Lærerikt om bærekraftig finans og grønne lån
Den 19. mars var representanter for finansbransjen invitert til Mjøstårnet for å orientere om regelverk og produkter innenfor bærekraftig finans. Seminaret var del av prosjekt «Finans og bærekraft» som inngår i Grønn Plattform-prosjektet «SirkTRE».
Målet med seminaret var å gi innsikt i hvordan EU-taksonomien påvirker finansbransjen og spesielt hvilke produkter bankene kan tilby innenfor grønne lån.
- Overblikket fra Finans Norge ga den rette plattformen før Kommunalbanken, DNB Bank, SpareBank1 Østlandet og Innovasjon Norge bidro med sine innlegg. Bankenes innlegg supplerte hverandre godt, så jeg synes vi fikk fram mye interessant innsikt gjennom seminaret, sier klyngeleder Berit Sanness i Norwegian Wood Cluster.
- I tillegg til at innlederne leverte veldig interessante presentasjoner ble det også god dialog med deltakerne. Tilbakemeldingen var dessuten at bankenes representanter syntes det var nyttig å bli oppdatert på øvrige bankers arbeid med taksonomien og grønne lån, så det er vi fornøyd med, sier Sanness.
Det store overblikket
Det er helt nødvendig for skog- og trenæringen å følge godt med på det som skjer på området bærekraftig finans. Det var derfor gull verdt at Kristian Ruth, direktør for bærekraft i Finans Norge, hadde tatt turen til Mjøstårnet for å gi status for bærekraftig finans og analysere hvor vi er på vei.
Direktør Kristian Ruth tegnet et meget godt oversiktsbilde over situasjonen i EU i dag og snakket om forventninger i tiden som kommer. Lovkravene fører til betydelig økning i rapporteringskrav og treffer selskapene på ulikt tidspunkt avhengig av størrelsen.
– Selv om det er mye å sette seg inn i, så er målet at EU-taksonomien skal gi oss en forenkling. Etter hvert som flere virksomheter må levere bærekraftsrapporter, vil vi ha et grunnlag for å sammenlikne foretakene. Taksonomien vil sette tydelige grenser for hva som er bærekraftig og hva som ikke er det. På denne måten kan rammeverket i EU-taksonomien gjøre det mulig å lede foretakene i riktig retning, forklarte Ruth.
De kommende årene skal mye bærekraftinformasjon rapporteres for første gang og markedets respons blir avgjørende.
- Vårt råd er at det allerede nå er lurt å forberede seg på rapporteringskravene som kommer vedrørende bærekraftig finans, sa Kristian Ruth.
Kristian Ruth, direktør for bærekraft i Finans Norge, ga en meget verdifull oversikt over feltet bærekraftig finans.
Grønt i Kommunalbanken fra 2010
Kommunalbanken er den største långiveren til kommunesektoren og tilbyr grønne lån til investeringer med en tydelig klima- og miljøambisjon. Taksonomien sette rammer for dagens arbeid med grønne lån.
- Det er ikke helt nytt for Kommunalbanken å tenke grønne lån. Allerede i 2010 ga banken de første grønne lånetilbudene. I 2016 var det første kriteriesettet på plass, og kriteriene er under stadig utvikling, sa Fredrik Veggeland, som er rådgiver klima og grønn finans i Kommunalbanken.
- Kommunalbanken ønsker å være en pådriver. Vi var tidlig ute med grønne lån, og vi har også satt i gang forberedelser til taksonomilån Gjennom en pilot i Sandefjord gjør vi nyttige erfaringer med hvordan taksonomien kan implementeres i praksis, I løpet av 2024 håper vi å få opp fem nye prosjekter som kan inngå i en portefølje av taksonomiprosjekter, sa Venil Sælebakke, som er rådgiver klima og grønn finans i Kommunalbanken.
