Oppfølging av den globale naturavtalen

– Hadde denne illustrasjonen vært laget nå, ville den nyeste bølgen handlet om krig, sa Vandvik. FOTO: Berit Sanness

– Skal vi møte klimautfordringene, må selvsagt de fossile utslippene ned. Den største effekten får vi ved å utnytte mer solenergi. Det nest viktigste vi kan gjøre for klimaet er å ta vare på mer av den naturen vil har, sa professor Vigdis Vandvik, UiB, til eiermøtet i NWC.

Professor Vigdis Vandvik, Universitetet i Bergen, sitter bl.a. i FNs Naturpanel og var medlem av Naturrisikoutvalget som nylig avga sin innstilling. Hun var invitert til eiermøtet i NWC 17. april for å gi deltakerne bedre innsikt i naturavtalen og konsekvensene for skog- og trenæringen.

Professor Vigdis Vandvik, Universitetet i Bergen, holdt et engasjert foredrag om naturavtalen. FOTO: Berit Sanness

Vi skal ikke slutte å drive skogbruk

Vigdis Vanvik anbefalte næringen å være litt i forkant og ta ned konfliktnivået. Hun hadde følgende budskap om bærekraftig skogbruk:

- Vi må ha et evighetsperspektiv og ikke forbruke grunnlaget. Vi skal ikke slutte å drive skogbruk, men må se på hele næringskjeden, redusere svinn og lage produkter som varer lenger. Fotavtrykket i skogen må senkes, og ressursene må tas ut på en måte som skader økosystemet mindre. Alt løses ikke gjennom vern, sa en engasjert professor Vigdis Vandvik til en lydhør forsamling.

Solenergi og natur

– Vi har en global klimakrise, men den kunne også vært mye verre, og vi har et større handlingsrom enn vi utnytter. Den største effekten får vi ved å utnytte mer solenergi. Det nest viktigste vi kan gjøre for klimaet er å ta vare på mer av den naturen vil har. Klimakrisen forsterker naturkrisen, sa Vandvik.

Naturavtalen

FNs Naturpanel har lagt mye av grunnlaget for den globale naturavtalen som ble vedtatt i Montreal i des 2022. Naturavtalen har som mål å stoppe og reversere tapet av natur og økosystemer.

– Naturpanelet sammenstiller kunnskap. Det er en viktig arena for å vise hva vi er enige om. I alt 24 fra Naturpanelet var til stede i Montreal under forhandlingene. Fra næringslivet deltok 10 000, sa Vandvik. Hun mente naturen er Norges miljøpolitiske akilleshæl.

– Arealbruksendring er den største trusselen mot norske arter, norsk natur, sa Vandvik.

Stort karbonlager

Norsk natur lagrer nesten tre ganger så mye karbon som verdens-gjennomsnittet pga. veldig stor lagring under bakken.

– CO2-molekyl som bindes i en tropisk skog, varer ca. 14 år. Hos oss ligger vi på 60. Det betyr at vårt karbon holdes mye lenger i økosystemene, sa Vandvik.

– For Norge betyr naturavtalen at vi må økonomisere mer med naturen og prioritere behov, vi må gå fra et lineært til et sirkulært ressurs-syn, og vi må tenke litt mindre økonomisk vinning her og nå. Vi må få inn litt mer langsiktighet for å bidra til et system som skal fungere inn i fremtiden, sa Vandvik.

Under kyndig ledelse av kommunikasjonsdirektør Magne Vikøren, Moelven Industrier, (t.h.) ble det en fin dialog mellom f.v. bærekraftsjef Hege Voll Midtgaard, Bergene Holm, adm.dir. Tarje Braaten, Dynea, næringspolitisk sjef Yngve Holth, Glommen Mjøsen Skog, og professor Vigdis Vandvik, Universitetet i Bergen. FOTO: Berit Sanness

Dialog

Kommunikasjonsdirektør Magne Vikøren i Moelven Industrier ledet den etterfølgende dialog mellom professor Vigdis Vandvik og representanter for skog- og trenæringen på fortreffelig vis.

– De siste årene har det blitt mye mer fokus på vår verdikjede; flatehogst, levetid, dokumentasjon, klimadeklarasjoner, transportutslipp. Fordi vi lever av et naturprodukt, vil fokus være på oss fremover. Skogbruket må være bærekraftig. Hva innebærer det for oss, spurte Vikøren.

God stemning mellom professor Vigdis Vandvik, UiB, og kommunikasjonsdirektør Magne Vikøren, Moelven Industrier. FOTO: Mari Blokhus Nordtun

– Det er betydelige endringer i det skogbruket vi driver nå sammenliknet med for 30 år siden, så jeg vi si vi viser stor endringsvilje i skogbruket. Utfordringen for samfunnsdebatten vi har i dag, er at man drar frem noe som skjedde på 60-tallet. Problemet for vår næring er at det tar 30 år før du ser resultatet av gjennomførte endinger. Tidsperspektivet er også et problem med hensyn til bokføringssystemene for karbonregnskap, sa næringspolitisk sjef Yngve Holth i Glommen Mjøsen Skog.

– Jeg mener det er veldig mye bra på gang og at vi har løftekraften til å få til innovasjonsløpet. Her ser jeg NWC som en fin måte å forene krefter, så jeg er fremtidsoptimist. Vi må jobbe mer sammen, engasjere oss sterkere i standardisering, gjøre det lettere å bruke tre, få ned svinn i hele verdikjeden og øke andelen lang-levede produkter, sa adm.dir. Tarje Braaten, Dynea.

– Det er mange muligheter og utfordringer, men vi trenger å løfte oss videre på dokumentasjon. Vi må ta inn over oss naturdelen. For eksempel hvordan bruke materialene om igjen. Skal vi få til dette, må vi planlegge riktig fra start. Og så er det et spørsmål om hvem som tar regningen ved mer sirkularitet. Massivtre løser for øvrig ikke alt, vi må bruke riktige konstruksjoner på rett sted. Da vet vi at bygget kan vare mye lenger enn 80-90 år, sa bærekraftsjef Hege Voll Midtgaard, Bergene Holm.

– Hva skal så denne verdikjeden gjøre mer av, og hva skal vi gjøre mindre av fremover, sa Magne Vikøren og fikk en kort oppsummering fra Vigdis Vandvik.

– Hvis dere kan klare å være litt i forkant, gå mer i samarbeid og gi litt i samfunnsdebatten mot natursiden, så tror jeg det er mye å tjene på det. Hvis man tar ned konfliktnivået, vil både næringen og naturen ha mye å tjene på det, avsluttet Vandvik.

Klare til dialog om konsekvensene av naturavtalen f.v. bærekraftsjef Hege Voll Midtgaard, Bergene Holm, adm.dir. Tarje Braaten, Dynea, og næringspolitisk sjef Yngve Holth, Glommen Mjøsen Skog. FOTO: Mari Blokhus Nordtun