Plastforbud skaper nye muligheter for norsk bjørk
Fra 1. juli ble engangsplast forbudt over hele Europa – også i Norge. Alternative materialer er papp, bambus og tre. Nå skal ny forskning på bjørk bidra til dette, bokstavelig talt, grønne skiftet.
Av Lars Sandved Dalen, NIBIO
Katrin Zimmer er treteknolog og forsker ved NIBIO på Ås. Sammen med bransjeorganisasjonen Norwegian Wood Cluster forsker hun på nye og bærekraftige måter å utnytte bjørka på. Foto: Andreas Treu, NIBIO
EUs omfattende forbud omfatter våre kjæreste og mest allestedsnærværende plastprodukter, slik som mange av de remediene som følger med take-away-maten vi kjøper fra kiosker, butikker og bensinstasjoner. Nå er det forbudt å servere mat og drikke med plastbestikk, plasttallerkener, plastsugerør, samt matbeholdere og drikkebegre av isopor. I tillegg er det forbudt med rørepinner, bomullspinner og ballongpinner av plast.
Dermed må du kanskje slurpe i deg din neste milkshake gjennom et rør av papp. Salat og burgere vil kanskje bli fortært med gafler av bambus og yoghurt og iskrem vil bli lepjet med skjeer av tre.
Skal redusere mengden plastavfall betydelig
Kolossale mengder engangsplast kastes hvert år som følge av våre gamle vaner. Bare i Norge er det estimert at EUs forsøk på å vende våre vonde vaner vil hindre 1900 millioner plastgjenstander, tilsvarende 300 000 tonn plastavfall, fra å havne på fyllinga, i forbrenningsovnen, eller – gud forby – i havet.
For det var nettopp alt plastsøplet på europeiske strender som ga støtet til plastforbudet, og som ifølge EU-parlamentet vil gi reduserte kostnader tilsvarende 225 milliarder kroner frem mot 2030.
Når det gjelder flasker av plast har medlemslandene forpliktet seg til å samle inn 90 prosent av dem innen 2029. Dessuten skal en tredel av flaskeplasten være gjenvinnbar.
Bjørk – rett og slett og smakløs
Det omfattende plastforbudet åpner nye muligheter for gjenvinnbare engangsprodukter av tre. Ispinnene fra Hennig-Olsen og Diplom-Is er jo ofte av tre. I tillegg er det snakk om hundrevis av millioner av skjeer og pinner som nå skal erstatte plastskjeene og plastpinnene til yoghurt og iskrem.
Et treslag som utmerker seg til slik bruk, er bjørk. Bjørkeveden er rett og slett og smakløs. I dag produseres det allerede opp mot én milliard Jordan tannstikkere på Orkla HPC sin fabrikk på Flisa i Solør. Selv om noe av råvarene stammer fra Mjøsområdet, er mesteparten importert fra Sverige og Finland – som så mye annet av videreforedlede produkter av bjørk som er til salgs i Norge.
Potensialet for økt videreforedling og verdiskaping av norsk bjørk er stort, og utgangspunktet er svært godt. For av alle skogens trær er det mest bjørk – by far – i alle fall når det gjelder antall trær. I Norge er det nemlig flere bjørketrær enn gran og furu til sammen – nær fem milliarder av dem (og da er et tre definert som over fem centimeter i diameter i brysthøyde). Selv om det i volum definitivt er mest gran (473 millioner kubikkmeter) av de i alt rundt tusen millioner kubikkmeter med trær som står i de norske skoger, så er over 200 millioner kubikkmeter hengebjørk og dunbjørk. Og når SSB rapporterer at det hvert år tas ut cirka én million kubikkmeter bjørk til fyringsved, og at rundt 300 000 kubikkmeter bjørketømmer går til treforedling i Norge og Sverige, så, ja, det er nok å ta av. Dessuten blir det stadig mer bjørk – over hele landet – ikke minst i våre nordligste fylker Nordland og Troms og Finnmark.
Stor etterspørsel etter bjørk, men utvalget er for lite
Katrin Zimmer er treteknolog og forsker ved NIBIO på Ås. Sammen med bransjeorganisasjonen Norwegian Wood Cluster forsker hun på hvordan man kan utnytte bjørka bedre.
