Stolte av vårt første bachelor-prosjekt

Fra befaring på byggeplass hos BoligPartner Trehusene AS i Skarnes: Fra venstre Erling Kroken Biserød, Knut Hafskjold (Boligpartner, Trehusene), Petter Markhus, Tobias Ohna Harjo, Sivert Christoffer Skålin, og Sarujan Piranavarupan. Foto *Federica Mudu*

Hva må til for at trebaserte plater skal bli førstevalget når man installerer vannbåren varme? Utfordringen ble presentert for byggingeniør-studentene ved NTNU Gjøvik i fjor, og fem av dem valgte å skrive sin bachelor om temaet. Studentene ble fulgt opp av flere bedrifter, og samarbeidsmodellen viste seg å være nøkkelen til suksess.

Ideen oppsto i samarbeidsprosjekt

Arkitekt Jørn Reiner i Kontur arkitekter på Gjøvik har jobbet i flere byggeprosjekter der trebaserte plater benyttes til vannbåren varme, og har sett monteringen ofte gir utfordringer på byggeplass. Denne problemstillingen løftet han inn i prosjektet SirkTRE for litt over et år siden.

I SirkTRE-prosjektet deltar både Hunton fiber, Forestia, NTNU og Norwegian Wood Cluster, og her oppsto ideen om en bachelor om vannbåren varme i treplater.

Oppdraget lød som følger: I dag er det slik at vannbåren varme ofte støpes i betong, mens trebaserte plater fortsatt benyttes i mindre grad. Hvorfor er det slik, og hva kan vi gjøre for at trebaserte plater skal bli førstevalg når man installerer vannbåren varme?

Federica Mudu i Norwegian Wood Cluster ble utpekt som prosjektleder og fikk i oppdrag å selge inn bachelor-oppgaven, i samarbeid med Hunton fiber og Forestia.

Tilrettelegging for studentene og bedriftene

Studentene fra NTNU fikk tilrettelagt et opplegg med fabrikkomvisninger, befaringer på byggeplass og samlinger der de kunne møte bedriftene og diskutere problemstillingen.

Teknisk sjef Thomas Løkken i Hunton forteller at de har hatt både bachelor- og masteroppgaver tidligere. – Men dette er første gang jeg møter studentene i prosessen, og det har vært en nøkkel til suksess. Her har prosjektleder spilt en viktig rolle, ved å være et nav i kommunikasjonen, sier han.

Dette bekrefter Petter Markhus, en av de fire studentene som deltok i bachelor-arbeidet. Markhus har bakgrunn som tømrer, og sammen med studiekollega Erling Kroken Biserød ønsket han en bachelor som ga muligheten til å komme ut på byggeplass. – Av de oppgavene vi fikk tilbud om, var det kun dette prosjektet som stilte med så mye ressurser og et bredt fagmiljø, og mulighet til å kommunisere med andre i byggfagmiljøet, sier han.

Både produktsjef ved Forestia, Christian Sørlie og prosjektleder Federica Mudu trekker frem at samarbeidet med studentene har vært givende. – De har friske tanker og ser nye muligheter. Det var morsomt å se dem ute på byggeplass, de er nysgjerrige og har et åpent sinn, fordi de ikke har erfaringer som gir dem begrensninger, sier Mudu.

Resultater og veien videre

De to bachelor-oppgavene foreslår flere veier til målet. Prefabrikasjon med ferdig fres vil være en løsning, men kan by på problemer hvis de bærende konstruksjonene har dårlig presisjon. Veiledning er en annen løsning, da det kan se ut som mange velger å støpe i avrettingsmasse fordi det er denne metoden man kjenner best fra før. Ulike insentiver til å velge tre, og ikke minst utvikling av helt nye trebaserte produkter til formålet kan også være en vei å gå.

Begge bacheloroppgaver peker på at kommunikasjon mellom aktører for å utvikle nye produkter er viktig, og at vi trenger samarbeid mellom industri og forskning. Det kan være med på å øke effektiviseringen i hele byggeprosessen.

– Disse oppgavene vil helt klart ha nytteverdi for oss. Studentene kom også opp med noen nye perspektiver som vi ikke har tenkt på. En av utfordringene med nedstøpte systemer er ombruk, det er vanskelig å gjenbruke. Dette er en problematikk som vi ikke har med plater. Disse produktene er sirkulære, sa studentene. Vi hadde ikke tidligere tenkt tanken på at dette er vesentlig, sier Løkken.

Forestia har lansert et nytt produkt i år, en vendeplate til termogulvet. – Jeg tror ikke denne ideen hadde kommet opp hvis vi ikke hadde deltatt i prosjektet. Når vi har et slikt samarbeid med samlinger og diskusjoner rundt produkter, så bidrar det til produktutvikling, sier Christian Sørlie.

Fakta om SirkTRE

SirkTRE er et treårig prosjekt (2022-24) som skal sørge for at retur-tre ombrukes i byggeprosjekter og benyttes som råstoff i treindustrien. Herunder ligger arbeidspakken SirkPLATE, eid av Hunton Fiber og Forestia, og det var her bachelor-oppgaven ble gjennomført.

SirkTRE er finansiert gjennom Grønn plattform, og målet med prosjektet er å nytte 250 000 m3 (100 000 tonn) returtre innen 2024 og 1 mill. m3 innen 2030. NWC var fødselshjelper for prosjektet, og er i dag én av nærmere 30 partnere.

Mer om SirkTRE