket, er hele 340 bedrifter medlemmer i de fem klyngene. Det gir gode koplingsmuligheter, sa klyngeleder Kjersti Kinderås i WoodWorks! Cluster.

– Den viktigste oppgaven til en klynge er nettopp å fungere som koplingsboks mellom bedrifter og mellom bedrifter og akademia. Takket være det samarbeidet vi nå har etablert gjennom klyngene innenfor skoglig bioøkonomi i Norge og Sverige, øker muligheten for interessante koplinger. Det er viktig for bedriftene, sa VD Sandra Sundbäck i Paper Province.

Én gang i året inviterer Norwegian Wood Cluster til toppledersamling for klyngens medlemmer. I år var samlingen lagt til Losby Gods. Programmet var interessant, oppslutningen var høy og pausene ble flittig brukt til mingling – akkurat slik klyngen ønsker.

Tips til klyngeutviklingen

– Det er ingen sak å lage en klynge, men det er vanskelig å bli en god klynge, sa Walter Qvam, mangeårig industritopp og styreleder. Selv har han bl.a. jobbet med en av verdens mest komplette klynger, den norske maritime klyngen. Denne klyngen har hatt med alt fra utstyrsleverandører, meglere, redere og forsikring til gründere.

– Det er lettere å komme på nye ideer enn å legge bort gamle. Mønstre må brytes. Mål må settes. Ressurser må brukes. I klyngen bør man ha komplementerende egenskaper og legge vekt på god kunnskapsspredning. Man må ha en felles forståelse av innovasjonsbehovene og -mulighetene. Dessuten må man ha et fagnettverk på tvers av klyngen og ha tett dialog med forskningsinstitutter, nasjonalt og i EU, sa Qvam.

– Det er viktig å huske at klynger er ferskvare, man blir aldri ferdig. Klyngen er en organisme som må evalueres fra tid til annen. Jeg anbefaler sterkt at klyngen bygger tverrgående fagnettverk. Dette er veldig viktig og givende, for fagfolkene i bedriftene må bli kjent. Klyngen bør ha egne initiativ på områdene bærekraft, digitalisering, automasjon og datasamarbeid. Dessuten bør klyngen forsøke å måle hva man har fått til av innovasjon og reduserte transaksjonskostnader, sa Qvam.

– Det er godt å se at Norwegian Wood Cluster har tenkt rett bl.a. når vi har etablert fem faggrupper. De jobber tverrgående og består av representanter for både bedrifter og akademia. Vi har også tatt initiativ på flere av områdene som Walter Qvam har trukket fram, sa styreleder Jan Tore Meren i NWC.

 SFIen har løftet SINTEF Manufacturing

Sjefsforsker og senterleder Sverre Gulbrandsen-Dahl fortalte om reisen til SINTEF Manufacturing de siste ti årene.

– På Raufoss så vi for oss at vi skulle bli en dynamisk klynge i løpet av fem år. Det tok imidlertid 20 år før vi kom dit. I 2014 ble SINTEF Manufacturing vertskap for en SFI (Senter for Forskningsdrevet Innovasjon). Det har gitt oss et løft. Visjonen er å vise at bærekraftig og avansert produksjon er mulig i høykostland. Ingen av eierbedriftene har en egen forskningsavdeling på Manufacturing i Norge, så bedriftene bidrar med midler og egeninnsats inn i SFI-en, sa Sverre Gulbrandsen-Dahl.

En tsunami av EU-regler

Det skjer mye i EU som berører skog- og trenæringen. Næringspolitisk sjef Magnus Berg, Skogsindustrierna, var invitert til å oppdatere om EUs klima- og miljøregelverk og aktuelle EU-prosesser som påvirker verdikjeden skog-tre.

– I denne mandatperioden har skogspørsmålene virkelig slått inn i Brussel. EU har muligheten for å fatte mange lover på områdene klima, miljø og handel, men har formelt ingen rett til å fastsette lovet på skogområdet. I praksis er imidlertid ikke dette hele bildet. Klimabeslutninger påvirker jo likefullt skogen og skognæringen, og det erfarer vi til gangs. Vi erfarer for eksempel at EU-Kommisjonen fokuserer mer fokus på biologisk mangfold enn på den positive klimaeffekten av å bygge i tre, sa Magnus Berg.

