NWC på rett vei
Etter å ha hørt Walter Qvam, mangeårig industritopp og styreleder, beskrive kjernepunkter for en vellykket klynge, var det flott å kunne konstatere at Norwegian Wood Cluster tikker av på vesentlige områder. – Vi er en klynge i god utvikling, men det er viktig å dra veksler på erfaringer fra andre som har lykkes godt, sier NWCs styreleder Jan Tore Meren.
Én gang i året inviterer Norwegian Wood Cluster til toppledersamling for klyngens medlemmer. I år var samlingen lagt til Losby Gods. Programmet var interessant, oppslutningen var høy og pausene ble flittig brukt til mingling – akkurat slik klyngen ønsker.
Tips til klyngeutviklingen
- Det er ingen sak å lage en klynge, men det er vanskelig å bli en god klynge, sa Walter Qvam, mangeårig industritopp og styreleder. Selv har han bl.a. jobbet med en av verdens mest komplette klynger, den norske maritime klyngen. Denne klyngen har hatt med alt fra utstyrsleverandører, meglere, redere og forsikring til gründere.
- Det er lettere å komme på nye ideer enn å legge bort gamle. Mønstre må brytes. Mål må settes. Ressurser må brukes. I klyngen bør man ha komplementerende egenskaper og legge vekt på god kunnskapsspredning. Man må ha en felles forståelse av innovasjonsbehovene og -mulighetene. Dessuten må man ha et fagnettverk på tvers av klyngen og ha tett dialog med forskningsinstitutter, nasjonalt og i EU, sa Qvam.
- Det er viktig å huske at klynger er ferskvare, man blir aldri ferdig. Klyngen er en organisme som må evalueres fra tid til annen. Jeg anbefaler sterkt at klyngen bygger tverrgående fagnettverk. Dette er veldig viktig og givende, for fagfolkene i bedriftene må bli kjent. Klyngen bør ha egne initiativ på områdene bærekraft, digitalisering, automasjon og datasamarbeid. Dessuten bør klyngen forsøke å måle hva man har fått til av innovasjon og reduserte transaksjonskostnader, sa Qvam.
- Det er godt å se at Norwegian Wood Cluster har tenkt rett bl.a. når vi har etablert fem faggrupper. De jobber tverrgående og består av representanter for både bedrifter og akademia. Vi har også tatt initiativ på flere av områdene som Walter Qvam har trukket fram, sa styreleder Jan Tore Meren i NWC.
SFIen har løftet SINTEF Manufacturing
Sjefsforsker og senterleder Sverre Gulbrandsen-Dahl fortalte om reisen til SINTEF Manufacturing de siste ti årene.
– På Raufoss så vi for oss at vi skulle bli en dynamisk klynge i løpet av fem år. Det tok imidlertid 20 år før vi kom dit. I 2014 ble SINTEF Manufacturing vertskap for en SFI (Senter for Forskningsdrevet Innovasjon). Det har gitt oss et løft. Visjonen er å vise at bærekraftig og avansert produksjon er mulig i høykostland. Ingen av eierbedriftene har en egen forskningsavdeling på Manufacturing i Norge, så bedriftene bidrar med midler og egeninnsats inn i SFI-en, sa Sverre Gulbrandsen-Dahl.
En tsunami av EU-regler
Det skjer mye i EU som berører skog- og trenæringen. Næringspolitisk sjef Magnus Berg, Skogsindustrierna, var invitert til å oppdatere om EUs klima- og miljøregelverk og aktuelle EU-prosesser som påvirker verdikjeden skog-tre.
- I denne mandatperioden har skogspørsmålene virkelig slått inn i Brussel. EU har muligheten for å fatte mange lover på områdene klima, miljø og handel, men har formelt ingen rett til å fastsette lovet på skogområdet. I praksis er imidlertid ikke dette hele bildet. Klimabeslutninger påvirker jo likefullt skogen og skognæringen, og det erfarer vi til gangs. Vi erfarer for eksempel at EU-Kommisjonen fokuserer mer fokus på biologisk mangfold enn på den positive klimaeffekten av å bygge i tre, sa Magnus Berg.
Han minnet om at når beslutningsprosessen er avsluttet i EU, skal nye lover og regler implementeres i det enkelte land.
- Da hender det dessverre at tolkningene i Sverige går i en enda verre retning enn Brussel la opp til, sett med skognæringens øyne, sa Berg.