Zimmer har blant annet gjennomført intervjuer med næringslivet og forvaltningen for å finne ut hva som blir sett på som hindre og muligheter når det gjelder økt utnyttelse av bjørka.
Hun forteller at det er lite tradisjon i Norge for utnyttelse av bjørk til annet enn vedfyring, og at det er få sagbruk som tar imot bjørketømmer. I 2020, for eksempel, gikk det rundt 1000 kubikkmeter skurtømmer av bjørk til norske sagbruk.
En av utfordringene er sorteringen av bjørk etter kvalitet.
- Vi vet hvilke egenskaper skurtømmer av bjørk har. Men vi vet rett og slett ikke hvor mye skurtømmer av bjørk som finnes i de norske skoger.
- Tilveksten av bjørk er god, og vi har brukere som har lyst til å bruke bjørk. Det er for eksempel en veldig stor etterspørsel etter bjørk blant designere og arkitekter. Men utvalget er for lite, påpeker Zimmer.
Geir Korsvold er avdelingssjef i Glommen Mjøsen Skog og engasjert i bransjenettverket Norwegian Wood Cluster. Foto: Privat
Nye muligheter for bjørk
- Bjørk er jo et fantastisk råstoff, og treslaget har mange, mange anvendelsesmuligheter – flere enn bartrærne.
Avdelingssjef Geir Korsvold i skogeierandelslaget Glommen Mjøsen Skog blir engasjert når temaet er bjørk.
- Men, det er et stort «men», og det er at det ikke er noe industri som tar imot bjørk. Det er faktisk en kjempeutfordring.
- Næringa har tradisjonelt hatt et litt konservativt syn på produkter, og det har vært lagt opp til gran og furu helt fra starten av.
Korsvold forteller at industrien i dag har veldig mange og større muligheter enn treforedlingsindustrien for bartrær hadde på 1950-tallet. Målet til nysatsningen «Norwegian Wood Cluster» er blant annet oppstart av en egen næringskjede for bjørk.
- Og det er det vi forsøker å bygge opp under i Glommen Mjøsen Skog.
En annen viktig faktor Korsvold påpeker er de voldsomme monokulturene med granskog.
- Vi vet fra andre områder i Europa at grana sliter med barkbiller og soppangrep. Skogen slutter å vokse på grunn av mangel på vanntilgang. Og resultatet er at grana råtner.
- Vi er jo på andre og tredje generasjon flateskogbruk. Har man råte i første generasjon så blir det mer råte i påfølgende generasjoner.
- Vekselsbruk tror jeg er viktig. Om man gjør det med furu eller bjørk det er ikke så nøye.
- Samtidig er det en utfordring for oss i næringa å plante bjørk i stor skala så lenge det ikke er etterspørsel.
- Det at det ikke finnes industri gir jo mange muligheter i forhold til klyngetenkning – og klyngetenkning vil kunne gi mye større verdiskaping for bruk av hele treet.
Av de vel 200 millioner kubikkmeter med bjørk som står i norske skoger i dag, går rundt 1,1 millioner kubikkmeter til ved og noen hundretusen kubikkmeter til videreforedling. Foto: Arne Steffenrem
Bjørka vokser raskt og binder mye CO2
Ifølge Korsvold har bjørka 25-30 prosent høyere tørrstoffmengde enn gran og furu. Dette betyr at bjørk også binder tilsvarende mye karbon – i form av CO2 fanget gjennom fotosyntesen. Det er bra for klimaet.
- De som utnytter bjørk til cellulose burde også betale 25 prosent mer, sier Korsvold.
Den svenske papp- og papirprodusenten BillerudKorsnäs i Grums utenfor Karlstad tar imot rundt 100 000 kubikkmeter bjørketømmer fra Glommen Mjøsen Skog hvert år.
- Mye bjørk går til ved, og mange skogeiere hogger ved. Men mange foretrekker bjørk i forhold til gran og furu. Det er mer effektivt med bjørk enn med gran. Cellulose er cellulose – det spiller ingen rolle om det er fra gran eller bjørk, sier Korsvold.
