Vil øke samarbeidet skole-treindustri

Rektor Hildegard Johannessen og avdelingsleder Vegard Lodgaard orienterte om utdanningstilbudet ved Ringsaker videregående skole, og om visjoner, muligheter og utfordringer. Foto Mari Blokhus Nordtun

Ringsaker videregående skole var vertskap for et samarbeidsmøte i prosjektet Heartwood 5. oktober. Møtet resulterte i en nyttig diskusjon om hvorfor de videregående skolene og skogindustrien må samarbeide enda tettere på flere plan. Kompetanse bygges hele livet, både hos ungdom som skal finne sin yrkesvei, men også blant voksne som vil endre vei eller fylle på for å mestre bedre.

Heartwood-prosjektet består av representanter for industrien og utdanningsinstitusjonene. Da de ble invitert til en fagdag for å diskutere samarbeid mellom skole og industri, var Ringsaker videregående skole et naturlig bakteppe. Skolen har yrkesfaglige tilbud innen bygg- og anleggsteknikk, teknologi- og industrifag og elektro og datateknologi. I tillegg til en rekke andre yrkesfag og studiespesialiserende fag.

Felles mål er viktig

Gruppa ble ønsket velkommen av rektor Hildegard Johannessen, en tydelig inspirert rektor som snakket om verdien av visjoner og mål. – I forhold til samarbeid er jeg veldig opptatt av at vi og næringen må ha noen felles mål, slik at vi gjør tiltak som gir ønskede resultater. Vårt oppdrag er å sikre at elevene er rustet for å møte hverdagen i yrkeslivet, sa hun.

Johannessen understreket at samarbeidet må være systematisk og inkluderende. – Husk at ungdommenes første møte med bedrifter er det etterlatte inntrykket av en bransje. Derfor kan det for eksempel være viktig at elevene møter unge ledere når de har praksis i en bedrift, slik at de har rollefigur som de kan kjenne seg igjen i.

Terje Melheim er fagansvarlig for medarbeider- og lederutvikling i Moelven og bekreftet rektors synspunkter: – Den innsatsen som gjøres med strategiarbeid her ved skolen, henger tett sammen med vår strategi i bedriften. Hvis vi skal tørre å investere i avansert utstyr, må vi vite at vi får tak i riktig kompetanse, sa han.

Husk at ungdommenes første møte med bedrifter er det etterlatte inntrykket av en bransje
— Rektor Hildegard Johannessen

Samarbeid helt avgjørende

Vegard Lodgaard, avdelingsleder ved håndverk- og industrifag på Ringsaker VGS, fortalte stolt om lærerstaben ved skolen, som har solid bakgrunn fra yrker innen håndverk og industri. Og om hvordan de bidrar til et godt samarbeid med prøvenemder, utstyrs- og verktøyleverandører og produksjonsbedrifter.

– Automasjonsfaget for eksempel, hadde ikke vært der vi er i dag uten samarbeid med bransjen. Langmoen har et utsalg som vi får materialer fra, og bedriftene gir oss teknisk utstyr som skal skiftes ut. Da kan vi bruke våre budsjetter til annet, nytt utstyr, og det er en stor fordel for skolen.

Lodgaard fortalte om et bredt samarbeid, også på kompetansesiden. Lokale bedrifter bidrar med fagdommere på skolemesterskap og sensorer på eksamen, og skolen arrangerer en årlig bransjefrokost. I tillegg mener han at YFF (yrkesfaglig fordypning) er det viktigste faget ved yrkesutdanningen. – Her kan eleven få utplassering i bedrift allerede fra 1. trinn. Det er helt avgjørende å komme ut på arbeidsplassen og prøve seg i praksis, for å se om dette er et yrke man kan trives i, sa Lodgaard.

Samtidig ønsker han seg et enda tettere samarbeid, for eksempel rundt jenter i mannsdominerte yrker. – Vi kan ha en jente som er den flinkeste i klassen, men som likevel er den siste som får lærlingplass. Her har vi en jobb å gjøre sammen, sa han.

Samarbeid både på systemnivå og personnivå

Prosjektleder i Heartwood, Karl Einar Røste, er lærer på automasjonsfag ved Ringsaker VGS. Han tok Heartwood-gruppa med på en omvisning i skolens lokaler, for å vise frem verksted og aktiviteter.

