Fra stål til tre på Gardermoen

Arkitektdirektør, partner og grunnlegger Ole Wiig, NSW Arkitektur, var sentral premissleverandør for det første byggetrinnet til terminalbygg på Gardermoen. FOTO: Berit Sanness

Det er 25 år siden det ikoniske terminalbygget på Gardermoen ble åpnet. På et interessant seminar i regi av Den nasjonale konferansen for trearkitektur og NSW Arkitektur i Oslo den 5. desember fikk vi historien bak hvorfor Gardermoens terminalbygning ble bygd i tre.

NSW Arkitektur og Den nasjonale konferansen for trearkitektur inviterte den 5. desember til ettermiddagsseminar i lokalene til NSW Arkitektur i Oslo. Temaet for kvelden var Terminalbygget på Gardermoen, som ble åpnet i 1998.

Terminalbygget beskrives som et av de mest ikoniske byggene i moderne norsk arkitekturhistorie. Etter 25 år er det mulig å lette litt på sløret. Spørsmålene på seminaret var: Hvorfor ble terminalens takkonstruksjon bygd i tre og ikke stål? Hvilke ringvirkninger har dette bygget hatt for norsk arkitektur og norsk industri?

Fra Hurum til Gardermoen

NSW Arkitektur var med på å tegne den nye flyplassterminalen, som viser nyskapende bruk av norske materialer. På seminaret fortalte partner og grunnlegger av NSW Arkitektur om prosessen med å utvikle et av Norges største landbaserte utbyggingsprosjekter. Terminalbygget skulle være preget av norsk og nordisk ro, og av «stillfarende monumentalitet».

Arkitektteamet som vant konkurransen, besto av Niels Torp Arkitekter, Skaarup og Jespersen Arkitekter og Narud Stokke Wiig Arkitektur (NSW). De vant med et klart konsept:

· Norsk naturstein på gulvet i ankomsthallen, som skulle minne om det norske grunnfjellet.

· Treverk i avgangsarealer, inspirert av skogene omkring.

· Stål i takkonstruksjonen, for å gi et lett og strebende uttrykk, med lys duk over som løftet seg mot himmelen.

De tre arkitektkontorene bak vinnerutkastet ble organisert gjennom Aviaplan AS for å fortsette arbeidet med det nye terminalbygget.

Fra stål til tre

Ole Wiig, grunnleggeren av Narud Stokke Wiig Arkitektur (NSW), var tidlig på 90-tallet president i Norske Arkitekters Landsforbund. Han var en sentral premissleverandør for det første byggetrinnet til terminalbygg på Gardermoen.

- Da terminalen ble flyttet fra Hurum til Gardermoen, fortsatte arkitektteamet Aviaplan AS med konseptet vi hadde utviklet. Stortinget besluttet imidlertid at takkonstruksjonene skulle bygges i tre, så der ble det en endring, fortalte Wiig. Han minnet om at det var en enstemmig transportkomité på Stortinget som beslutte at takkonstruksjonene skulle bygges i tre, med Sissel Rønbeck som saksordfører.

Ole Wiig fortalte hvordan man løste de arkitektoniske utfordringene og sørget for at trematerialene er synlig mange steder i terminalbygget på Gardermoen. FOTO: Berit Sanness

Åge Holmestad fortalte at snøballen begynte å rulle etter at Moelven Limtre fant teknisk løsning for et spenn på 96 m på limtrebuer i Vikingskipet. Terminalen på Gardermoen ble en ny milepæl. FOTO: Berit Sanness

- Vi opplevde et politisk engasjement for å styrke bruken av norske materialer og å øke bruken av tre i terminalbygget. Daværende kulturminister Åse Kleveland, vår første og eneste «arkitekturminister», engasjerte seg sterkt i dette. Også samferdselsminister Kjell Opseth var en pådriver. Resten av regjeringen stilte seg bak, og det endelige resultatet ble både Fauskemarmor og Otta skifer i gulv, og tre i både takkonstruksjoner, på gulv og en rekke andre steder, sa Wiig.

Innovasjonsløft med Vikingskipet

Moelven Limtre ble valgt til å levere trekonstruksjonene på Gardemoen. På seminaret ga Åge Holmestad et historisk tilbakeblikk på det innovasjonsarbeidet som hadde skjedd i Moelven Limtre og som gjorde at bedriften kunne levere løsninger til terminalbygget på Gardermoen.