Avdelingssjefen forteller at Finland bruker bjørk til å lage klær. Med nanocellulose fra bjørk brukes viskoseteknikker til å lage ulike typer stoff.
Bjørka har fremragende tretekniske egenskaper
- Bjørk er mer bøyesterkt enn gran og furu. Treslaget tåler slag bedre, og egner seg bedre til konstruksjoner. Til limtre er det helt fantastisk! Men det er ingen som ennå har startet produksjon i Norge.
Korsvold nevner helseprodukter og leker.
- Ting som du skal ta i – til det er bjørk helt utmerket. Du får ikke flis i fingeren, for eksempel! Og ikke minst til å erstatte engangsbestikk som du skal ha i munnen.
- Det er jo mulig å skrelle bjørka, å sette treet i en dreiebenk og skrelle av for eksempel to millimeter. Bjørka er jo helt fabelaktig til å skrelle, for den blir jo helt glatt.
- Nå skal jo plast erstattes, og da egner bjørka seg veldig bra.
- Og om du får ut slike to-millimeterflak kan du forme engangsbestikk. Du kan jo få veldig mye engangsbestikk av bjørk.
- Og den knekker jo ikke så lett. Furu og gran er ikke så behagelig å ha i munnen. Bjørk derimot er kanskje det hardeste treslaget som egner seg til dette.
Korsvold påpeker at det benyttes mye bambus fra Kina til engangsprodukter, men at dette jo ikke hverken er kortreist eller bærekraftig.
- Vi tror det er mange i næringsmiddelindustrien som ønsker å benytte kortreist bjørk – for flere bedrifter blir oppmerksom på dette med bærekraft.
- Planene fremover er å prate med gründere og motivere dem til å satse. Gjennom Norwegian Wood Cluster har vi mange initiativ på gang, sier Korsvold.
En av dem ledes av Helge Hvoslef på Ringsaker i Innlandet.
Helge Hvoslef er prosjektleder for Norwegian Wood Clusters satsing på bjørk. Foto: Privat
Råtegran vs. hengebjørk
- Fabrikken på Flisa lager én milliard tannstikkere i året! Og de laget flere tannstikkere i år enn de laget i fjor. Fordi plastikk er på vei ut, tre er på vei inn!
Det er en tydelig engasjert Helge Hvoslef som i en video på Facebook-siden til Ringsaker Skogeierforening demonstrerer bjørkevedens fortreffelige egenskaper.
Hvoslef er utdannet skogbruker, har arbeidet for Norad og Fredskorpset, og i 27 år takserte han skog over hele landet for NIBIOs Landskogstakseringen. I dag driver Hvoslef økologisk solbærproduksjon ved Mjøsa, nærmere bestemt på gården Alhaug på Nes i Ringsaker kommune. Samtidig er han prosjektleder for bjørkesatsningen i regi av Norwegian Wood Cluster.
Hvoslef holder til i et høyproduktivt område med mye kalk og høy pH, noe som gjør at grana sliter med granrotkjuke.
- Hvorfor produsere råtegran på våre mest produktive skogsarealer når det er mulig å dyrke fram høykvalitets hengebjørk?
– Det er et paradoks. Du ser at du sitter på veldig gode produksjonsevner og så bruker du den til å produsere råtten gran. Og rotstokken er spist opp og verdien er borte. Og så hogger du den og så planter du nok en gang gran!
- Og da gjør du en feil igjen. For da ligger soppsporene og venter, og da har du nok en infeksjon og enda større råtefrekvens.
- La oss heller prøve å bruke jorda til det den er best til. Når produksjonsforholdene er gode er ikke nødvendigvis furu førstevalget, for furu vokser best på litt magrere jord.
- Furu som får vokse under veldig gode forhold vokser som bare det, men du får en lavere kvalitet. Furua vokser seg svak og løs i veden – den får sleng.
Hvoslef forklarer at vi er på Norges beste område for hengebjørk. Og at Betula pendula er i stand til å vokse fort og likevel beholde densiteten.
- Hengebjørk tåler en årringbredde på 4-5 millimeter uten å miste styrke. Og den er ikke mottagelig for granas rotkjuke.