Han minnet om at når beslutningsprosessen er avsluttet i EU, skal nye lover og regler implementeres i det enkelte land.

– Da hender det dessverre at tolkningene i Sverige går i en enda verre retning enn Brussel la opp til, sett med skognæringens øyne, sa Berg.

Den 16. november arrangerte Norwegian Wood Cluster workshop på Mjøstårnet innenfor prosjekt «Finans og bærekraft». Formålet var å gjennomgå og gi innspill til det første arbeidsutkastet til en veileder for bærekraftrapportering for skog- og trenæringen. Den første versjonen av veilederen publiseres etter planen i mars 2024.

Berører hele næringen

– Konsekvensene av EUs Green Deal og taksonomien ruller inn over oss. De største bedriftene må levere først, men det er liten tvil om at flere vil møte dokumentasjonskrav og forventning om solid bærekraftinformasjon etter hvert, så det er bare å komme i gang, sier klyngeleder Berit Sanness, som er prosjektleder for «Finans og bærekraft».

– Bærekraftrapportering oppleves komplisert av mange. Krav og forordninger, standarder, drøssevis med forkortelser, som CSRD, ESRS, GHG, TCFD, TNFD osv. Man kan bli matt av mindre. Dette er også årsaken til at Norwegian Wood Cluster tok initiativ til prosjekt «Finans og bærekraft», sier Sanness.

Målet til prosjektet er å skape økt innsikt i pågående arbeid innenfor finans og bærekraft med relevans for skog- og trenæringen, både for å møte dokumentasjonskrav og for å utnytte mulighetsrom. Det gjelder særlig konsekvensene av EUs taksonomi. Gjennom prosjektet vil bedriftene innenfor skog- og trenæringen bl.a. få grunnlag for å styrke sin bærekraftrapportering.

– Rådet fra bedriftene som allerede har flere års erfaring med å lage bærekraftrapporter er entydig. Det er viktig å komme i gang. Budskapet er at det er bedre å øve seg på å lage bærekraftrapport før det blir et pålegg, enn å utsette starten, sier Sanness.

Gjør det kompliserte tilgjengelig

En av hovedleveransene fra prosjekt «Finans og bærekraft» er en veileder for bærekraftrapportering for skog- og trenæringen. Som grunnlag for å utvikle den har prosjektet gjennomført to workshoper og tre kursdager. I tillegg har klyngen leid inn Karoline Kjos-Nordli, bærekraftansvarlig i Glommen Mjøsen Skog, for å utarbeide den første versjon av veilederen.

– Karoline har evnet å lage en strukturert og tilgjengelig oversikt over regelverk og rammer som bedriftene må forholde seg til, for å lage en bærekraftrapport. Dette er kompliserte saker, men det er en fryd å lese Karolines arbeid. Vi er rett og slett imponert over at Karoline har evnet å gjøre dette så tilgjengelig for oss. Klyngen er derfor veldig fornøyd med arbeidet hun har utført for oss, sier Berit Sanness.

Hun understreker at innspillene fra workshopen vil bli innarbeidet i den endelige versjon 1.0 sammen med supplerende dokumenter.

– Bedriftenes involvering i prosessen har hele veien vært helt avgjørende. Vi vil følge opp innspillene så langt det lar seg gjøre før vi offentliggjør versjon 1.0 i slutten av mars 2024, sier Sanness.

Stor delingsvilje

I regi av prosjektet har Norwegian Wood Cluster gjennomført to workshoper og tre kursdager vedrørende bærekraftrapportering.

– Det har vært motiverende å se hvor stor delingsvilje det har vært mellom bedriftene som har deltatt på workshopene og på bærekraftkurset. De som allerede har utarbeidet bærekraftrapporter, har delt villig vekk av sine erfaringer, sier Sanness.

– På industrisiden er det Moelven Industrier som har hatt lengst erfaring på området, og det har vært utrolig verdifullt å trekke veksler på den erfaringen og innsikten som bærekraftdirektør Rune F. Andersen har bidratt med fra Moelven-konsernet inn i alle ledd i prosessen. På skogeiersiden har Glommen Mjøsen Skog kommet lengst og bidratt med deling av sine erfaringer. Der fant vi også ressurspersonen som kunne utføre et oppdrag for oss, og resultatet er vi veldig fornøyd med, sier Sanness.