Åge Holmestad er tidligere teknisk sjef og daglig leder i Moelven Limtre, og hadde en nøkkelrolle under Moelven Limtres innovasjonsarbeid for å bygge Vikingskipet på Hamar til OL i 1994. Der laget man limtrebuer med spenn på hele 96 m.

Åge Holmestad fortalte at terminalen krevde kortere spenn for limtrekonstruksjonene enn Vikingskipet – kun 54 m. FOTO: Berit Sanness

- Det var Vikingskipet som ble det skikkelige gjennombruddet for Moelvens avanserte limtreløsninger. I den prosessen skjedde det mye innovasjon, og vi løftet oss som bedrift. Etter Vikingskipet gikk vi på mange måter fra innovasjon til utvikling, sa Holmestad.

- Slik sett ble Moelvens oppdrag på Gardermoen teknisk relativt enkelt, for vi kunne bygge på kompetansen fra OL-anlegg. De nye store utfordringene var knyttet til design, utforming og overflater. Terminalbygget er et eksempel på at arkitektene er våre beste venner. Arkitektene er jo mye tidligere ute med å ta opp nye ting enn ingeniørene. Sammen med arkitektene vi fant løsningene også på design, utforming og overflater, så det var et spennende bygg å jobbe med, sier Holmestad.

I dag er Lise Rystad (t.h.) seniorarkitekt og daglig leder i NSW Arkitektur. Under arbeidet med terminalbygget var hun juniorarkitekten, som tegnet og jobbet med trebjelkene og trebruken i bygget. I bakgrunnen f.v.: Åge Holmstad, Moelven Limtre, Ole Wiig, NSW Arkitektur, og Aasmund Bunkholt, TreFokus. FOTO: Berit Sanness

Han fortalte at etter terminalbygget på Gardermoen fikk Moelven Limtre økt etterspørsel etter trebruer med langt spenn. Ettersom bedriften også kunne levere idrettshaller med lange spenn, ble det også etterspørsel etter.

- Det åpnet seg derved helt nye markeder for oss, takket være kompetansen vi fikk gjennom å bygge Vikingskipet og deretter levere trekonstruksjonene med nytt design til terminalbygget på Gardermoen, sa Holmestad.

Kompetansen som ble opparbeidet fra Vikingskipet og trebruer gjorde at Moelven Limtre bl.a. kunne levere løsninger til Treet i Bergen og deretter Mjøstårnet, verdens høyeste trebygg…

Vekt på kvalitet

Seniorarkitekt Kjell Dybedal, NSW Arkitektur, (t.v.) jobbet med å detaljprosjektere ankomst- og avgangshallen. Her i samtale med møteleder Knut Werner Lindeberg Alsén, som leder den Nasjonale konferansen for trearkitektur. FOTO: Berit Sanness

Da terminalbygget på Gardemoen åpnet høsten 1998 kunne man konstatere at det hadde blitt et lekkert bygg med flott bruk av tre og norsk naturstein i store deler av terminalbygget.

- Vi var opptatt av å skape et enkelt visuelt uttrykk. Passasjerene skulle roes ned når de kom inn i bygget. Hele veien skulle det legges vekt på kvalitet og robusthet. Det betydde at vi måtte ha gode materialer som tåler høy slitasje. Vi skulle også ha et konsept som gjorde at menneskene i bygget skulle ha så få retningsendringer som mulig, sa Lise Rystad ved NSW Arkitektur, som jobbet med trebjelkene og trebruken i terminalbygget på Gardermoen.

Radarparet bak Den nasjonale konferansen for trearkitektur, f.v. Aasmund Bunkholt, TreFokus, og Knut Werner Lindeberg Alsén. FOTO; Berit Sanness

- I 1998 ble terminalbygget bygd som en flyplass, så da ble dette godt ivaretatt. Nye byggetrinn bærer i større grad preg av at det er både en flyplass og et «kjøpesenter», sa Rystad.

Den nasjonale konferansen for trearkitektur

Norwegian Wood Cluster er en av samarbeidspartnerne til Den nasjonale konferansen for trearkitektur, som holdt sin første konferanse for ti år siden. Neste heldagskonferanse holdes i Oslo 4. april 2024.

Les mer om Trearkitektur her: https://www.trearkitektur.no/

Se video: VIDEO: Ikonisk norsk trearkitektur: Oslo lufthavn (youtube.com)