Stor deltakelse på fagmøte om klima i byggebransjen

75 personer fra byggenæringen i Innlandet møtte frem på fagsamlingen om klima og bærekraft i Hamar i slutten av oktober. Foto Christopher McCormick

Hvordan kan utbygger etterspørre klima og bærekraft i anskaffelser, og hva må lokale aktører gjøre for å henge med i konkurransen? Det var bakteppet da 75 aktører fra byggebransjen i Innlandet var samlet på Hamar den 29. oktober.

Samarbeid og dialog vil bli viktigere etter hvert som kravene til bærekraft i byggeprosjekter blir mer omfattende. Når prosjekt Klimavennlige bygg Innlandet har hatt møter og samlinger med aktørene i bransjen, har gjengangeren vært at «vi trenger en møteplass». For å diskutere løsninger, muligheter og risiko, og dele gode og dårlige erfaringer.

Derfor tok prosjektet initiativ til denne første fagsamlingen under overskriften «Fremtidens byggenæring i Innlandet». På agendaen sto kunnskapsformidling og deling fra prosesser og byggeprosjekter.

Omveltning i byggebransjen

Byggebransjen står for 40% av klimautslippene på verdensbasis og i overkant av 20% på landsbasis, så vi vet alle hvorfor utslippene må ned. Likevel er det fortsatt mange ubesvarte spørsmål om hvordan, hva, hvem og når. Eivind Selvig fra Civitas og prosjekt Klimavennlige bygg Innlandet tegnet et bilde av alle ambisjoner og krav som bransjen må oppfylle fremover. En god blanding av forventet og planlagt skjerping av krav i EU-regelverk og norsk regelverk.

For å møte kravene trenger man blant annet metoder, kunnskap, tverrfaglig samarbeid, utvikling og utprøving av nye produkter og løsninger. Leverandører må dokumentere klima- og miljøegenskaper til sine produkter og leveranser. Offentlige anskaffelser vil stille krav eller invitere til konkurranse om de beste leveransene.

– Vi står ovenfor et paradigmeskifte i hele byggebransjen. Ombruk av bygg, bygningsdeler og materialer vil bli den nye normalen. Vi må se på byggene som en materialressurs, både når vi rehabiliterer, bygger om til andre bruksområder og når vi demonterer hele bygg. Vi må med andre ord tenke sirkulært i hele prosessen, gjennom byggets levetid og finne løsninger som forlenger levetiden. Vi kan lære mye av å gå tilbake og se hva og hvordan man gjorde med laftede hus, det er glimrende eksempler på sirkulære løsninger med lang levetid, de er demonterbare, flyttbare og ombrukbare, sa Selvig.

Veileder for klimagassreduksjoner i bygg

Når regelverk og metoder stadig er i endring, kan det være vanskelig å vite hvilke tiltak man skal prioritere å sette i gang med. Entreprenørforeningen bygg og anlegg (EBA) anbefaler å starte med det som koster minst, men har stor klimaeffekt, noe som er beskrevet i EBA sine veiledere:

Veileder for klimagassreduksjoner – formålsbygg

Veileder for klimagassreduksjoner - boligblokker

Marianne Åvik Bråten er leder for bygg og bolig i EBA og ga oss en innføring i hvordan veilederne kan benyttes som verktøy i planlegging av et bygg. Del 1 beskriver noen grunnprinsipper av stor betydning for klimagassutslippene som er felles for alle prosjekter. Del 2 handler om materialbruken i et byggeprosjekt og tar for seg de mest kostnadseffektive tiltakene vurdert opp mot mulig CO2-reduksjon ved valg av løsninger.

– Ved å gå gjennom veilederen og vurdere bygningsdelene, ser du hvordan du bør vurdere utskifting av materialer for å redusere utslipp. Dette er en forenkling og kan ikke benyttes som en plukkliste, men det setter i gang de små grå når vi skal jobbe med prosjekter, forklarte Bråten.

Samtidig bemerket hun at det er viktig å se det store bildet. – Noen tomter skal man kanskje ikke bygge på. Og vi må bygge varige bygg som står seg for fremtiden og klimaendringene vi står ovenfor, blant annet med vanntette kjellere. Samtidig må vi bygge inn endringsdyktighet slik at vi kan tilpasse byggene og bruke dem til andre formål senere. Det er mange valg å ta, og tidlig involvering av utførende entreprenør vil ofte være viktig, påpekte hun. 

Som et resultat av stadig flere og bedre produkter på markedet, er EBA i gang med å oppdatere veilederen med nye CO2-verdier. Den nye utgaven er planlagt lansert før jul.

Erfaringer med klimakutt i byggeprosjekter

Prosjekteringsleder Kjetil Kjærnes presenterte prosjektet «Stasjonsveien 7-9» hvor Syljuåsen har vært både byggherre og entreprenør. Bakgrunnen var en litt annerledes utlysning fra Løten kommune hvor bestillingen var et bygg som kunne huse et legesenter i Løten sentrum, mot at kommunen stilte med en langsiktig leieavtale.