Samtidig delte han sine synspunkter rundt viktigheten av et godt bedriftssamarbeid. – I dag er det relasjonelle mot bedriftene avhengig av meg som lærer. Vi må huske at det er tre parter i samarbeidet, det er eleven, skolen og bedriften. Og dette er en viktig balanse; samtidig som taushetsplikten overfor eleven skal ivaretas, har man et ansvar for at bedriften er informert, og at man finner rett person til rett sted. Derfor trenger vi samarbeid både på systemnivå og personnivå, sa han.

Røste tok oss med innom varme-kulde-labben (elektro), der det i disse dager foregår kurs for ansatte i bedrifter. – Det er viktig å vite at våre lærere kan tilby denne typen kompetanse, og det er også en god kompetanseheving for lærere å være instruktører på slike kurs og få tilbakemelding på hvordan hverdagen er i ulike bransjer. [Gj1] [2] 

Hva lærte vi

I løpet av besøket på Ringsaker VGS ble mange gode tanker satt i sving. Her er noen av tilbakemeldingene som vi noterte oss fra besøket og vil bli tatt med videre inn i Heartwood-diskusjonen:

  • Det var nyttig å se Byggcampen, her ønsker vår bedrift å være til stede i fremtiden

  • Samarbeid med de videregående skolene bør inn i alle arbeidspakkene i Heartwood-prosjektet

  • Vi i Fylkeskommunen sitter ofte oppe i skyen og tenker store, regionale planer. Men viktig å også se at alt det uformelle som foregår mellom skole og bedrifter er veldig viktig, tiltak som gir mening, ekte folk og ekte ting.

  • Vi har nytte av å høre at det er et mangfold av elever som skal i praksis, og at det er avgjørende at vi tar imot dem på en god måte. Vi har nå laget et kort kurs for veiledere som skal ta imot elevene i bedrift, både som utplasserte og lærlinger. Det tror jeg er viktig. (Til info så har nå YFF-faget ansatt en 45% stilling for å styrke samarbeidet i næringslivet, og i denne stillingen inngår utvikling av veilederkurs)

  • Vi har et stort potensial i å ta vare på både jenter og fremmedspråklige i yrkesfagene. Her er relasjonen lærer-bedrift helt avgjørende, og i tillegg må vi gjøre noe med miljøet for å ta imot dem. Her har vi fortsatt en vei å gå.

  • Vi må heller ikke glemme de som skal komme igjen med en bachelor- eller mastergrad, vi må sørge for å informere elevene og foreldrene om muligheten til å bygge på med fagskole eller y-vei, eller være lærlinger gjennom TAF-ordning (tekniske allmennfag) som kombinerer fagbrev og studiekompetanse. Her bør vi fange opp de forbildene som har gått denne skolegangen og er ute i en jobb de trives i. Disse personene bør universitetene få tips om, slik at de kan dra ut på de videregående skolene og snakke om mulighetene.

 

Om kompetanse-prosjektet Heartwood

For å lykkes med vekst i den skogbaserte industrien i Innlandet, er tilgangen på rett kompetanse avgjørende. Heartwood er et kompetanseprosjekt som skal utvikle modeller for verdensledende industriutdanning for skogbasert industri, i hele fylket og for bredden av kandidater til industrien.

Prosjektet har syv delmål som omfatter utvikling og oppskalering av kompetansetilbudet, i tett samarbeid mellom utdanningsinstitusjonene og næringslivet.

Prosjektet er finansiert gjennom Innlandet fylkeskommunes ordning «Næringsutvikling i Innlandet», samt med bidrag fra HKDIR og Gjøvikregionen Utvikling og går over ett år, fra våren 2023 til sommeren 2024, med mulighet for videreføring.

Prosjektpartnere er Innlandet fylkeskommune, NTNU Gjøvik, Læringsfabrikken, Ringsaker videregående skole, Vitensenteret Innlandet, Moelven Industrier ASA, Hunton Fiber AS og G3 Gausdal Treindustrier SA. Norwegian Wood Cluster har ansvar for prosjektet, og prosjektleder er Karl Einar Røste.


Prosjektleder i Heartwood, Karl Einar Røste, viste oss rundt på skoleområdet og fortalte om viktigheten av den personlige kontakten mellom lærer og bedrift. Foto Mari Blokhus Nordtun

En gang i året arrangeres byggcamp ved skolen. Der får yrkesfagene og industrien vist seg frem for ungdomsskoleelever som skal velge videregående utdanning. Foto Mari Blokhus Nordtun

Forrige
Forrige

Hvordan bygge mer klimavennlig?

Neste
Neste

Ny prosjektleder ansatt i NWC