Venil Sælebakke og Fredrik Veggeland, rådgivere klima og grønn finans, fortalte at Kommunalbanken har vært en pådriver for grønne lån helt siden 2010. Foto MBN
Bankenes tilbud om grønne lån mm
DNB Bank og SpareBank1 Østlandet fortalte om sin tilrettelegging for grønne/bærekraftig obligasjoner og grønne lån til bedriftene.
DNB Bank fortalte at bærekraftsrelaterte lån er benyttet av flere globale selskaper innenfor skogbruk/skogindustri med lån i banken.
- Kriteriene for grønne lån for skog- og trenæringen inkluderer bl.a. 30% redusert energiforbruk og at råstoffet er sertifisert. For bærekraftsrelaterte lån er følgende KPI-er (Key Performance Indicators) aktuelle; klimagassutslipp, energieffektivitet, forurensning, avfall, biologisk mangfold, ressursbruk, sirkulær økonomi samt helse og sikkerhet, sa Marina Bhatti Surita og Mari Gulsvik Næss, senior bærekraftrådgivere i DNB Bank.
Marina Bhatti Surita og Mari Gulsvik Næss, senior bærekraftrådgivere, hadde mye å fortelle om grønne obligasjoner, grønne lån og bærekraftslån i DNB Bank. Foto MBN
Jord- og skogbruk utgjør 12% av bedriftsmarkedsporteføljen til SpareBank1 Østlandet. Bærekraft har vært på dagsorden i bankens drift siden 2008.
- Banken har fått svært gode tilbakemeldinger på samfunnsansvar og rapportering. Vi mener derfor at vi har inntatt en troverdig lederposisjon på bærekraftig bankvirksomhet, sa Stine Bendigtsen, seniorrådgiver bærekraft i SpareBank1 Østlandet.
- En av utfordringene med taksonomien er at den forholder seg til et karbonregnskap på 30 år, mens den typiske omløpstiden i Norge er på 80-90 år, sa Simen Borgen Messelt, rådgiver bærekraft, SpareBank1 Østlandet.
Simen Borgen Messelt, rådgiver bærekraft, og Stine Bendigtsen, seniorrådgiver bærekraft, fortalte om SpareBank1 Østlandet sitt tilbud innenfor grønn finans. Foto MBN
Aktuelle finansielle virkemidler fra Innovasjon Norge
Også Innovasjon Norge rår over finansielle virkemidler som kan ha interesse ved grønn finansiering.
- For vår grønne finansieringsordning bruker vi EUs taksonomi som rammeverk for å definere om et prosjekt er bærekraftig. Miljøteknologiordningen vår kan være av interesse. Dessuten støtter vi prosjekter innen sirkulærøkonomi, sa Christina Seegaard, avdelingsleder finans, Innovasjon Norge.
Grønt Vekstlån retter seg mot bedrifter som ønsker å investere i klimavennlige løsninger.
- Lånet kan brukes til å etablere produksjon av løsninger som reduserer klimagassutslipp. Hewr er det aktuelt med samfinansiering med bank, sa Seegaard.
Christina Seegaard, avdelingsleder finans, minnet om hvilke virkemidler Innovasjon Norge rår over. Foto MBN.
Del av prosjekt «Finans og bærekraft»
Seminaret om grønne lån inngår som del av prosjekt «Finans og Bærekraft», som Norwegian Wood Cluster for tiden gjennomfører. Prosjekt «Finans og bærekraft» inngår i det omfattende Grønn Plattform-prosjektet «SirkTRE», som støttes av Innovasjon Norge, Norges Forskningsråd og SIVA. Les mer om «SirkTRE» her: www.sirktre.no
Hovedmålet til prosjekt «Finans og bærekraft» er å skape økt innsikt i pågående arbeid innenfor finans og bærekraft med relevans for skog- og trenæringen, både for å møte dokumentasjonskrav og for å utnytte mulighetsrom. Det gjelder særlig konsekvensene av EUs taksonomi. Behovet for bærekraftrapportering er sentralt. Ombruk, materialgjenvinning og resirkulering er blant de mange emnene bedriften må ta stilling til ved utarbeiding av egen bærekraftrapport.