Sirkulært og inspirerende på Økern
Sirkulær inspirasjon på Økern
Det snakkes mye om sirkulær økonomi, men hva betyr det i praksis? Dette fikk vi mange gode svar på da vi besøkte Sirkulær ressurssentral og Hasle Tre i slutten av mai.
På en sommerlig maidag samlet en gruppe sirkulært engasjerte mennesker på Bylab Økern for å la seg inspirere av personer som jobber med ombruk i praksis.
Emil Andresen Rygh er daglig leder i Sirkulær ressurssentral og jobber bredt med prosjekter og utprøving for å gjenbruke materialer fra bygg som rives eller rehabiliteres.
Moritz Groba er arkitekt og partner i OsloTRE som har bygd «landets mest ombrukbare kontorbygg», Redd Barna sitt hovedkontor på Hasle. Gjennom disse to fikk vi se og lære at veien til sirkulære løsninger går gjennom å være utforskende, uredd, tålmodig og ha gode medspillere på laget.
Hva er Sirkulær ressurssentral og hvorfor ble den etablert?
Emil Andresen Rygh er daglig leder og fortalte om bakteppet – en historie om et privat rådgivningsfirma med et småskala lager for ombrukte byggevarer, et byggetelt fra Regjeringskvartalet, et offentlig-privat pådriverselskap og en rekke strategiske samarbeidspartnere. Sluttsummen ble selskapene Sirkulær ressursssentral og Ombygg.
– Sammen skal vi bidra til at ombruk blir det naturlige førstevalget i byggebransjen. Og da trenger vi pilotprosjekter som drar ned barrierene. Prisene på ombruksløsninger har gått ned, men det er fortsatt mye som gjenstår på infrastruktur, fortalte Rygh.
Sirkulær ressurssentral er et selskap med ideelt formål. – Vi trengte strategiske samarbeidspartnere for å forstå markedets behov og har fått med oss store aktører som Statsbygg, Oslobygg, Obos, Bane Nor eiendom, Gjensidige og Entra eiendom. Målet er å dele alt vi lærer og utvikler, slik at det kan komme til nytte i hele landet. Oslo var et bra sted å starte på grunn av volum, fortalte Rygh. Selskapet Ombygg er selve byggevarehandelen, bestående av et stort telt med brukte byggevarer, en nettbutikk og selgere som har tett dialog med de store byggeprosjektene i Oslo. Her tester man ut ulike løsninger for mellomlagring og salg av byggevarer, både til proff- og privatmarked.
Hvorfor et demonterbart kontorbygg
– Det er en grunn til at byggenæringen kalles for 40%-næringen. Den står for 40% av verdens avfallsproduksjon, ressursbruk og klimautslipp. Dette er vi nødt til å gjøre noe med, innledet Moritz Groba fra OsloTRE. Arkitektfirmaet som ble stiftet i 2015 jobber utelukkende med trearkitektur og driver sin egen massivtreproduksjon. De har erfaringer fra egen massivtre-produksjon, men er nå et rent konsulentfirma med arkitekter som tegner bygninger fra A til Å, RIBtre og rådgivning for leddet mellom prosjektering og produksjon. I tillegg har de OsloPre som leverer og monterer MT konstruksjoner.
For to år siden ferdigstilte OsloTRE sitt arbeid med bygget som har fått navnet HasleTre. I bestilling og byggeprosess var både utbyggerne Höegh Eiendom og AF Eiendom og leietaker Redd barna opptatt av bærekraft og demonterbarhet.
Linn Huse-Amundsen, direktør for Mennesker og Teknologi i Redd Barna, fortalte om hvorfor de valgte å flytte til et klimavennlig og gjenbrukbart kontorbygg. – Vi tilhører verdens største barnerettsorganisasjon. De fleste som er på flukt i dag, flykter på grunn av klimaendringer som fører til tørke og matmangel, naturkatastrofer og krig. Da er det ekstra viktig at vi har orden i eget hus og bidrar til så lavt klimafotavtrykk som mulig, sa Huse-Amundsen.
Klimavennlig og demonterbart
Moritz Groba fortalte om prosessen med å bygge et klimavennlig og demonterbart bygg. – Vi startet med skyhøye ambisjoner, men ryggmargsrefleksen i byggebransjen er å gjøre ting som vi alltid har gjort dem. Så det første forslaget til trekonstruksjonen, hadde slissede knutepunkter med stålplater. Vi gikk tilbake til verkstedet for å vise, i en mock up, at vi kunne bruke tredybler. Etter en hard omkamp falt valget på bøkedybler, sa Groba.
HasleTre er bygd med store minst mulig bearbeidede massiv- og limtreelementer og minst mulig bearbeidede trematerialer. Sammen med bruk av tredybler og svalehaleforbindelser som erstatter plater, skruer og spiker i stål. Disse tiltak forenkler demonteringen, forminsker CO2 fotavtrykket og øker annenhåndsverdien av komponentene.
– Men målet er ikke at bygget skal demonteres, vi vil helst at det brukes i så mange år som mulig. Derfor har vi prosjektert for å kunne ha to leietakere per etasje, det har påvirket plassering av trappesjakt, toaletter og dører. I tillegg har vi bygd med et grid på ca 5x5 meter som fører til effektive spenn i trekonstruksjonen mens det samtidig gir en høy fleksibilitet for flytting av møbler og innervegger, forklarte Groba.
Vi fikk høre om en rekke tiltak, fra bærekonstruksjoner med åpne føringsveier for teknisk infrastruktur, gjenbrukte absorbenter på trespilehimlinger, geitehårsteppe 80% kashmir-ull, fasadeshingler i kjerneved av furu og innervegger kledd med askefiner og trespiker.