- Du kan lage et galopperende omløp på 40-45 år. Og om du tynner så har du et modent hengebjørkbestand i løpet av samme periode.
- Det blir ofte bra kvalitet, for bjørka tåler å vokse raskt. Samtidig har du sultet ut granrotkjuka og du er klar for et nytt omløp med gran.
Skogeierne i Ringsaker Skogeierlag har allerede begynt å levere høykvalitets bjørk til industrien. I 2020 var prisen for bjørk til sagbruk over sekshundre kroner. Men det ble bare solgt to tusen kubikkmeter, ifølge SSB.
- Vi selger bjørk til tannstikkere for 800-1000 kroner per kubikkmeter, sier Hvoslef.
Kjemisk videreforedling fra bjørk
Men noe er på gang. Det spirer i bjørkeskogen. Skogfrøverkets skogplanteskole på Biri, litt sør for Lillehammer, hadde i år tretti tusen bjørkeplanter til salgs. I 2022 er planen å selge ett hundre tusen.
- Vi jobber nå mer systematisk mot markeder og ser at bjørk kan selges som mye annet enn ved. Og vi har mer og mer kunnskap om bjørkas styrkeegenskaper, sier Hvoslef.
- Forskerne ved Treteknisk (Norsk Treteknisk Institutt, et bransjeforsknings-institutt for treindustrien i Norge) vet at bjørk er lett og godt å lime inn mot gran. Og det at bjørk er 40 prosent sterkere enn gran gir en helt annen styrke til bjelkene.
Hvoslef nevner også all den bjørka som ikke er sagtømmer, men som likevel kan bli til verdifulle produkter, med spesielle egenskaper – for eksempel som utgangspunkt for viktige kjemiske produkter. Et eksempel er betulin.
- I den hvite neveren er det mye betulin – et triterpenoid. Og da mener vi store mengder. Så mye som 20-40 prosent av tørrvekten er betulin!
Betulin benyttes allerede i kosmetiske produkter og som kostholdstilskudd. Og potensialet for bruk innen medisin og til dyrefôr er stort. Det foregår dessuten forskning på bruk av betulin i kreftbehandling.
Engangsbestikk er bare starten
Av de vel 200 millioner kubikkmeter med bjørk som står i norske skoger i dag, går rundt 1,1 millioner kubikkmeter til ved og noen hundretusen kubikkmeter til videreforedling (for det meste til Sverige).
Dette har skognæringen, forskere og forvaltningen tenkt å gjøre noe med. Anført av Norwegian Wood Cluster – en ansamling bedrifter, organisasjoner og forskningsinstitusjoner – skal bjørkas unike egenskaper igjen høstes i form av verdifulle produkter.
For engangsbestikk er kun én av mange muligheter for den allsidige bjørka.
TANNSTIKKERE PÅ FLISA
Orkla industriers fabrikk på Flisa produserer Jordan tannstikkere både for det norske marked og for eksport. Fabrikken er den eneste av sitt slag i Norge, og sannsynligvis verdens største produsent av tannstikkere laget i tre.
Råstoffet er nordisk bjørk som leveres som råplank. I alt mottar fabrikken nærmere 1 200 fastkubikkmeter (fm3) trevirke i året. Dette skjæres i blokker som kuttes og freses til vel én milliard tannstikkere som så pakkes i en rekke forskjellige pakningsvarianter. Maskiner og utstyr er unikt og designet ved fabrikkens egen tekniske avdeling.
Orkla-fabrikken på Flisa produserer én milliard tannstikkere i året.
I 2016 startet fabrikken også produksjon av Jif engangsvåtmopper, og fra januar 2018 ble også Lypsyl produsert på Flisa. Fabrikken, som ble etablert i 1969, sysselsetter 42 personer.
Trevirket som brukes i tannstikkene er FSC sertifisert (Forest Stewardshop Council, FSC-STD-40-004). Det innebærer at tømmeret kommer fra områder der det tas miljøhensyn både før, under og etter hogsten.
Alt avfall etter produksjon av tannstikkerne blir benyttet til å produsere energi til tørking av bjørken og oppvarming av fabrikken.
Kilde: www.orkla.no