Fortsetter reisen med klimavennlige bygg
I månedsskiftet januar-februar har prosjekt Klimavennlige bygg Innlandet arrangert frokostseminar i Kongsvinger og Gjøvik, samt webinar om vekting av klima i offentlige anskaffelser. God deltakelse og stort engasjement lover godt for fremtiden.
9.2.2024 MBN
Først ut var webinar om vekting av klima i offentlige anskaffelser 30.januar. Her deltok 32 personer med bakgrunn fra kommuner, rådgivningsfirmaer og entreprenørselskap. Eivind Selvig ga en innføring i det nye kravet om at klima skal vektes med minimum 30 prosent i offentlige anbud.
Hvordan skal kravet praktiseres, og hva innebærer de nye kravene for byggesektoren? Det offentlige kjøper varer for rundt 740 milliarder kroner i året (SSB 2023), og klimafotavtrykket av disse anskaffelsene er ca. 10,3 millioner tonn CO2 (Menon, 2023). Eivind viste ulike eksempler på hvordan det krav og vekting kan utformes, samt en kort presentasjon av DFØs veileder. Opptak av webinaret kan du se her.
Kongsvinger: Klimavennlige bygg som viser vei
Den 31. januar møttes 19 personer til frokostseminar på Sentrum VGS i Kongsvinger. Edward Aas, bærekraftsansvarlig i ØM Fjeld, presenterte blant annet BREEAM Outstanding prosjektet The Plus og fire ulike kontraktsformer som selskapet har jobbet med i prosesser med klimavennlige bygg. ØM Fjeld sin egen konklusjon var at kontraktsformen settes ut ifra de kriterier og krav som bestemmes av utbygger, og at samarbeidsvilje og tillit er helt avgjørende for å oppnå klimavennlig bygg.
I debattpanelet stilte Ole Gunnar Holen fra Sør-Odal kommune, Anders Hauger fra Arkitektlaget og Asgeir Kvam fra Sweco. Sammen med fremmøtte entreprenører, arkitekter og rådgivere ble det blant annet diskusjon og utveksling rundt temaet ombruk. I dag er det ikke tydelig om hvordan man kan best sammenligne kostnader mellom å bygge nytt og rehabilitere. Dette bør vi bli flinkere på, og vi trenger noen veiledere til arbeidet.
Det fremkom en rekke ønsker fra møtet; om rehabilitering, entrepriseformer, klimagassberegninger og klimaplanlegging i mindre byggeprosjekter. Deltakerne ga tydelig uttrykk for at de ønsket seg en lokal møteplass for å diskutere og videreutvikle disse temaene og ideene.
Gjøvik: Bærekraft i byggeprosjekter
22 personer møttes til frokost hos NT6 i Gjøvik den 7. februar for å høre Tema Eiendom presentere sitt arbeid med bærekraft. Selskapet eier 370.000 kvm næringsbygg, hovedsakelig i Innlandet, og forvalter eksisterende bygg i tillegg til å bygge ut nye. Ingrid Lotterud er bærekraftsansvarlig med fire måneders fartstid i Tema Eiendom, men er allerede godt i gang med arbeidet i å implementere selskapets bærekraftstrategi. – Vi har brukt mye tid på å kartlegge og å se på hvordan vi kan jobbe smartere og skape mer med mindre ressurser. Målet er at vår bærekraftsstrategi skal være på plass i første kvartal i år, fortalt hun.
Tema Eiendom presenterte Meieriet på Lillehammer, en eldre fabrikkbygning som ble rehabilitert med stort fokus på å bevare eksisterende bygningsmasse. – Den beste beslutningen vi gjorde, var å velge rehabilitering fremfor nybygg. Bygget hadde mange gode egenskaper, både en fleksibel bygningskropp og gode bæresystemer. I tillegg var dette et bygg fra 50-tallet som veldig mange i nærområdet hadde et forhold til, fortalte prosjektleder Kristian Kraabøl.
Direktør for prosjektutvikling og marked, Dagfinn Lerberg, presenterte byggetrinn 2+3 i Parkgata-prosjektet sør for skysstasjonen i Gjøvik. Her skal det utvikles to nybygg som blant annet skal huse NAV og DNB, et prosjekt som omfatter 13.300 kvm og skal sertifiseres etter BREEAM Nor Excellent 6.0.
– Med et grovt anslag ser vi at Breeam-tilpasningene gir oss 4-6% økte byggekostnader i dette prosjektet. Men vi kan ikke ta oss råd til å planlegge uten Breeam, vi må være attraktive for leietakere 10-15 år frem i tid. Selv om Breeam og andre sertifiseringer ikke er et krav enda, så har de fleste leietakere klare preferanser, ofte nedfelt i leietakernes egne bærekraftsstrategier, sa Lerberg.
I løpet av møtet var vi innom både ombrukskartlegging, arealeffektivitet, materialvalg, energiløsninger og avfallshåndtering. Og merket oss de avsluttende ordene til bærekraftsansvarlig: – Når vi jobber med bærekraft, får det ringvirkninger i hele verdikjeden. Fordi vi stiller klare krav og utfordrer våre leverandører på både ombruk og andre løsninger, sa hun.