Workshop om gjenbruk i landets mest miljøvennlige kaffebrenneri
Dette er historien om hvordan ferskbrent kaffe i bærekraftige omgivelser ga inspirasjon til et prosjekt om gjenbruksemballasje i byggebransjen.
I juni inviterte Norwegian Wood Cluster (NWC) og Circular Packaging Cluster (CPC) med seg kloke hoder fra treindustri, byggevarehandel, boligprodusenter og forskning til en workshop for å se på muligheter for nye, sirkulære løsninger.
Samlingen ble lagt til Joh. Johannsons kaffebrenneri i Vestby, et bygg som sto ferdig for litt over to år siden, og som ble bygget med høye miljøambisjoner.
På Vestby, omgitt av lyse trematerialer og en søt duft av brent kaffe, ble vi ønsket velkommen av direktør for bærekraft og prosjekt i Joh. Johannsons Kaffe AS, Ole-Kristian Mosvoll. Han fortalte at prosessen med bygget startet allerede i 2010, fordi man visste at selskapet innen noen år måtte flytte fra sine produksjonslokaler på Filipstadkaia i Oslo.
Trevirke og energiløsninger
– Vi bestemte oss ganske tidlig for å gå for tre i det nye brenneriet. Vi ønsket ikke å prosjektere for flere materialvalg, men reiste til Sveits og Østerrike for å se på større industribygg i tre, med høyder og spenn som vi ønsket for å slippe søyler i produksjonslokalene, forklarer Mosvoll. Han mener det er forbausende få industribygg i tre i Norge.
– Det er litt mer arbeidsomt å jobbe i tre, men ikke spesielt vanskelig. Noen steder har vi valgt andre løsninger, for eksempel miljøbetong og hulldekke-betong i gulvflatene. Det var mest fordi vi var lei av å gjøre egne beregninger der man manglet standard byggeforskrifter, det ble en grense for hvor langt vi ville dra det. Men hadde vi bygd i dag, hadde vi nok også lagt tregulv, forteller han.
Basert på en livssyklus på 60 år, viser byggets beregninger at CO2-avtrykket er redusert med 85% sammenliknet med tradisjonelle byggemetoder. Her er det ikke bare valg av trevirke som spiller inn, men også andre løsninger.
Teknisk sjef Dan Österberg forklarer hvordan hele bygget er optimalisert med tanke på energiforbruk. I selve brenneriet har man lagt om til fyring med biogass der man tidligere brukte propan. Varmtvannet som benyttes til å forvarme kaffebønnene, gjenbrukes til oppvarming av selve bygget etterpå, ved hjelp av en avansert varmesentral. Og store deler av bygningen er kledd med solcellepaneler, både på vegger og tak.
Workshop om tre og emballasje
Med inspirasjon fra historien om en modig og innovativ byggeprosess, hadde vi bl.a. invitert NWCs Faggruppe Bærekraft til å ta turen til Vestby til en workshop om trematerialer og emballasje i Joh. Johannsons lokaler. Først fikk vi en presentasjon fra Håkon Jentoft i NIRAS Norge AS, der han viste til nye krav for byggeavfall i EU og litt om status for byggeavfall i Norge. Selv om statistikken er noe uklar, og norske tall viser lavere materialgjenvinningsgrad enn EU-tall, så er vi uansett et godt stykke unna målet om 70% materialgjenvinning fra bygg- og anleggsbransjen.
Mangler virkemidler, regelverk og statistikk
Jentoft mener det er en utfordring for Norge at vi har en stor mengde treavfall sammenliknet med andre land, og at det norske regelverket mangler krav til materialgjenvinning. – Man stiller krav til utsortering av materialer, men ikke krav til hva som skal gjøres med dem etterpå. Dermed leveres de dit det er billigst å levere, sier Jentoft.
Så hva kan gjøres? – Man må få på plass virkemidler for alle ledd i verdisirkelen og flytte målet om avfallsreduksjon fra avfallslov til produktlov. Det er nødvendig å tenke på avfallsreduksjon i starten av en byggeprosess, ikke etterpå. Så trenger vi å få på plass krav til materialgjenvinning for byggematerialer, der er vi mye flinkere med husholdningsavfall. Vi trenger et forbud mot å deponere og forbrenne kildesortert BA-avfall som egner seg til materialgjenvinning. Og sist, men ikke minst må statistikken utbedres, den er ikke god nok, mener Jentoft.
Hvorfor emballasje og bygg?
Bakgrunnen for møtet på Vestby var fellesprosjektet til NWC og CPC om emballasje og bygg. Ola Ronæss, klyngeleder i CPC, fortalte litt om bakgrunnen. – Målet er å skape utvikling. Og utvikling skjer når ulike fagmiljøer og bransjer møter hverandre, diskuterer, samarbeider og lærer av hverandre, da unngår man ekko-kammer. Fagområdene emballasje og bygg har en ting til felles, og det er at graden av sirkularitet er relativt svak. – Men på emballasjeområdet begynner det å komme klare krav. Innenfor bygg er man derimot lenger unna, men kan lære av prosessen i emballasjesektoren, forteller Ronæss.
Workshop med engasjement
– Noen mener at vi trenger en pause fra EUs handlingsplan for sirkulærøkonomi. Men det vil ikke skje, for i EU har vi ikke den samme råvaretilgangen som for eksempel Kina eller USA. Dermed må vi finne bedre løsninger for gjenbruk av råvarer for å ikke havne i bakevja, mener Amund Aalstad, prosjektleder for bærekraft og sirkularitet i CPC.
Med dette som bakteppe, innledet Aalstad workshop om «verdiskaping og sirkulære løsninger fra trebasert avfall og bærekraftige emballasjeløsninger». Idemyldringen gav innspill på flere ulike tema som vil bli fulgt opp, blant annet knyttet til kvaliteten på resirkulert trevirke og på kunnskap og regelverk rundt resirkulerte råvarer, både tre- og plastbaserte.
Og samarbeidet ga innspill til et helt konkret prosjekt for ombruksemballasje for trematerialer – som vi ser frem til å jobbe videre med!
Fra brenneriet på Vestby sendes ca. 50 tonn kaffe ut til butikkene daglig, av merkene Evergood, Ali, Jacobs, Cirkel, Farmer's Coffee, Coffee of the World og Green World. Tre fulle 20-tonns kontainere med grønne, tørkede kaffebønner går med til den daglige produksjonen, og for å sikre råvaretilgang blir omtrent 2500 tonn råkaffe lagret i bygget. Kaffebrenning er en energikrevende prosess, hvor bønnene først forvarmes med varmtvann til 75°C for at de ikke skal sprekke, deretter brennes på 600°C. Foto Mari Blokhus Nordtun
Om bare filmen hadde vært med lukt…