– Når man er utbygger, er forventet eiendomsverdi i fremtiden av stor betydning. Derfor fikk vi en klar anbefaling om å Breeam-sertifisere i dette prosjektet. Men slike sertifiseringer er kostbare og det brukes store summer innleide konsulenter. Er det på denne måten vi får mest miljø for pengene? spurte Kjærnes.

Kjærnes løftet også frem noen praktiske erfaringer med vekting av klima i offentlige anskaffelser. – Det er fullt mulig å vektlegge miljø ved å stille krav i kravspesifikasjonen, og ikke i anskaffelseskriteriene. Så tenker vi at miljømålene bør knyttes direkte opp mot CO2-utslipp i stedet for å angi eksakt byggemetode. Kan vi ha konkurranser på prosentvis reduksjon av klimagassutslipp, slik at det vi får til ut over minstekravet vil gi noen fordeler? sa han.

Offentlige anskaffelser: Aktørdialog er viktig

Regelen om 30% vekting av klima i offentlige anskaffelser ble innført 1. januar 2024. Hvordan rigger man disse anbudene for å størst mulig miljøeffekt samtidig som man sikrer at lokale og regionale tilbydere kan delta i konkurransen? Vi inviterte kommunene Hamar og Alvdal til å si litt om sine erfaringer.

Hamar kommune fortalte om erfaringer fra sin markedsdialog med bygg- og anleggsentreprenører og Maskinentreprenørenes forbund (MEF). – Vi ønsket å få svar på noen viktige spørsmål; hvor mener markedet at det er mest miljøgevinst å hente, og hva tenker de om våre forslag til miljø- og klimakrav, fortalte Östgård, bærekraftingeniør i Hamar kommune.

I prosessen ble tildelingskriteriene fra DFØ sin veileder brukt som bakteppe. – Noen av erfaringene vi gjorde, er at markedet i Innlandet er modent for fossilfrie (ikke utslippsfrie) bygge- og anleggsplasser, og at mange er opptatt av transport, materialbruk og gjenbruk av masser, forklarte hun. Planen er å videreføre markedsdialogen, blant annet med avfallsaktørene.

I Alvdal har regional innkjøpsrådgiver Hanne Maageng Olsen engasjert seg i tidligfase av planlegging for nye omsorgsboliger, hvor man ønsker å bruke klimavennlige materialer og samtidig bygge lokal kompetanse. – Forankringen er veldig viktig, og vi har fått vedtak i kommunestyret om at vi skal gå videre med «grønt bygg» og at vi skal se videre på mulige entrepriseformer, innledet hun.

I oktober inviterte kommunen til et dialogmøte med leverandørene. Ett av mange innspill, var at man ikke må stille for høye krav til antall referanseprosjekter, hvis man ønsker at lokale entreprenører skal delta i konkurransen. – Deltagerne var veldig positive til en slik dialog, og kommunen fikk gode innspill til videre arbeid sa Maageng Olsen.

Ønsker en fast møteplass

Fagsamlingen ble avrundet med en Menti-undersøkelse om nytteverdi og hvilke tanker aktørene har om å etablere en fast møteplass for «Fremtidens byggenæring i Innlandet». Oppsummert var de fleste veldig positive, både til form og faglig innhold. Et overveiende flertall ønsker seg to slike møteplasser i året, og gjerne mer tid til å mingle.

Prosjekt Klimavennlige bygg Innlandet følger opp innspillene i samarbeid med aktørene som deltok i planlegging av fagsamlingen; EBA Innlandet, Arkitektforeningen Hedmark og Oppland, Innlandet fylkeskommune, Hamar kommune, Østlandet Gjenvinning og Tema Eiendom.

Innlederne på samlingen, fra venstre: Hanne Maageng Olsen (Nord-Østerdal kommunene), Mari Blokhus Nordtun (Norwegian Wood Cluster), Marianne Åvik Bråten (EBA), Eivind Selvig (Civitas), Kjetil Kjærnes (Syljuåsen), Idun Östgård og Lise Dufset Urset (Hamar kommune). Foto Berit Sanness

Prosjekt Klimavennlige bygg Innlandet

Målet med prosjektet er å få fart på omstillingen til å bygge mer klimavennlig i regionen. Klimavennlig materialbruk står sentralt i prosjektet, og det formidles kunnskap om blant annet klimagassberegninger/-budsjett, sertifiseringsordninger, entrepriseformer, rehabilitering og ombruk.

Varighet: Februar 2023-februar 2026

Målgruppe: Alle aktører som bestiller eller leverer tjenester/produkter til bygg i Innlandet

Ledes av: Norwegian Wood Cluster, Civitas og Norconsult

Finansiert av: Innlandet fylkeskommune og Innovasjon Norge. Statsforvalteren støtter prosjektet.

Les mer og meld deg på nyhetsbrev: www.klimavennligebygg.no